Oslo krets: Paneldebatt om overvåkning

Også i år brukte kretsen kort tid på selve årsmøtet, og mye tid på debatt og mingling. Nordens største advokatkrets klarer imidlertid ikke å trekke medlemmene.

Pål Behrens går av som kretsleder etter fire år. – En viktig sak for det nye kretsstyret fremover er domstolstrukturen, sa Behrens, som de siste årene har besøkt kolleger i Sverige, Danmark og Finland med sitt kretsstyre, blant annet for å se hvordan deres domstolstruktur er.

Marthe Svarstad Brodtkorp ble ny leder av kretsen, mens Bendik Falch-Koslung ble ny nestleder. Valgkomiteens leder Axel Øwre avslørte at han hadde intervjuet flere lederkandidater før komiteen kom med sitt forslag. Det er et stort ansvar Svarstad Brodtkorp nå tar på seg. Kretsen er svært aktiv, med 20 kurs i året og ellers stor aktivitet på mange områder.

Oslo krets sin ærespris gikk i år til Gatejuristen. – Av vesentlig betydning for denne sårbare gruppens rettssikkerhet, og et arbeid som er med på å øke advokatenes anseelse, konkluderte Live Wilhelmsen Lindholm, som hadde fått i oppdrag å dele ut prisen.

Skremmende overvåking

Ketil Lund, Bjørn Erik Thon, Aase Sigmond og Morten Eriksen var invitert for å diskutere overvåkingsproblematikken. Heller ikke påtalemyndighetens Morten Eriksen var tilsynelatende noen ivrig tilhenger av overvåking, så noen heftig debatt ble det ikke, selv om publikum fikk servert en rekke gode sitater. Særlig Ketil Lund, i sin tid leder av Lund-kommisjonen, var klar i sin tale.

– Sammenliknet med tiden før årtusenskiftet har det vært et paradigmeskifte. Området for bruk av inngripende metoder er blitt mye større. Mange nye metoder er innført. Etter 2005 kan de brukes også når det er grunn til å tro at noen forbereder en straffbar handling – samtidig er mange tidligere straffrie forberedelseshandlinger gjort straffbare, ikke for å straffe, men for å kunne overvåke på et enda tidligere tidspunkt. Ganske trivielle daglige handlinger gjort i ond hensikt er i dag straffbare.

- Utviklingen er akselererende, importert fra ganske andre og repressive rettskulturer, og styres av aggressive interesser. Om dette fortsetter, vil demokratiet som vi kjenner det, ikke overleve. Under den tid Lund-kommisjonen undersøkte, var det bare noen få, kommunister og ml-ere, som ble marginalisert gjennom overvåkingens mistenkeliggjøring.

- I dag er det en svær gruppe innvandrere som oppfatter seg mistenkeliggjort. Demokratiet er ikke først og fremst avhengig av slike som oss, som bare er opptatt av brød og sirkus, av materielle goder og adspredelser. Demokratiet er avhengig av de som er annerledes, dem med andre verdier enn flertallet, av engasjerte som går mot strømmen, av avvikere og utgrupper, sa Lund.

Bekymret for avkjøling

Bjørn Erik Thon i Datatilsynet er for tiden mest bekymret for den «avkjølende effekt», altså om myndighetenes overvåking endrer måten folk kommuniserer på. En undersøkelse tilsynet har fått gjort, viser at det nå er 12 % av befolkningen som legger bånd på seg når de kommuniserer elektronisk. Folk som lever i den lovlige randsonen i samfunnet, når det gjelder politisk oppfatning eller seksuell legning, må beskyttes, mente Thon.

– 22. juli-kommisjonen ropte ikke på lovendringer. De pekte på ressurser som ikke fant hverandre og dårlig ledelse. Hva fikk vi etter 22. juli? Jo, lovendringer. Nå vil PST gå enda lengre, og ha rett til å installere spionprogramvare på private PCer. Statene samarbeider på en måte som gjør at de nasjonale rammene smuldrer opp. Svensk sikkerhetstjeneste kan overvåke norske borgere på en måte som ikke norsk PST kan, og norsk PST kan overvåke svenske borgere på en måte som svensk sikkerhetstjeneste ikke kan. Så kan man bytte den informasjonen mellom sikkerhetstjenestene. Datatilsynet vil ha en kommisjon som ser på all lovgivning som er innført etter 2000, og fjerne alle de virkemidlene som politiet ikke har brukt. Det er nemlig mange, sa Thon.

Det er mange år siden den «nedkjølende effekt» fikk konsekvenser for hvordan førstestatsadvokat Morten Eriksen kommuniserer digitalt. Han har i mange år lagt til grunn at hans telefon og e-post ikke er privat. Ikke er han så bekymret for datalagringsdirektivet eller PST heller. Her vil mange argusøyne følge med, var hans konklusjon. Det han var bekymret for, var vanlige folks mulighet til å overvåke naboen.

Skrekkslagen over teknologiutviklingen

– Teknologiutviklingen har forlengs gått fra å gjøre meg bekymret, til å gjøre meg skrekkslagen. Utfordringen er hva som skjer i de private hjem. Alle kan enkelt og billig få tak i utstyr for å overvåke hvem de vil, sa Eriksen som forsvarte statens egen overvåking.

– Det er et kjempepress på politikere og de ansvarlige for å hindre neste angrep. Dilemmaet er at man ikke kan gjøre et kirurgisk snitt og la alle de uskyldige gå fri, sa Eriksen.

Aase Sigmond satt i politimetodeutvalget der PST fikk utvidede rammer for overvåking. Hun var i mindretall i dette utvalget, og har som en av seks faste forsvarere i kommunikasjonskontrollsaker i Oslo mye erfaring med konsekvensene av de vide rammene politiet nå har.

– Etter 22. juli ser jeg at politiet har fått et mye sterkere gehør for å overvåke i stor grad. Staten sitter nå med en enorm informasjonsdatabase om hver enkelt av oss. Det synes jeg er skummelt. Klientene mine er derimot ofte begeistret over at det nå finnes overvåkningskamera «over alt», med billedbevis som kan tale til deres fordel. For å beskytte de uskyldige mener jeg mistankekravet bør endres, i alle fall fra «grunn til å mistenke» til «skjellig grunn til mistanke», sa Aase Sigmond.