- Jeg er blitt spurt om jeg har greie på advokatyrket og advokatenes gleder og sorger. Da har jeg svart at foreningen har 5.500 medlemmer som kan fortelle meg hvor skoen trykker. Jeg akter å trekke veksler på foreningens medlemmer, sier den nye generalsekretæren, som startet yrkeskarrieren som advokatfullmektig. Høyt på listen over Merete Smiths gjøremål i startfasen står besøk hos både store og små advokatfirma og møter med lederne i kretsene og sentrale utvalg.
På den første dagen. Merete Smith ønsket ikke å bli forhåndsintervjuet av bekvemmelighetshensyn i god tid før sommeren og ferie på Sørlandet og seiltur med mannen og de tre barna i Kroatia. Hun ville være generalsekretær i Advokatforeningen før hun uttalte seg som generalsekretær. Og det ble hun 1. juli.
Da var hun parat og tydelig glad for å være i gang. Glad og lett å snakke med.
- Det er en mektig tittel du har fått?
- Generalsekretær-tittelen sier mye om arbeidet. Som general skal jeg lede sekretariatet. Som sekretær skal jeg stå til tjeneste for medlemmene. Jeg skal både ha en lederrolle og en servicerolle. Dette blir en spennende jobb! Jeg gleder meg, sier den 43 år unge og den første kvinnen på toppen av Advokatforeningens administrasjon.
Nærmere 80 søkere deltok i kampen om den ettertraktede stillingen forrige høst. Tre intervjurunder med diverse tester imellom måtte hun gjennom. Før siste intervju måtte de som var i finalen skrive et notat om hvordan foreningen burde gå frem for å behandle spørsmålet om spesialisering i advokatyrket på beste måte. Merete Smith må ha levert et godt notat.
- Hvorfor valgte de deg?
- Det spørsmålet bør vel helst hovedstyret svare på. Det jeg selv kan si er at jeg har en variert juridisk bakgrunn og jeg tror en god evne til å gjennomføre planer og prosjekter. Jeg har vært advokatfullmektig og har arbeidet med mange ulike sider av rettsvesenet som dommerfullmektig, utreder og avdelingsdirektør i Justisdepartementet, og sist som konstituert lagdommer i Borgarting. Jeg kjenner domstolene, men først og fremst har jeg kunnskap om arbeidet og saksgangen i departementet, som er med på å fastsette rammebetingelsene for advokaters virksomhet. Min ti år lange erfaring med utredninger og prosjekter der den politiske dimensjonen måtte ivaretas, kan være nyttig for Advokatforeningen. Jeg kjenner prosessene i utformingen av nytt regelverk.
Godt mottatt
Merete Smiths mor, jussprofessor Lucy Smith, har gjennom hele sitt voksne liv sagt ja til å storme mannsbastioner når sjansen bød seg. Det gjorde den ofte. Kvinner skal si ja til slikt, har hun uttalt. Kanskje har datteren den samme refleksen i seg?
- Jeg er opptatt av at kvinner skal inn i viktige samfunnsposisjoner, men jeg søkte ikke stillingen som generalsekretær for å storme en bastion. Jeg søkte fordi det er en interessant jobb, en jobb med store utfordringer og en jobb jeg har lyst på. Det har neppe vært noen ulempe for meg å være kvinne, men jeg regner med at det var kombinasjonen av bakgrunn, egenskaper og min interesse for jobben som avgjorde, sier generalsekretæren.
Ved ti-tiden en kveld i desember fikk hun telefon fra foreningsleder Helge Aarseth med gladmeldingen om at hun var innstilt som førstekandidat. Hun feiret med et glass rødvin og krysset fingrene for at Hovedstyret ville følge innstillingen.
1. april var hun på plass for å ”øve” i tre måneder slik hennes forgjenger, Ketil A. Stene, ønsket for å få til et best mulig generasjonsskifte.
- Jeg vil gjerne få lov til å takke Ketil A. Stene, som ga meg den beste mottagelse noen kunne få. Han la forholdene til rette slik at jeg kom raskt inn i arbeidet. Han har vært vennlig og svært generøs, og han har virkelig stått på for å gi meg en god start. Han har gjort mye mer enn han var nødt til å gjøre, og jeg har følt meg velkommen, sier den nye sjefen i Kristian Augusts gate 9.
