- Rosverdig, sier justisminister Odd Einar Dørum om Advokatforeningens opptreden og endringsvilje. Det var nok lurt av advokatstanden å gjøre noen nye veivalg. Ellers hadde norsk politikks svar på Fantomet slått til. For som han sa i Stortingets spontane spørretime om soningskøene i oktober: ”Jeg er hard mot de harde, soft mot de softe og snill mot de snille. Og det vet vel alle.”
Da NTB siterte statsråden på dette og kalte ham politikkens Fantomet, var byråets utsendte kanskje ikke klar over at Dørum er en meget ivrig fan av denne evige tegneseriehelten. Men det visste kanskje Advokatforeningens nye leder. At det er risikofylt å provosere med passivitet når vi har en justisminister som er hard mot de harde.
Det har åpenbart falt i smak hos statsråden det leder Anders Ryssdal og de øvrige i Hovedstyret har vist av initiativ og handlekraft i høst. Ryssdal hadde nok helt rett da han forklarte representantskapet at foreningen i realiteten hadde valget mellom rask handling eller å la andre bestemme.
Spillerom
- Advokatforeningens opptreden viser sterk vilje til å ta kritikk på alvor. Denne viljen danner et grunnlag både for gode løsninger for samfunnet og gode løsninger for advokatstanden. Jeg har hatt to skikkelig gode møter med Ryssdal og også møtt ham i debatter. Det er ingen grunn til å betvile at både Ryssdal og hans forgjenger Helge Aarseth har vært selvkritiske på medlemmenes vegne og konstruktive, sier Odd Einar Dørum til Advokatbladet.
- Selv har jeg gitt dem et ryddig spillerom til å finne ut av hva som er rett og galt. Det er mange emner i den etiske debatten om advokatrollen. Min linje har hele tiden vært å la denne debatten gå fremfor å gripe inn med reguleringstiltak. Å la debatten gå, har vært et gode. Justisdepartementet tok et viktig initiativ da vi arrangerte et åpent seminar om advokatetikk i 2003. Dette seminaret var mitt bidrag til prosessen. I den åpne diskusjonen om hvordan Advokatforeningen kan møte kritikk på en god måte, kom det frem et bakteppe. Prosessen etter seminaret har nå gitt konkrete resultater i form av utspill og initiativ fra advokatene selv. Det er bra.
- Gode vedtak, med andre ord?
- Når advokatenes hovedstyre sier at man selvsagt vil innføre krav om skriftlig oppdragsbekreftelse, så er jo det veldig positivt for alle som trenger advokattjenester. Når det vedtas å opprette en advokatportal på nettet for å bli mer forbrukervennlig, er det et uttrykk for åpenhet. Advokater har jo så mange ulike typer oppdrag, portalen skal hjelpe publikum som trenger juridisk assistanse.
Etikkarbeidet videreføres. Det er allerede gjort mye. Ikke minst er det bra at disiplinærklager som ender med reaksjon for brudd på god advokatskikk skal offentliggjøres med navn på advokater som har forsømt seg. Her har foreningen vært i en veldig aktiv dialog med oss. Vi har fulgt opp. Saken gikk nylig gjennom statsråd, og den nye praksisen trer i kraft 1. januar. Dette er bra, sier justisministeren.
- Advokatforeningen tok initiativet selv.
Når det gjelder foreningens forslag om å oppheve prosessmonopolet, så skal Dørum og hans folk vurdere grundig hva som taler for og mot. Uansett er dette et sterkt signal om endringsvilje fra advokathold, synes han. NOU-utvalget ”Rett til rett” ble nedsatt av den forrige justisministeren, Hanne Harlem, for å undersøke og bedre konkurranseforholdene i advokatbransjen. Advokatforeningen var som kjent mot hele Hope-utvalget fordi utgangspunktet var å fremme konkurranse. Foreningens to representanter i utvalget var uenige med de andre om det aller meste.
