Flere presseorganisasjoner reagerer på Oslo tingretts håndtering av medieomtale.
Flere presseorganisasjoner reagerer på Oslo tingretts håndtering av medieomtale.

Redaktørforeningen mener Oslo tingrett driver kollektiv avstraffelse av pressen

Reaksjonen kommer etter at retten besluttet delvis lukkede dører på bakgrunn av én nettavis' dekning av en straffesak, hvor tiltalte ble omtalt med fornavn og alder. – Det ble problematisk for forberedelsene og skapte mye støy, forteller forsvarer Sugin Varatharajan som begjærte lukkingen.

Publisert Sist oppdatert

Redaktørforeningen er kritisk til at Oslo tingrett nylig valgte delvis å lukke dørene til en straffesak for å hindre medieomtale, skriver fagbladet Journalisten.

Kjennelsen kom etter at nettstedet Document i flere nyhetsartikler hadde omtalt tiltalte i straffesaker med fornavn og alder. I den aktuelle saken, som omhandler brudd på våpenloven og hvor tiltalte er mindreårig, skal forsvarer Sugin Varatharajan ha begjært lukkede dører på bakgrunn av nettopp Documents dekning.

– Det retten gjør i denne saken er å bedrive kollektiv avstraffelse av redaktørstyrte medier generelt i forkant, fordi de ikke har tillit til at mediene vil overholde et referatforbud. Det er meget spesielt og svært problematisk. Jeg kan ikke huske å ha vært borti noe lignende før, skriver generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, til Journalisten.

– Skapte støy

– Jeg ble kontaktet av familien som reagerte på at deres sønn ble omtalt med navn og alder i forkant av at saken skulle gå for retten. Gjengivelsen i artikkelen syntes å forhåndsdømme han, og den la til grunn et faktum som ikke var bevist, i tillegg til at den gjorde det lett for allmennheten å identifisere gutten, forteller tiltaltes forsvarer, Rogstad-advokat Sugin Varatharajan, til Advokatbladet.

– Dette ble problematisk for forberedelsene og skapte mye støy. Jeg synes rettens konklusjon var grundig og nyansert, og det tror jeg tiltalte og hans verge satte pris på.

Sugin Varatharajan.
Sugin Varatharajan.

I utgangspunktet er det gode grunner som taler for at straffesaker skal være offentlige. Det er det bred enighet om og vi bestrider ikke det, understreker Varatharajan. Han påpeker samtidig at Document ikke kun har omtalt hans klient med fornavn og alder, men også andre tiltalte.

– Det kan tyde på at de ikke ønsker å føye seg etter presseetiske prinsipper, noe som vil kunne gå utover sakenes opplysning dersom tiltalte vegrer seg for å forklare seg med pressen til stede, mener Varatharajan.

– Vi vil klage Document inn for Pressens faglige utvalg (PFU), men tror ikke det vil ha noen reelle konsekvenser for nettavisen.

– Prinsipielle problemer

Aktor i saken, politiadvokat Helle Brabrand, var uenig med forsvarer i at saken skulle lukkes for mediene, men mente samtidig at Document kunne nektes adgang. Retten kom til at pressen kunne være til stede under deler av hovedforhandlingen, men med referatforbud.

Documents identifiseringspraksis, samt tilhørende kommentarfelt, gjorde at retten mente det var grunn til å tro at nettstedet ikke ville respektere Vær varsom-plakaten i sin videre dekning.

«Retten har derimot ikke holdepunkt for å konstatere med sikkerhet at Document ikke vil rette seg etter rettens eventuelle pålegg om referatforbud eller hemmelighold», skriver tingrettsdommer Åsa Gjesdal Bech i kjennelsen.

En utestengelse vil ikke hindre nettstedet fra å dekke saken, påpeker Bech.

Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening har i etterkant av kjennelsen sendt en uttalelse til retten.

«Det har åpenbart noen prinsipielle problemer ved seg dersom representanter for myndighetene, påtalemyndighet og domstoler, skal skille mellom hvilke medier, som ellers oppfyller samme kriterier, som skal få følge en hovedforhandling og hvem som ikke skal få anledning» , skriver presseorganisasjonene.

Powered by Labrador CMS