- Også under landsmøtedagene i Trondheim i mai slo varmen mot meg. Der traff jeg mange medlemmer og fikk en rekke interessante og nyttige innspill som jeg tar med meg videre. Landsmøtet hadde i tillegg et meget godt faglig program, og jeg håper enda flere medlemmer blir med neste gang.
- Hva er det viktigste for deg nå i startfasen?
- Det viktigste er å bli kjent med organisasjonen, og da trenger jeg nær kontakt med medlemmenes tillitsvalgte. Jeg vil invitere alle kretslederne til et møte til høsten, og i september skal jeg møte alle lederne i disiplinærutvalgene for å diskutere aktuelle problemstillinger. I tillegg vil jeg ut selv og besøke store, mellomstore og små advokatfirmaer. Jeg akter å invitere meg selv, men håper også på å bli invitert – ikke minst til kretsene. Hvis noen skulle være i tvil, så tar jeg ikke betalt for å holde foredrag, og Advokatforeningen dekker mine utgifter, sier Merete Smith.
– Jeg har bodd og arbeidet i Oslo, men har reist en del i Norge, blant annet i Nord-Norge. Jeg vil dermed ikke påstå at jeg er godt nok kjent i alle landsdeler, og har blant annet store deler av Vestlandet til gode.
- Har du en programerklæring på den første dagen?
- Jeg har et utgangspunkt – at foreningen fortsatt skal være attraktiv for alle medlemmer. Advokatstanden har vært i en voldsom utvikling de siste 20 årene, med konsentrasjon og oppbygging av store firmaer. Før var det nesten ingen advokatfirmaer med flere enn 20 jurister. Nå finnes det flere med over hundre. De store har til dels en annen struktur, flere har ansatt administrerende direktør og markedsdirektør, og virksomheten drives nødvendigvis anderledes enn i mindre advokatfirma. De store firmaene har også utvidet med nye oppgaver, som lobbyvirksomhet og strategisk rådgivning for næringslivet. Dette er en utvikling Advokatforeningen må forholde seg til.
Jeg vil tro at advokater i mindre firma har størst behov for Advokatforeningens innarbeidede tjenester. De store firmaene ivaretar mange service-funksjoner selv, og vil nok først og fremst være opptatt av Advokatforeningens arbeid i forhold til myndigheter og opinion.
For meg er det viktig at medlemmene opplever at Advokatforeningen gjør en god jobb både for advokater i små og store firma. Jeg er overbevist om at det forsatt er mer som forener enn som skiller medlemmene, og det er viktig at foreningen arbeider for å finne arbeidsområder og tiltak som favner flest mulig medlemmer. Arbeidet knyttet til advokatetikk er helt sentralt og omfatter alle. Et annet viktig fellesanliggende er å jobbe bevisst og systematisk for å bedre norske advokaters omdømme i samfunnet.
Og da er Merete Smith inne på det hennes forgjenger beklager at han ikke har maktet å få til. Det har ikke vært enkelt å finne effektive mottrekk når pressen har fokusert på enkelte advokaters mer eller mindre grove overtramp. Uetisk atferd er blitt hausset opp slik at hele standen har fått unngjelde. Advokatenes omdømme er blitt kraftig forringet de to siste årene, og det helt ufortjent, mener Ketil A. Stene.
- Hva akter du å gjøre for å forbedre advokatstandens omdømme?
- Det viktigste arbeidet for å styrke standens omdømme gjøres av hver enkelt advokat. Foreningen kan bidra med å sette problemstillinger på dagsorden, gjennomgå og tilpasse regelverk og utarbeide felles strategier og tiltak. I tillegg har vi en jobb å gjøre for å informere om advokaters arbeid.
En del arbeid er allerede i gang. I januar i år nedsatte hovedstyret et utvalg som gjennomgår våre etiske regler, og professor Johan Giertsen utreder spørsmål knyttet til mulige interessekonflikter når advokater har styreverv og juridiske oppdrag for samme klient. På landsmøtet i Trondheim i vår vedtok Hovedstyret at det skal nedsettes et medieutvalg. Arbeidet i medieutvalget starter i høst, og hovedmålet er å utforme en strategi og en handlingsplan for å styrke advokaters anseelse. Arbeidet skal kombinere bevisstgjøring, områder der vi kan forbedre oss og synliggjøring av advokaters innsats.