- Nå vil Hovedstyret oppheve monopolet og slippe andre til. Advokatene vil konkurrere på kvalitet. Det er vel også bra?
- Jeg er ikke ferdigtenkt på dette. Det er et utspill, og da er det min plikt som statsråd å gå skikkelig og grundig inn i saken. Det er viktig å understreke at advokatenes prosessmonopol ikke bare er til for å beskytte advokatenes hegemoni. Det er også til for at domstolene skal vite hvem de møter, og det er selvsagt til for å beskytte klienter. Klientene må ha tilfredsstillende representasjon i retten.
Dessuten vil departementet finne ut av hva man gjør i de andre nordiske landene. Vi liker å si at det eksisterer et rettsfellesskap i Norden. Foreløpig vil jeg ikke si mer om dette enn at Advokatforeningens endringsvillighet er rosverdig, sier Dørum.
En norsk modell
Justisministeren er ikke overrasket av at Advokatforeningen nå har mobilisert endringsvilje som resulterer i ganske drastiske nye grep for advokatstanden.
- Nei, ethvert offentlig ordskifte som går over tid og har tyngde vil alltid gjøre inntrykk. Slike prosesser fører alltid frem til noe. Mediene bidrar også til forandringer. Samfunnsdebatten om advokatrollen og advokatetikk har brakt frem mange saklige utfordringer. Debattene er åpne og direkte. Jeg føler at foreningen prøver å holde standarder. Samtidig ønsker den at myndighetene skal holde sine standarder.
Foreningen tar konsekvensen av at advokatyrket er et fritt og liberalt yrke. Da må man ta ansvaret som følger med friheten. Det gjør Advokatforeningen. Den tør å ta fatt i problemer og finne løsningene. Det dreier seg om et selvpålagt forbedringsarbeid, og det er bra, understreker Dørum.
- Hva ville du ha gjort hvis foreningen ikke kom av seg selv?
- Mitt svar her er tørt. Jeg ville vært nødt til å gjøre en rekke ting i form av reguleringer. Men offentlige reguleringer av en virksomhet blir ofte langt svakere enn frivillige tiltak. Frivillighet kombinert med samspill med myndighetene fører frem. Jeg kaller dette en norsk modell, sier statsråden høytidelig.
Er det da også en norsk modell at domstolene skal gå med overskudd? Advokatforeningens leder kaller det skatt på rettssikkerhet når rettsgebyrene og tinglysningsgebyrene langt overskrider utgiftene.
- Det er ikke riktig! Dørum viser sin politiske reaksjonsevne.
- Ryssdal har det fra dommerstandens eget blad, ”Rett på sak”. 50 millioner kroner i overskudd siste år er altså feil?
- Vi har gått gjennom det i departementet, og regnestykket stemmer ikke. Domstolene går ikke med overskudd selv om man regner inn tinglysnings- og namsmannsgebyrene. Da må man nemlig også ta med utgiftene til disse virksomhetene, og vi får et underskudd på omkring 35 millioner kroner.
Tinglysningen står for den vesentligste andelen av domstolenes gebyrinntekter, men skal nå tas ut av domstolene fordi tinglysning ikke anses for å være en del av domstolenes kjernevirksomhet.
Og ser man på de sivile sakene isolert, så er underskuddet over 700 millioner kroner. Tar man i tillegg med det offentliges utgifter ved å sikre borgerne advokatbistand i retten, blir ”underskuddet” over en halv milliard. Da blir det lite treffende å betegne gebyrene som en skatt på rettssikkerhet.
Temposterk minister
Odd Einar Dørum er blitt 61 år gammel, men er kjapp som få. Et arbeidsjern som starter dagen tidlig. Når han begynner å sende e-post til sine medarbeidere klokken åtte, har han fått med seg det meste av nyhetsbildet. Hans forgjenger var småbarnsmor og prioriterte slik at morgenstunden i departementet ikke var like hesblesende. Det året han var justisminister i Bondevik I, hadde han en ung jurist som politisk rådgiver. Hun lærte hva høyt arbeidstempo kan være!
