Flere advokater opplever å bli utsatt for sjikane eller hets på nett. En mannlig advokat fikk gjennomgå i nesten to år.
– Man er redd for at det skal svekke ens troverdighet som advokat. Redd for at påstander som ikke er sant skal surre rundt på nettet. Det er ikke noe særlig å ha det hengende til navnet sitt.
Dette sier en anonym advokat. I løpet av en periode på nesten to år at ble han utsatt for ufine nettangrep med jevne mellomrom.
– Jeg havnet i diskusjon med mennesker som har et alternativt syn på rettssystemet. Nett-hetsen kom nok fordi jeg satte spørsmålstegn ved det de mente, sier advokaten.
Han ønsker å være anonym for å forhindre mer mas og hets, og vil ikke engang at Advokatbladet skal skrive hvor i landet han bor, av frykt for at han skal bli gjenkjent, og nett-hetsen gjenopptas.
Medierettsadvokat Jon Wessel -Aas sier at hans inntrykk er at sosiale medier har blitt en arena for dem som ikke får meningene sine på trykk.
– Sosiale medier gjør at mennesker kan slippe til med ting de ikke ville ha fått publisert i en avis som et leserinnlegg.
Wessel-Aas sier videre at netthets kan være spesielt ødeleggende for uerfarne advokater.
– Jeg har hatt saker for advokater som har blitt utsatt for hets med åpenbart uriktige påstander som ble lagt ut på delvis anonyme blogger, og spredd gjennom lenker og andre ting. For en advokat som i utgangspunktet ikke har en veldig framtredende rolle i offentligheten, kan slik omtale være skadelig.
– Mange advokater er forholdvis ukjente for allmenheten. Hvis noen ønsker å finne informasjon om dem og gjør et nett-søk, risikerer man at bare påstander om at de er uhederlige eller svindlere kommer opp, og da er det jo et problem, sier Wessel-Aas.
Den anonyme advokaten forteller at det var mange kommentarer han opplevde som umodne og derfor ikke tok seg nær av. Det han derimot syntes var uhyggelig, var da han ble hengt ut på Facebook.
– På Facebook var omtalen av meg et ledd i en lang tirade om korrupte domstoler og advokater, minnes han.
Han har også opplevd at arbeidsgiveren hans har fått tilsendt en e-post med klage på hans oppførsel og bruk av arbeidstid.
–Å ramme arbeidsforholdet var en ufin måte å ta diskusjonen på. E-posten ble også sendt som kopi til andre ukjente mottakere. Jeg liker ikke at navnet mitt svever rundt i sånne miljøer, sier han.
[caption id="attachment_5293" align="alignright" width="300"] Denne tweeten er publisert av en kvinne som mener advokater fører «kryptiske» timelister.[/caption]
Mange av kommentarene stammer trolig fra folk som føler seg overkjørt av rettssystemet, tror Wessel-Aas og den anonyme advokaten. Noen advokater og dommere er mer utsatt en andre.
– Advokater eller dommere i barnevernssaker, for eksempel, må nok slite mye med dette tidvis. Spesielt dommere, som er «stormakten» i rettsalen. Folk som opplever at de har blitt urettferdig behandlet av NAV eller barnevern kan da rette sin frustrasjon mot mer eller mindre tilfeldige representanter i et system, sier Wessel-Aas.
Den anonyme advokaten opplevde også å bli sammenliknet med en nazist. Han er også blitt klaget inn til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Wessel-Aas forteller at det ikke alltid er misfornøyde klienter som angriper hardest.
– Det er sladder, rykter og hets som baserer seg på det som i større eller mindre grad er konspirasjonsteorier - som ikke kommer fra en misfornøyd klient, men som kommer fra mennesker som er misfornøyd med systemet - som er verst, mener han.
Mye av hetsen utløses av at advokaten selv er med i debatten, forteller Wessel-Aas.
– Min opplevelse er at hvis man prøver å korrigere kommentarer, så kaster man egentlig bare bensin på bålet. Selv om man burde kunne delta aktivt selv, så er en løsning å la være å være synlig i debatten.
Wessel-Aas fraråder advokater å anmelde «hetserne».
– Å anmelde er nesten det dummeste man gjør, fordi de fleste saker blir henlagt. Da blir det heller en «seier» for hetseren, uavhengig av hva henleggelseskoden er, fordi han eller hun da kan oppleve henleggelsen som en støtte fra politiet.
Berit Skog, førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, forteller at det generelt er personer som er synlig i offentligheten som er utsatt for netthets.
– Det kan være personer som fremstår som eksperter på sine fagfelt. Også programverter i etermediene, politikere, forskere og folk i bestemte profesjoner som deltar i det offentlige rom i kraft av sin stilling.
Sjikane mot kvinner er ofte seksualisert og går på kropp, utseende og antatte egenskaper, forteller hun.