Jeg tror vi kan komme et godt stykke på vei gjennom økt informasjon, og her må vi tenke langsiktig med utgangspunkt i at advokater og Advokatforeningen har et viktig budskap. Det store flertallet av advokater arbeider samvittighetsfullt for å fremme rett og hindre urett, og uavhengige advokater er en avgjørende forutsetning for et velfungerende rettssystem.
Mange dyktige advokater arbeider for å sikre folks rettigheter overfor myndighetene. Norske forsvarere gjør en svært viktig innsats, et lands sivilisasjonsgrad avgjøres blant annet av hvordan vi behandler de som mistenkes for kriminelle handlinger. Sivilrettslig har advokater en nøkkelrolle i konflikter mellom mennesker, de sørger for at tvister løses på en ryddig måte og bidrar til at bare et fåtall konflikter havner i retten. I tillegg bidrar de til at folk har gode avtaler ved kjøp og salg, arv, skifte osv. Prosedyreadvokatene er nødvendige for hele domstolsvesenet.
Forretningsadvokater er i høyeste grad med på næringslivets verdiskaping. De sørger blant annet for gode avtaler mellom partene i arbeidslivet, mellom norske selskaper og mellom norske og utenlandske selskaper. Forretningsadvokater gjør i tillegg en betydelig innsats som styremedlemmer i bedrifter, noe som ikke bør glemmes i debatten om mulige interessekonflikter knyttet til styreverv.
Gitt at vi klarer å få frem alt det samfunnsgavnlige advokater utfører, kan vi bidra til å gi folk et mer nyansert bilde av advokater. Et mer nyansert bilde av advokaters innsats vil minske risikoen for at uheldige enkeltsaker smitter over på det store flertall av advokater, mener Merete Smith. Hun legger til at Advokatforeningen må være preget av åpenhet, og foreningen må være offensiv, selv ta initiativ til de vanskelige debattene og i størst mulig grad delta i det offentlige ordskifte.
- Det er helt nødvendig med trøkk i etikkdebatten. Hele tiden. Fokus på penger må ikke skje på bekostning av god advokatskikk.
- Tjener advokater for mye?
- Jeg er klar over at mange advokater tjener meget godt og at yrkesgruppen rent statistisk har hatt en svært god lønnsutvikling i de senere årene. På den annen side: I den offentlige utredningen Rett til rett kommer det tydelig frem at norske advokater gjennomsnittlig tjener mindre enn for eksempel svenske og danske kolleger. Når lønnsnivået i våre nærmeste naboland ligger høyere, har vi kanskje et fornuftig nivå her.
Det er en kjent sak at forretningsadvokater stort sett har de høyeste lønningene. Men er de for høye? Forretningsadvokater har etterspurt spesialkompetanse som næringslivet har bruk for og betaler godt for. I næringslivet vet man meget godt at man kan hoppe til et annet advokatfirma hvis prisene for de samme tjenester er lavere der. Jeg har stor tro på at konkurransen fungerer når det gjelder forretningsadvokaters tjenester.
Når det gjelder vanlige praktiserende advokater, synes jeg det er rimelig hvis de tjener godt. I vårt samfunn har det alltid vært akseptert at folk som tar risiko får en belønning når det går bra. Advokater i privat praksis tar en personlig risiko, akkurat som andre næringsdrivende. Jeg ser faren for at salærene oppleves som høye for en del privatpersoner, og det er et tankekors at momsen på advokattjenester rammer privatpersoner, som ikke har fradrag for moms. Men størrelsen på regningen må alltid veies opp mot verdien av den juridiske bistand man får, og det er ingen tvil om at en rekke advokater som arbeider med personjus bidrar både til å spare kostnader, sikre inntekter og ivareta viktige rettigheter for sine klienter.
Advokatforeningen har det klare standpunkt at ordningen med fri rettshjelp bør utvides, men jeg ser det slik at det ikke bare er myndighetenes ansvar å sørge for retthjelp til personer som selv ikke kan betale. I tillegg bør vi diskutere omfanget av advokaters pro bono-arbeid. En økning av pro bono-arbeidet kan være et tiltak både for å styrke rettssikkerheten og gi et mer nyansert bilde av advokaters virksomhet. Jeg kan tenke meg å ta opp pro bono i møter med medlemmer og tillitsvalgte utover høsten.