Sjefens arbeidsdager er visst ikke blitt kortere i Bondevik II, har vi forstått.
- Men jeg har respekt for at andre tar andre valg enn mine. Jeg har helt bevisst valgt en småbarnsmor som en av mine rådgivere. Det er en sunn påminnelse om at det skal være respekt for småbarnsforeldre i departementet.
Denne statsråden tenker visst på alt. Men at det er hektisk rundt ham, det bestrider han faktisk ikke.
Dørums utdannelse og yrkesbakgrunn bryter med sedvanen om at en justisminister bør være jurist. Dørum tok historie mellomfag etter realartium på Trondheim katedralskole i 1962. Så tok han sosialskolen og fikk realkompetanse som høyskolelektor i sosialt arbeid. Venstrepolitikeren fra Sør-Trøndelag kom inn på Stortinget i 1977 og har som kjent vært litt ut og inn siden som følge av Venstres problematiske forhold til sperregrensen.
Nå har han permisjon fra sin stilling som helse- og sosialfaglig konsulent i stiftelsen Kirkens bymisjon.
- Med sterk tilknytning til Kirkens bymisjon kan du vel forstå advokatenes hoderisting til at pro bono-arbeid er momspliktig gratisarbeid?
- Permisjonen fra bymisjonen er ikke relevant for mine politiske roller. Jeg vil understreke at ideell innsats, og selvsagt også advokaters ideelle innsats, er svært positiv. Det pågår drøftinger om hvor langt pro bono-grensen kan strekkes. Etter en høringsrunde bearbeides dette i Finansdepartementet, som har ansvaret for merverdiavgiften. Moms eller ikke moms er altså ikke mitt ansvarsområde.
Det jeg kan si til Advokatbladet er at jeg har en prinsipiell forståelse og respekt for pro bono-arbeid. Jeg mener at det er riktig å se dette i sammenheng med øvrig frivillig innsats i Norge. Avgrensningene er et dilemma, finansministerens dilemma. Jeg kan likevel si at jeg følger dette på min egen måte som regjeringsmedlem.
Jeg kan også signalisere at jeg ser på slik innsats som en del av helheten i arbeidet med å forbedre rettshjelptilbudet.
- Hvordan trives sosialarbeideren Dørum på et fagfelt som er preget av jurister og paragrafer?
- Jeg har det gøy! Gøy fordi jusen er normativ. Den legger opp til prosesser som skal føre til avveininger om hva som er rett og hva som er galt. Det er et privilegium å være sjef for så mange flinke folk som jeg.
Dessuten er det slik at Justisdepartementets arbeidsoppgaver berører hverdagslivet til svært mange samtidig som lovutviklingen er avgjørende for samfunnet. Kort sagt: Et svært spennende arbeidsområde i min rolle som statsråd på vegne av norske borgere.
Viktig lovforslag
Statsråden har for eksempel ansvaret for revisjonen av Tvistemålsloven. Tvistemålsutvalget, som ble ledet av nåværende høyesterettsjustitiarius Tore Schei, la frem sin innstilling for Dørum, som skrøt hemningsløst. Både av utvalgets åpenhet underveis med blant annet eget nettsted, og fordi de leverte før tiden.
- To år er gått. Skjer det noe snart?
- Ja, og det står faktisk i budsjettproposisjonen. Arbeidet pågår for fullt. Lovforslaget kommer tidlig på nyåret. Stortinget må deretter behandle saken. Det er mulig at en ny tvistemålslov dermed kan komme i 2006.
Dette er et viktig lovarbeid. Utvalget tok sikte på forenklinger for å gjøre systemet lettere å forstå for folk flest. Målet er å gjøre tingene billigere og raskere. Dette blir et viktig bidrag i debatten om rettskostnadene – et systemgrep for lavere priser gjennom enklere ordninger. Raskere, enklere og billigere ordninger er i tråd med ønskene fra advokathold. Vi møtes i dette, sier Odd Einar Dørum.
