Sabler ned forslag om fast, lav sats på rettshjelp

Da Ap-regjeringen la frem forslag til ny forvaltningslov i april, var det særlig ett forslag som ble møtt med sterk kritikk fra Advokatforeningen og andre:

«Departementet kan ikke se at det er tilstrekkelige grunner til at parter som får sakskostnader dekket etter hjemmelen i forvaltningsloven skal få dekket advokatbistand til en høyere salærsats enn det som tilkjennes for å sikre nødvendig juridisk bistand etter disse andre ordningene», heter det i forslaget.

Dette fikk Advokatforeningen til å reagere. I et innlegg i Dagens Næringsliv skrev leder Siri Teigum og nestleder Kaare A. Shetelig at den som får medhold i en sak der staten har gjort en feil, bør få dekket det det koster å få rett.

- Bør ikke være slik at man må ta opp lån

Advokatforeningen mener det er oppsiktsvekkende at staten mener den skal slippe billig unna:

Mener at fellesskapet fortsatt må ta regningen når forvaltningen gjør feil

I den muntlige høringen om lovforslaget i Stortinget, sa Shetelig at dersom vi for alvor mener at dette skal være en rettsstat for alle, må vi sørge for at de som blir utsatt for feil, ikke må ta regningen selv. 

«Dersom for eksempel NAV ved en feil avslår en søknad, bør borgerne få dekket nødvendige utgifter til å rette opp feilen. Det bør ikke være slik at man må ta opp lån, bruke alle sparepengene, eller gi opp sine rettigheter bare fordi staten eller kommunen har gjort en feil», sa Shetelig.

- Tror færre advokater vil påta seg sakene

Advokat Ingrid Hunderi i Legalis deltok også i høringen, og viste til at begrunnelsen for dagens bestemmelse er at det er rimelig at det offentlige dekker kostnadene når det er forvaltningen som har gjort feil. 

- Forslaget innebærer at man går bort fra dette prinsippet. Dermed må det offentlige og private dele ansvaret for det offentliges feil. Dette strider med grunnleggende erstatningsrettslige prinsipper om skadevolders ansvar, sa hun.

Hun fryktet også at færre advokater vil påta seg denne type saker, dersom forslaget blir en realitet.

- Vår erfaring er at advokater kan tilby lav timepris eller ta stykkprissaker til offentlig sats nettopp fordi det finnes en mulighet for kostnadsdekning til markedspris dersom klager får medhold. Dette muliggjør spesialisert advokathjelp til ressurssvake grupper, sa hun i høringen.

1000 personer fikk advokathjelp

Aftenposten skrev i helgen at dokumenter fra Justis- og beredskapsdepartementet viser at i underkant av tusen personer trengte hjelp fra advokater etter å ha blitt utsatt for feil fra det offentlige i 2022. De betalte i snitt 2381 kroner pr. time i snitt. 

«Justisministeren hevdet at retten til å få dekket advokatkostnader er av «begrenset verdi» for folk med dårlig råd. Aftenpostens undersøkelser avdekket at departementet mangler dokumentasjon for påstanden», skriver avisen.

I dag skriver Aftenposten at forslaget kan bli stoppet i Stortinget.

Leder i justiskomiteen, Helge André Njåstad (Frp), sier at partiet kommer til å stemme imot forslaget.

«Hvis det offentlige trår feil, skal ikke regningen sendes til den som er rammet. Byråkratiet må selvfølgelig ta ansvar for egne feil. Vi står på folks side, ikke byråkratiets», sier han til avisen.

Også Høyre uttaler at de er imot forslaget, mens Venstres Ingvild Wetrhus Thorsvik kaller forslaget uansvarlig.

Ifølge Aftenposten, kommer verken Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, SV, Rødt, Venstre eller MDG til å støtte forslaget.

Shetelig: - Vil ramme de minst ressurssterke

På LinkedIn i dag kommenterer nestleder Kaare A. Shetelig saken:

«Når forvaltningen tar feil, bør fellesskapet dekke hele regningen. Regjeringen har i forslag til ny forvaltningslov § 69 annet ledd foreslått å begrense den private parts rett til å få dekket sine kostnader med å få rettet opp feilen. Dette er en begrensning som kanskje særlig vil ramme de minst ressurssterke i samfunnet», skriver Shetelig.

Justiskomiteens innstilling har frist den 27. mai, men fristen ble i dag forlenget til 3. juni.

- Ikke bare ubundet sats som er viktig

Advokat Geir Myhrvold i Advokatene Berg, Myhrvold & Nilsen i Sarpsborg sier til Advokatbladet at det er viktig at forvaltningsloven § 36 videreføres i ny § 69 om sakskostnader.

- Forvaltningsloven § 36 er en godt fungerende paragraf med viktige avklaringer fra både Høyesterett og Sivilombudet. Ombudet har også utgitt en veileder på området, forteller Myhrvold.

Veilederen finner du her.

Forvaltningsloven § 36 første ledd lyder:

«Når et vedtak blir endret til gunst for en part, skal han tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det.»

- Det er viktig at hele § 36 videreføres, slik at man også får med seg de skjønnsmessige endringene. Det er ikke bare at satsen skal være ubundet som er viktig, sier Myhrvold.

Ber komiteen se på nyansene i vilkårene

Justiskomiteen må se på nyansene i vilkårene før de bestemmer lovteksten, understreker han.

Han viser til følgende tekst i proposisjonen:

«Etter forslaget vil endret syn på vedtakets hensiktsmessighet ikke lenger gi rett til kostnadsdekning. I disse tilfellene er det ikke slik at vedtaket i utgangspunktet skulle ha hatt et annet innhold. Departementet mener, som utvalget, at begrunnelsen for sakskostnadsdekning i liten grad tilsier dekning av sakskostnader når vedtaket blir endret til et annet alternativ blant flere lovlige innenfor rammene av forvaltningsskjønnet. Det vises til utvalgets begrunnelse i utredningen punkt 29.7.1.2.»

Aftenposten fortalte i helgen om Mari Kristensen, som fikk dekket sine advokatkostnader da hun vant frem i en klage mot NAV.

- Den nye lovteksten ville trolig ført til at hun ikke ville fått dekket omkostningene, slik forslaget til § 69 første ledd lyder. Jeg antar at hennes sak ble endret ut fra et endret skjønn, som majoriteten av NAV- klagene dreier seg om, sier Myhrvold.