Michael Tetzschner er nå vara på Stortinget for Ine Eriksen Søreide.

Michael Tetzschner (H) var den eneste på Stortinget som stemte for et grunnlovsforslag om å fjerne moms på advokattjenester

Stortinget behandlet mandag seks grunnlovsforslag. Forslaget som Tetzschner selv fremmet om å fjerne moms på advokattjenester, fikk bare hans egen stemme.

Publisert Sist oppdatert

Blant de seks grunnlovsforslagene som Stortinget behandlet 15. mai, var det bare ett som ble vedtatt, en endring i § 108 som gir samene status som urfolk. Frp var det eneste partiet som stemte imot dette forslaget.

Michael Tetzschner, som var stortingsrepresentant for Høyre i Oslo fra 2009 til 2021 og nå er vara for Ine Eriksen Søreide, fremmet i 2021 et forslag om å endre Grunnloven § 95 tredje ledd med følgende ordlyd:

«Staten kan ikke legge skatter eller avgifter på rettslig arbeid som utføres i forbindelse med saker som behandles av domstolene.»

Hva betyr sportel?

Ifølge Store norske leksikon er sportel en gammel betegnelse for betaling til en offentlig ansatt for utførelse av offentlige tjenester.

Tetzschner mener at det ikke er rettferdig og rimelig at staten legger en skatt på 25 prosent på det den alminnelige kvinne og mann skal betale til sin advokat i en tvist som behandles av domstolene, heter det i sakspapirene i saken - Dokument 12:31 /2019-2020), Innst.306 S (2022-2023).

Fjernet i 2014

Ved grunnlovsrevisjonen i 2014 ble den tidligere bestemmelsen § 98, som omhandlet avgifter på rettslige kostnader, skrevet ut av Grunnloven.

Denne bestemmelsen hadde stått uforandret i Grunnloven fra 1814, og var antatt å være inspirert av den den franske grunnloven av 1790. Den skulle sikre at det offentlige ikke la avgifter på rettskostnader og slik begrenset borgernes rettssikkerhet. Bestemmelsen lød slik:

«Med Sportler, som erlægges til Rettens Betjente, bør ingen Afgifter til Statskassen være forbundne.»

Ved fjerningen av paragrafen i 2014 ble ikke hensynet bak den opprinnelige bestemmelsen overveid av Stortinget i tilstrekkelig grad, mener Tetzschner.

«Bestemmelsens forhistorie viser at den skulle fremme rettssikkerheten. Det var borgernes frihet og rett til en rimelig rettspleie som lå bak bestemmelsen. Dessuten bygget den på at staten ikke skulle profittere på rettspleien», heter det i hans fremlegg.

- Ble ikke tilstrekkelig problematisert

Da § 98 ble opphevet, var begrunnelsen av den bare hadde historisk interesse, det ble ikke problematisert at bestemmelsens prinsipielle og idémessige grunnlag også var at staten ikke skulle tjene på rettspleien, påpeker Tetzschner.

Han viser til at Advokatforeningen har reist spørsmål om hensiktsmessigheten ved at advokattjenester er belagt med merverdiavgift, uten at det har ført til endringer i avgiftslovgivningen. Også Sivilombudsmannen tok opp saken i 2006.

«For advokaten, som kan trekke fra dette beløpet i sin virksomhet, betyr det kanskje ikke så mye. Det oppstår imidlertid også en urimelig ulikhet mellom klienter som kan trekke fra advokatutgifter, og dermed reduserer grunnlag for beskatning, og privatpersoner som betaler avgiften av allerede beskattede midler for å få fremmet sin sak på betryggende vis», skriver Tetzschner.

Her er de seks forslagene:

Stortinget behandlet seks grunnlovforslag den 15.mai 2023:

  • Om endring i § 108 (samene som urfolk).
  • Om endring i § 93 (om vern av liv fra unnfangelse til naturlig død).
  • Om endring i § 93 (å grunnlovfeste retten til asyl
  • Om endringer i § 98 (om forbud mot uforholdsmessig inngrep i borgernes frihetssfære)
  • Om ny § 110 a (om rett til tilfredsstillende levestandard og helse)
  • Om § 95 nytt tredje ledd om moms på advokattjenester.

Under en debatt arrangert av Civita i 2021, uttalte generalsekretær Merete Smith at Advokatforeningen har jobbet i årevis for å få fjernet moms på advokattjenester.

- Hører ikke hjemme i Grunnloven

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité bifalt ikke Tetzschners forslag, og viser til at det var Lønning-utvalget som i 2011 - i sin utredning om en begrenset revisjon av Grunnloven - foreslo å oppheve bestemmelsen sammen med flere andre gamle og utdaterte paragrafer.

Lønning-utvalget påpekte at «selv om det generelle prinsippet om at domstolene skal være uavhengig av de øvrige statsmaktene, kunne utledes av paragrafen, var det likevel ikke nødvendig å beholde den for å sikre dette prinsippet grunnlovsvern», og at prinsippet var innfortolket i andre paragrafer.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen, som ledes av Peter Frølich (H), skriver i sin innstilling at den ikke tar stilling til realiteten i forslaget, men mener at det ikke hører hjemme i Grunnloven, men heller eventuelt i merverdiavgiftsloven.

«Dersom en mener at det kun skal være avgiftsfritak for spesielle rettstvister, kan det også fremmes forslag om det for eksempel i bestemmelsene om fri rettshjelpsordningen.»

Tok opp saken til voldsutsatt lærer

Michael Tetzschner har flere ganger tatt opp saken til Clemens Saers, en lærer som ble utsatt for vold i Osloskolen, og som ble sittende igjen med en advokatregning på 1,6 millioner kroner - derav 300.000 kroner i moms - etter å ha tapt erstatningssøksmål i flere rettsrunder mot skoleledelsen.

Moms-regningen opprørte Tetzschner.

«Staten tjener penger på voldshandlingen og kasserer inn rundt 300.000 i merverdiavgift. Samtidig behøver ikke det offentlige bekymre seg over advokatregningen, en ressursasymmetri som burde opprøre lovgiverne», skrev han i et innlegg i VG i 2020.

I april 2022 ble Saers tilkjent en erstatning på 350.000 kroner og fikk en beklagelse fra Oslo kommune.

Powered by Labrador CMS