- Småkravprosesser, gruppesøksmål der flere kan opptre sammen og rettsmekling er viktige stikkord i dette lovarbeidet.
- Legges lovforslaget frem bitvis eller som en helhet?
- Det kommer som en helhet, om vi da ser bort fra voldgiftaspektene som allerede er tatt hånd om. Pakkens innhold må de mange utålmodige vente litt med å betrakte og diskutere.
- Bør ikke justisministeren snart få dommerne på banen i salærdebatten? Dommerne har jo ansvaret for rettssalen og for godkjennelse av salærer i rettssaker, de kan da vel ikke bare skrike opp om grådige advokater?
- Salærdebatten er en debatt med høyt trykk, og det er riktig at dommerstanden har et stort ansvar for salærene. Derfor har departementet hatt et fellesmøte med Dommeradministrasjonen, Dommerforeningen, Advokatforeningen, Riksadvokaten og Politiet til stede. Alle er enige om at vi ønsker oss mer dommerstyrte og mindre partsstyrte rettsprosesser. Det er bred enighet om at dette ikke vil gå ut over rettssikkerheten.
Jeg er overbevist om at det vil bli oppnådd forbedringer, men jeg tror ikke på forbedringer som følge av at folk skjelles ut. Slikt har aldri noe for seg. Samspill er nøkkelordet. Samspill og respekt for at alle aktører har viktige roller. Alle kan bli bedre.
Det har allerede skjedd noe, sier statsråden.
- Oslo tingrett har hatt et prosjekt gående i halvannet år, og det pågår lignende prosesser flere andre steder. Slike prosesser og prosjekter får imidlertid ikke de store overskriftene. Aktørene er enige om at det er en serie med små forbedringer som til sammen skal gi resultater som monner. Advokatforeningens deltakelse i denne rettspolitiske debatten og i alle andre rettspolitiske debatter er helt avgjørende for å oppnå forbedringer og gode resultater.
- Hvordan henter du deg inn når du har et så utpreget høyt arbeidstempo?
- Jeg gjør det ved å besøke venner, jeg leser, og jeg går turer, sier Dørum og ser på klokken for å vise at nå er vi på overtid. Han må videre til neste gjøremål.
Det er håp
Vi rekker akkurat ett spørsmål til.
Justisministeren, som også var vår første samferdselsminister uten sertifikat, er ikke bare tegneseriefan. Han er en av veldig få 60-åringer som kan absolutt alt om barnas store favoritt; ”Ringenes herre”. Han har sett og lest alt og har uttalt at han identifiserer seg mest med hobbittene.
Dørum er dessuten en mobil-nerd og kan ikke leve uten mobilen, blir vi fortalt. Han har en barnlig glede av ulike ringelyder. Han var veldig stolt av sin forrige mobiltelefon. Den hadde et lager av nasjonalsanger til avspilling på hans reiser. Han beklager at den nye ikke har denne egenskapen.
Han har tatt vare på sin barnetro. Han leser i Bibelen ved viktige livsbegivenheter og synes det er spennende at deler av den nå er kommet ut som tegneserie. Men han går helst i kirken for å høre Guds ord.
Da han skulle forberede sin tale ved sønnens bryllup i august, hentet Odd Einar Dørum inspirasjon i Paulus’ brev til efeserne, betrodde han Vårt Land. Det handler om at vi mennesker må kunne tale ut med hverandre og lære oss å legge ting til side. Det er kloke ord i forbindelse med bryllup, sa Dørum.
Kloke ord i politikken og i samfunnsdebatten også, muligens.
- Tror du det er mulig for advokatstanden å kvitte seg med det grådighetsstempelet som har rammet alle advokater?
- Ja, det tror jeg, og jeg mener at Advokatforeningen har lagt opp et riktig løp for å klare det. Lignende bidrag kommer når enkeltadvokater deltar i ærlig og åpent ordskifte om roller og advokatetikk.
