På 8.mars for tre år siden foreslo Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith å hedre Elise Sem med en egen gate i Oslo.
Foreløpig er ingen bygater oppkalt etter det kvinnelige forbildet, men Sem er i dag blant tolv kjente kvinner som skal minnes med nye blå historiske skilt rundt omkring i hovedstaden.
Kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) vil avduke det blå skiltet som hyller Kim Friele tirsdag 8.mars klokka 13 i Haakon Tveters vei 12 på Skøyenåsen, der Friele bodde i tolv år.
Først etter avdukingen av Friele-skiltet, vil det bli kjent hvor de øvrige elleve skiltene skal henge.
«Til Kvinnedagen 2022 ønsker selskapet å sette fokus på kvinner som ellers ikke har fått samme oppmerksomhet som menn», skrive Oslo Byes Vel.
Sørget for å gi kvinner adgang til advokatyrket
I 1912, ett år før kvinner fikk allmenn stemmerett, ble Elise Sem (1817-1950) autorisert som Europas første høyesterettsadvokat. Hun ble fast forsvarer for kvinnelige straffetiltalte, og var med på å utarbeide ektefelleloven fra 1927, som sikret større økonomisk likestilling.
Sem startet gymnastikktimer for kvinnelige medstudenter i Oslo i 1896.Foto: Museum for universitets- og vitenskapshistorie.
Hun hadde da en lang kamp bak seg: Sammen med fire andre kvinnelige juridiske kandidater – og med et lovutkast fra Advokatforeningen i ryggen – hadde hun jobbet for at kvinner fikk være advokater.
Lovgivningsprosessen endte med vedtagelsen av «sakførerloven» av 1904 som ga kvinner adgang til advokatyrket.
Sem ansatte flere kvinnelige jurister som fullmektiger, og bidro til kvinnenes inntog i det mannsdominerte advokatlivet.
Pådriver for idrett for kvinner
Under sin studietid gikk Sem inn for å organisere studentidrettslag for kvinner. Hun var med på å stifte gymnastikkforening og skiklubb for kvinnelige studenter, og sørget for at disse ble tildelt midler over universitetets budsjetter.
Det var Merete Smith som sendte inn forslag om å ære Elise Sem med et blått, historisk skilt til Oslo Byes Vel Skiltkomité.
- Det er veldig hyggelig og fint at Sem nå får et blått, historisk skilt og slik blir synlig i bybildet. Hun var en flott kvinne og forbilde, sier Smith.
Sem var en som våget å ta utradisjonelle valg og en veldig kul dame, mener hun.
Fikk inn 222 forslag
Da Oslo Byes Vel oppfordret folk til å sende inn forslag til kandidater til de blå byskiltene, fikk de inn 222 forslag.
De 12 som ble valgt ut og som fra i dag skal pryde blå skilt, er disse:
Musiker Anne Grete Preus.
Grunnlegger av Ammehjelpen, Elisabeth Helsing.
Forfatter Bjørg Vik.
Medgrunnlegger av Nansen-skolen, Henriette Bie Lorentzen.
Boliginspektør i Kristiania i 1919, Nanna Broch.
Homoaktivist Kim Friele.
Forfatter og medgrunnlegger av Det Norske Teatret, Hulda Garborg.
Norges første kvinnelige sjefdesigner (Porsgrunn Porselen), Nora Guldbrandsen.
Turistsjef i Oslo i 1932 til 1976, Alfhild Hovdan.
Kvinnesakspionér Fernanda Nissen.
Botaniker og kvinnesaksforkjemper Thekla Susanne Ragnhild Resvoll.
Første kvinnelige høyesterettsadvokat Elise Sem.
Viser frem historien der den skjedde
Av alle de innkomne forslagene, kunne nærmest alle ha fortjent skilt, skriver Oslo Byes Vel på sine nettsider.
«Ett kriterium for å få blått skilt er at vedkommende ikke er nålevende, og noen var ikke valgbare av den grunn. Blant dem som er valgt, er flere hedret på annet vis med for eksempel gatenavn, statuer eller lignende. Det forhindrer ikke at man kan bli tildelt blått skilt», skriver velet.
Hensikten med skiltene er å synliggjøre historien der den skjedde, og skiltprogrammet er nasjonalt, og finnes over hele landet. Bare i Oslo er det satt opp hundrevis av historiske, blå skilt som forteller historier om kjente personer og begivenheter.
