Med hund på kontoret

Hos Aase Sigmond er det to firbente venner som møter deg med halene i full sving. Clas Müller har med Dennis, og Sigmond selv har med Teo. Hundene er gode venner, og kommer det inn andre hunder eller noen med allergi, blir de raskt skyflet inn på et tilliggende rom.

Mens vi er der, kommer det inn tre veldig slitne klienter.

– Vi har mange slike klienter, som ikke ellers får så mye kos, så hundene fungerer mye som en icebreaker. Alle klientene våre blir tatt godt i mot av hundene om de er edru eller ruset, forvirret eller klare, det blir satt pris på. Jeg har jo også opplevd at Teo blir gjenkjent av klienter som har vært hos andre advokater og han blir kalt advokathunden av barn som kommer innom, sier Sigmond.

Kan ikke være alene hjemme

Men, hvorfor i alle dager har så mange advokater med seg hundene sine på jobb? Erin Simonsen har ikke hjerte til å forlate sin Whippet.

– Trixi kom til meg sin da hun var 13 mnd, og tanken var at hun skulle være med på kontoret for å slippe lange dager hjemme alene. Det viste seg etter kort tid at Trixi ikke kan være hjemme alene i det hele tatt. Når jeg er i møter eller i retten, ligger Trixi i bilen, for der føles det trygt å være. Noen klienter får likevel møte henne, og det oppleves positivt. Hun er vant til å møte andre mennesker, og pleier å oppføre seg pent, sier Simonsen.

Mûller forteller at Dennis er med på kontoret fordi han skal slippe å være alene hjemme og fordi det skaper en god atmosfære på jobben å ha hunden med. Aase Sigmond har med Teo fordi det er hyggelig og fordi han minner henne om at hun kan ta med dokumenter hjem for kveldsjobbing i stedet for lange kvelder på jobb.

– Da får vi begge nødvendig mosjon mens det fremdeles er lyst ute, forklarer Sigmond, som definitivt mener hundene gjør en god jobb for advokatkontoret.

Ubetalt ekstrahjelp

Mange peker på at kontorhundene godt kan bidra med litt ekstra penger i kassa. Erin Simonsen bisto for noen år siden et brødrepar i en arvetvist. De hadde en rekke møter og ble godt kjent. Trixi fikk lov å være med på klientmøtene og lå på teppet under møtebordet.

– Under rettsmeklingen som heldigvis løste tvisten, var det jo som vanlig mye frem og tilbake med hvilket beløp og hvilke punkter man skulle prøve å enes om. I det ene særmøtet da vi begynte å nærme oss en løsning, regnet brødrene frem og tilbake. Så sa den ene broren til den andre: «Ja, men bror, nå må du jo huske på i dette regnestykket hva Eirin og Trixi skal ha betalt». Det ble jo en liten komikk i dette, siden de omtalte meg og hunden i samme åndedrag og at vi to var «advokat-teamet» for brødrene, sier Simonsen.

- Ligger på lading

Ikke alle kontorhundene er der for klientenes kos og hygge. Hunder har et fantastisk sovehjerte, og mange hundeeiere oppdager at dersom de kommer hjem midt på dagen, ligger de som regel i sin dypeste søvn. Morten Engesbaks Riesenschnauzer er et av murmeldyrene.

– Jeg pleier å si at de ligger på lading. Jeg hadde tidligere en west highland right terrier, og den lå også bare og sov. Dersom det skjer noe uventet, lurer han på hva som skjer, men ellers slumrer han seg gjennom dagen, enten jeg er på kontoret etter i retten, sier Engesbak.

Riesenschnauzeren vet godt hvor de skal hen på morgenen, og når dagen er over, starter det aktive hundelivet.

– Riesenschnauzerne var tidligere brukt som trekkdyr, og jeg håper på å bruke ham som trekkhund når jeg går på ski. Siden han er en stor og aktiv valp, er det greit å ta ham med på kontoret, istedenfor at ungene skal prøve å hanskes med ham, sier Engesbak.

Flere hunder enn folk

På Advocos årlige ajourføringsseminar på Hafjell møtte det opp 14 mennesker og 13 hunder. Et par firbente til, og hundene blir i flertall. Axel Øwre i Advoco har imidlertid sluttet å ta med seg fuglehundene sine på kontoret.

– Det er flere grunner til det. Endringer i arbeidsform med utstrakt grad av møtevirksomhet i og utenfor eget advokatfirma, økt arbeidspress og mindre anledning til å følge opp bikkjene er grunnene for å ikke ta det med. De har det bedre andre steder. Storfamilien har dessuten fått tilvekst på hundefronten. Nå er det totalt tre bikkjer og de har glede av hverandres selskap. Det får de hjemme – ikke på kontoret, sier Øwre.

Stille uten

Jannike Kotai hadde med seg hunden Kotja i hele ni år. Kotja døde i påsken, og kontoret er merkverdig stille.

– Kotja var elskeligheten selv og veldig glad i mennesker. Spesielt da hun var valp jumpet hun opp i fanget på hvem som helst for å kose. Vi prøvde å unngå at hun gjorde det, men så hun sitt snitt til det så satt hun i fanget på og nærmest omfavnet en eller annen klient, og de aller fleste syntes hun var skjønn. Hun var ikke stor og hadde knapt fått tenner den gangen.

En klient ble vettskremt, forteller hun.

- Hver gang han skulle til oss, ringte han og spurte om hunden var der. Vi måtte forsikre om at det var trygt før han turte å komme inn. Og det var jo greit nok, men vi fniste litt av at mannen var tiltalt for grov vold og torpedovirksomhet mot voksne digre mannfolk. Ofrene hans skulle bare visst at om de hadde utstyrt seg med en uskyldig liten valp, så hadde de sluppet unna, ler Jannike Kotai.

Kotja hjalp også til med oppryddingen på kontoret.