Jus, selvfølgelig
Merete Smith begynte uvanlig tidlig på Det juridiske fakultet i Oslo. Både Lucy og Carsten Smith arbeidet der, og førstefødte Merete var i høyeste grad med. Universitetet var hennes annet hjem i barneårene. ”God dag, onkel professor”, sa hun til professor Arnholm i korridorene. Det måtte vel bli jurist av henne.
- Jeg var også innom mor og far hver dag etter skoletid mens jeg gikk på Oslo Katedralskole, for å kjøre med dem hjem etterpå. Jeg føler en nær tilknytning til universitetet, jeg studerte jo der også i mange år. Men ingen presset på for at jeg skulle begynne med jus. Jeg hadde en klar oppfatning av at alle jurister jeg kom i kontakt med var fornøyd med jobbene sine. Det var også viktig for meg at å velge jus ikke var et yrkesvalg. Jus kan brukes til så mye forskjellig.
Cand. jur. ble hun med god karakter i 1987, og hun hadde vist et muntlig talent som deltaker på Club Meltvedts vinnerlag i prosedyrekonkurransen om Det Sporrong-Lönnrothska priset i Stockholm i 1985, første gangen et norsk lag deltok. Ferdig med eksamen tok hun en Master i internasjonal rett på Georgetown University i USA, deretter begynte hun som advokatfullmektig i Wikborg, Rein & Co. Men hun ble der bare i et par år.
- Hvorfor avbrøt du advokatkarrieren?
- Det har en enkel, personlig forklaring. Jeg fikk en vanskelig arbeidssituasjon fordi jeg måtte opereres i et øye. Jeg ble sykmeldt, det tok lang tid å bli frisk, og jeg visste at jeg måtte gjennom den samme operasjonen på det andre øyet. I denne situasjonen synes jeg det var riktigst å slutte i jobben, og jeg tok meg et par måneder fri for å komme til hektene igjen. Jeg var heldig og ble helt frisk. Jeg ser tilbake på de to årene som advokatfullmektig som en interessant og lærerik tid.
Etter dette ble jeg dommerfullmektig i Asker og Bærum. Jeg likte å administrere retten, selv om det kunne være dramatisk for sakens parter. Det var også utfordrende å skrive en så god dom som mulig etterpå.
Dette var i en spesiell periode, herredsrett og herredskriver ble slått sammen til én domstol i Asker og Bærum. Jeg fikk stor sans for det som heter domstolsadministrasjon på norsk, men som uttrykkes bedre på engelsk – administration of justice. Det favner videre. Denne interessen førte til at jeg søkte en utlyst stilling som domstolsutreder i Justisdepartementet i 1992. Den jobben var starten på ti år i departementet med varierte oppgaver som utreder, byråsjef og avdelingsdirektør i domstolavdelingen, polaravdelingen og sivilavdelingen.
I Justisdepartementet arbeidet hun med enkeltsaker, ulike prosjekter og regelverksendringer. Prøveprosjekt om rettsmekling etter at sivile saker er reist for domstolen. Mekling kan skape enighet mellom partene uten hovedforhandling og dom. Dette er foreslått gjort permanent. Hun var blant mye annet med på å utarbeide regler for dommeravhør av barn. Hun forberedte ansettelser av nye dommere, innstilte for statsråden etter å ha intervjuet og vurdert søkere.
- Hvorfor sluttet du i departementet i fjor?
- Ti år samme sted er da ganske lenge? Det var ti fine år. Å få stelle med jus som fag, få erfaring som leder, samtidig som man har den politiske dimensjonen, er engasjerende. Det var også stimulerende å arbeide sammen med så mange dyktige mennesker. Det er derfor jurister liker seg så godt i departementene.
Friluftsmenneske
Og i løpet av disse ti årene giftet hun seg og fikk tre barn. Først en pike som er blitt elleve år. Så to gutter, som nå er ni og fem år gamle. Merete Smiths foreldre er som kjent jurister, hennes to søstre også. Så det kommer ikke som noen overraskelse at mannen hennes er advokat.
- Familien ble vel fornøyd med enda en jurist i rekkene?
