Helt frem til 1969 trykket Norsk Retstidende karakterene til alle uteksaminerte juridiske kandidater, forteller redaktør Nils Erik Lie.

Norsk Retstidende på papir er historie

Etter 180 år er papirutgaven av Norsk Retstidende lagt ned. Men tidsskriftet fortsetter i digital form, med nye eiere.

– Det er vemodig at en tidsalder er forbi, medgir Nils Erik Lie (73), som har vært redaktør av Norsk Retstidende siden 2012.

Rettighetene til tidsskriftet er nå overdratt fra Advokatforeningen til Lovdata. Lovdata overtar navnet Norsk Retstidende, mens Advokatforeningen beholder retten til de historiske versjonene frem til og med 2015-årgangen.

– I alle årene jeg har jobbet med jussen, så har Norsk Retstidende vært selve kilden. Man gikk til Retstidende i bokhyllen, og bladde i femårsregisteret for å se om man fant noe som kunne passe. Men det var før. Nå bruker også jeg Lovdata, jeg må innrømme det. Det er jo så mye raskere, sier Lie.

Den tidligere førstelagmannen i Borgarting lagmannsrett blir nå nettredaktør.

– Akkurat det synes jeg er litt morsomt. Abonnentene kan glede seg. Den elektroniske versjonen av Norsk Retstidende blir veldig bra, sier Lie.

Han er veldig spent på hvordan leserne vil ta imot den nye, elektroniske versjonen.

– Vi vil ikke lenger være bundet av å skulle gi ut 64 sider som nå, men kan komme ut med en gang vi har en passe mengde nye avgjørelser. Retstidende vil derfor komme ut hyppigere enn før, forteller Lie.

I snitt har Norsk Retstidende kommet ut med 29 hefter i året de siste fem årene.

Det siste par tiårene har opplaget til Norsk Retstidende sunket som en stein: Mens opplaget i 1996 var på nærmere fem tusen eksemplarer, var opplaget i fjor på bare 820.

Ifølge tall fra Advokatforeningen, har opplaget minsket med om lag ti prosent årlig. Fra å gi betydelige inntekter til Advokatforeningen fra 1997 til 2011, har bladet i de seneste årene gått med underskudd.

Den elektroniske versjonen av Norsk Retstidende skal, som papirversjonen, inneholde kortfattede sammendrag av «alt av interesse fra Høyesterett», som det heter på bladets forside, i tillegg til selve avgjørelsene. Sammendragene viser hva som har vært de sentrale faktiske og rettslige problemstillingene i hver enkelt sak, og hvordan disse er avgjort.

- Alt som behandles i avdeling, først og fremst dommer, men også kjennelser, og omtrent alt av begrunnede avgjørelser fra ankeutvalget, er med. Altså alt som kan tenkes å ha rettskildeverdi, sier Lie.

Som redaktør følger han Høyesteretts avgjørelser tettere enn de fleste, og har merket seg mange endringer over tid. For eksempel at dommene nå, i større grad enn før, står på egne ben.

– Før fikk man ikke alltid ordentlig grep på alle sider av saken ved bare å lese høyesterettsdommen. Derfor var det ofte nødvendig også å gjengi deler av underinstansenes avgjørelser. Dommene er uendelig mye grundigere nå. Faktum og relevante lovbestemmelser gjengis, og det sies gjerne litt generelt om rettstilstanden på det enkelte området. Tilnærmingen til konfliktsituasjonen i saken er bredere, og mer generell, samtidig som tilfanget av relevante rettskilder er et helt annet i dag enn for få tiår siden. De lengste dommene er store, intellektuelle arbeider, og til tider ganske imponerende, sier Lie.

Norsk Retstidende var Norges første, juridiske tidsskrift da det første gang kom ut i 1836.

Redaktør Nils Erik Lie har skrevet en «nekrolog» i den aller siste papirutgaven, som kom ut i begynnelsen av februar. Her er noen utdrag:

«Første årgang var «redigeret af Advocaterne ved Norges Høiesteret». Allerede året etter ble ansvaret overtatt av Høyesterett selv, med assessorene Lasson, Winther-Hjelm og Andresen som redaktører i tur og orden frem til 1870.

I 1871 ble Norsk Retstidende slått sammen med Den norske Sagførerforenings tidsskrift «Ugeblad for Lovkyndighed, Statistik og Statsøkonomi», som hadde inneholdt både domsreferater og juridiske avhandlinger. Foreningen ble utgiver, og redaksjonen ble overtatt av den unge høyesterettsadvokat Emil Stang, senere statsminister og høyesterettsassessor, som ble sittende i redaktørstolen frem til 1909.

I 1908 overtok Den norske Advokat- og Sagførerforening alle rettigheter til Norsk Retstidende, og sørget for en modernisering. Blant annet ble bladet fra da av satt med latinske - ikke gotiske - typer.

Høyesterettsadvokat Jens Michael Lund ble tilsatt som redaktør, og beholdt vervet til bladet gikk inn under annen verdenskrig. Redaktørvervet gikk videre til høyesterettsadvokatene Chr. L. Jensen, Trygve Norman og Hans Stenberg-Nilsen og fakultetsbibliotekar Pål A. Bertnes, inntil undertegnede overtok i 2012.

Foreningen kan være fornøyd med at den i over 100 år har sørget for at norske jurister har kunnet følge med på Høyesteretts avgjørelser», skriver Nils Erik Lie.

Faksimile fra lovdata. Du kan tegne et tretti dagers prøveabonnement på den elektroniske versjonen av Norsk Retstidende påhttps://lovdata.no/publikasjoner/retstidende

Rt-henvisning blir HR-nummer

«Den tradisjonelle Rt-henvisningen med år og sidetall erstattes av det allerede eksisterende HR-nummeret.

For saker før 2016 kan man selvsagt fortsatt bruke Rt-henvisningen, men fra og med 2016 vil HR-nummeret være den mest presise henvisningen til en høyesterettsavgjørelse.

Det finnes kun én sak for hvert nummer.

Den avsluttende bokstaven angir hva slags avgjørelse det er: HR-2016-106-A er en avdelingssak, HR-2016-76-U er en avgjørelse fra ankeutvalget. Et nummer som avsluttes med S er en storkammersak, og et nummer som avsluttes med P er en plenumsak».

Kilde: Lovdata

Powered by Labrador CMS