- Jeg tror ikke det betydde noe som helst, ler Merete Smith. - Mor og far synes han er en flott svigersønn. Hjemme var alle opptatt av vanlige ting, ikke av jobb og jus. Jeg vokste opp i et hjem med mye kjærlighet og engasjement. Mannen min og jeg prøver å ikke med jobben hjem, selv om det av og til kan være krevende å få tiden til å strekke til. Vi er opptatt av at barna skal ha det bra og at vi skal gjøre mye sammen i fritiden. Selv er jeg et friluftsmenneske, elsker å gå på ski, liker meg i fjellet og stortrives i kajakk. Jeg var heldig og fikk være skitrener i USA etter gymnaset.
- Det sies at du liker ekstremsport, at du tør alt mulig?
- Hvem sier det? Det gir nok ikke et riktig bilde. Men jeg er blitt fascinert av Svalbard, Svalbards ville natur og dramatiske historie. Jeg ble ikke mindre begeistret etter at jeg fikk arbeide med den store Svalbardmeldingen. Jeg hadde oppgaven med å samordne alle elementene fra ulike departementer – utenrikspolitikk, miljøvernhensyn, lokaldemokrati i Longyearbyen og mye annet. Det ble en del turer opp dit. Turer med båt, ski, hundeslede og snøscooter. Barna har vært med dit også og vi overnattet i både hytte og igloo. Sol hele natten. Flotte opplevelser. Flott å se at barna trives i naturen.
Når det gjelder kajakkturer ved familiehytta på Sørlandet, så er det nok også stillhet uten barn et par timer som frister, forklarer hun.
- Jeg er kanskje uredd, innrømmer Merete Smith.
Kollegastøtteordning
- Jeg synes at vi bør se nærmere på hva vi kan gjøre som forening i forhold til advokater som av ulike årsaker har fått problemer. Vi har Støtteforeningen, men vi bør vurdere å videreutvikle nettverket og støtteapparatet. Jeg tror det i noen saker kan være behov for økonomisk og psykologisk rådgivning. Juridisk rådgivning også, faktisk. Det kan være vanskelig å vurdere seg selv og egen virksomhet på en god måte. Jeg tror at advokater iblant trenger en utenforstående å drøfte virksomheten med.
Kanskje vi kan etablere en form for kollegastøtteordning. Jeg har fått signaler om at foreningen har forbedringsmuligheter her. Jeg har også merket meg et ønske om at vi må gjøre mer for å informere nyvalgte kretsledere. Det bør vi se nærmere på, kretslederne utgjør en viktig del av foreningens organisasjon.
- Hva synes generalsekretæren om offentliggjøring av disiplinærutvalgenes avgjørelser?
- Dette spørsmålet er nå ute på høring i foreningen, og da skal jeg ikke uttale meg som generalsekretær. For øvrig er arbeidsdelingen klar, det er hovedstyrets leder Helge Aarseth som uttaler seg om foreningspolitiske saker. Jeg skal sørge for at beslutningene følges opp og kommer helt til mål. Jeg er administrator, medlemmene og deres tillitsvalgte bestemmer kursen.
- Hva skal til for å lykkes som generalsekretær?
- I hvilken grad jeg lykkes i denne posisjonen må måles ved å ta temperaturen blant medlemmene. Medlemmene må føle at de har en forening som gjør noe, anstrenger seg, og at det arbeides med saker som angår dem. Man kan også måle mitt arbeid ut fra evnen til å sette advokatenes meninger og standpunkter på dagsorden og dermed gjøre advokatene synlige i mediebildet på en god måte. Her trenger vi assistanse fra flest mulig i medlemsmassen. Det er mange der ute blant 5.500 aktive medlemmer med kunnskap som kan komme foreningen til nytte. Jeg vil ha kontakt med flest mulig og vil gi det høy prioritet.
Som leder av sekretariatet er det helt avgjørende at jeg er i stand til å gi de ansatte i administrasjonen utfordringer og interessante oppgaver. Bare da trives dyktige mennesker i arbeidet sitt. Når dyktige folk trives, da kommer de gode resultatene.
Skriv gjerne en gang til at jeg gleder meg til å ta fatt på ordentlig. Jeg gleder meg!
- Hva er din dårligste egenskap?
- Det tror jeg vi lar ligge!
- Jeg mener som leder?
- Det må være at det kan gå litt fort i svingene iblant, sier generalsekretær Merete Smith med et stort smil.
