MÅNEDENS ADVOKAT:

– Da tanken slo meg om å skifte jobb, var Hjort førstevalget. Jeg fant frem til den ansvarlige for ansettelser her og sendte en henvendelse selv. Jeg hadde ikke tatt advokatkurset, så starten ble som fullmektig, forteller Svein Holden.
– Da tanken slo meg om å skifte jobb, var Hjort førstevalget. Jeg fant frem til den ansvarlige for ansettelser her og sendte en henvendelse selv. Jeg hadde ikke tatt advokatkurset, så starten ble som fullmektig, forteller Svein Holden.

Ukomplisert, rolig – og usedvanlig kjedelig

Han forsvarer en milliardær i en uløst forsvinningssak preget av lekkasjer og mystikk, og håper oppmerksomheten rettet mot Tom Hagen er i ferd med å dempe seg. Selv har Svein Holden et avklart forhold til sitt eget rollebytte i saken.

Publisert Sist oppdatert

Hans navn er uløselig knyttet til Tom Hagen og 22. juli-rettssaken, og gir også assosiasjoner til tidligere Lyn-direktør Morgan Andersen og den såkalte Skøyensaken. Han har tilbragt en halv mannsalder som statsadvokat, men visste du at Svein Holden startet karrieren i Polaravdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet?

SVEIN HOLDEN (46)

TITTEL: Partner, Hjort
OPPRINNELIG FRA: Fredrikstad
BOSTED: Oslo
SIVILSTATUS: Gift, to barn

– Det var en kjempeflott førstejobb. Den favnet veldig bredt, og det var spennende å jobbe med Svalbard. Det ga en fin start etter studiene, mimrer Holden selv.

I over halvannet år har han representert en av Norges rikeste menn etter at Anne-Elisabeth Hagen forsvant fra familiehjemmet i Sloraveien 4 på Lørenskog 31. oktober 2018. Siden den gang er det ikke en underdrivelse å si at det har kokt rundt Holden – spesielt etter at Tom Hagen selv ble pågrepet av politiet i slutten av april.

Ukomplisert, rolig og usedvanlig kjedelig er likevel ordene forsvareren bruker for å beskrive seg selv.

– Akkurat når det blåser litt er det en fordel at man ikke blir så veldig stresset av alt man får kastet mot en, sier han, og røper samtidig at hans nærmeste «holdt på å le seg i hjel» da Dagbladet prøvde å selge «Hagen-forsvarerens hemmelige privatliv» som tittel. Visstnok var det ikke mange overraskelser der.

– Alle vil ha en bit av deg, inkludert Advokatbladet. Hvordan har du det?

– Joda, det går bra. Det var et voldsomt antall henvendelser da klienten ble pågrepet. Det har flatet seg ut litt nå. Jeg har et håp om at det begynner å flate ut litt nå. Interessen er ikke avtagende, men vi blir ikke så synlige lenger. Jeg merker at dette er noe som opptar folk. Jeg får hauger av henvendelser fra privatpersoner, jeg blir kontaktet på gata, i butikken og på andre ulike vis.

– Lørenskog-forsvinningen er på alles lepper og har vært det lenge. Hva synes du om mediedekningen og oppmerksomheten?

– Jeg har forståelse for at dette er en sak som fenger mediene. Den har mange sider ved seg som både er spektakulære og spesielle. Det som samtidig er et tankekors er det store antallet lekkasjer som går ut med saksopplysninger. Det gjør meg ganske betenkt.

– Hvordan?

– Jeg har ikke noe formening om hvor lekkasjene kommer fra, men særlig den siste tiden har det vært voldsomt mye informasjon som kommer ut, som strengt tatt ikke burde være ute. Faren ved det er at mediene som legger ut den informasjonen de får, ikke har det totale bildet. Det innebærer at informasjon som for det enkelte mediet kan fremstå som mindre viktig, egentlig kan ha en helt annen betydning. Det kan nærmest ødelegge etterforskningen av saken, og det ønsker vi absolutt ikke.

– Hvordan er det å representere en klient som til de grader er forhåndsdømt i sosiale medier?

– Det har nok en sammenheng med det statistiske faktumet at det ofte er en ektefelle som står bak straffbare handlinger av den karakter vi her står overfor. Jeg var veldig tydelig overfor klienten om dette da vi kom i kontakt, og sa at han måtte forvente at politiet kom til å ha et betydelig fokus på ham. Det er klart at vi opplever presset fra folkedomstolen som krevende, selv om lagmannsretten løslot ham fordi det ikke foreligger skjellig grunn til mistanke om at han har noe å gjøre med saken.

– Du var først Tom Hagens bistandsadvokat og så ble du hans forsvarer. Er det et uproblematisk rolleskifte, slik du ser det?

– Jeg må innrømme at da problemstillingen aktualiserte seg, måtte jeg undersøke dette nærmere. Jeg tok en lang diskusjon med lederen av firmaets etikkavdeling, og deretter en prat med erfarne kolleger. Sammen kom vi til at det i denne saken var helt uproblematisk. Vi varslet også tingretten om problemstillingen, som selv tok en vurdering av spørsmålet før jeg ble oppnevnt. Det er betryggende.

– Hva er den største forskjellen mellom det å jobbe i påtalemyndigheten og det å være forsvarer?

– Den store forskjellen er at man går fra en jobb hvor det er greit å ha så lite på bordet som mulig, til å være et sted hvor man hele tiden vil ha mest mulig å gjøre. Det er en essensiell forskjell mellom det offentlige og det private.

– Hva fikk deg til å «bytte side»?

– Jeg trivdes kjempegodt som statsadvokat, og har vært i påtalemyndigheten i rundt tretten år. Det var ikke noe negativt med den tilværelsen. Det var heller et ønske om å prøve noe nytt, og da var det et naturlig tidspunkt å gjøre det før jeg blir for gammel – for å si det rett ut. Jeg er veldig fornøyd, og trives godt både i firmaet og med jobben.

TRE KJAPPE

1) Hvem er Norges beste advokat på ditt felt?

– Det er vanskelig å komme utenom John Christian Elden. Han har en uovertruffen faglig kreativitet som er imponerende. Jeg må også fremheve min kollega Christian Hjort. Han er rett og slett en fantastisk god advokat som jeg har gleden av å lære av på daglig basis.

2) Har du et faglig forbilde, og i tilfelle hvem?

– Etter lang tid i påtalemyndigheten blir det naturlig å nevne Lasse Qvigstad og Tor-Aksel Busch.

3) Hva brenner du for rent faglig?

– Å få slutt på den overdrevne bruken av isolasjon i norske fengsler. Det er et tema som bør engasjere de fleste som jobber innenfor strafferett – både påtalejurister, dommere og forsvarere.

– Hvilken sak i løpet av karrieren har du lært mest av?

– I 2004 begynte jeg på vold- og sedelighetsavsnittet hos politiet i Oslo. Den første uken kom det inn en drapssak der to unge kinesere var blitt drept i en hybel på St. Hanshaugen. Jeg hadde ansvar for saken frem mot tiltale. Jeg var også bisitter for statsadvokat Inger Wiig i tingretten, og for statsadvokat Olav Helge Thue i lagmannsretten. Av denne saken lærte jeg mye om etterforskning, og det var kjempelærerikt å være sammen med to så erfarne statsadvokater under iretteføringen.

– Jeg hadde på langt nær vært borti en så alvorlig sak tidligere, så jeg husker jeg ble veldig imponert over systematikken og tilnærmingsmåten fra voldsavsnittet i Oslo som bestod av drivende gode etterforskere.

– Hva er det beste med jobben som advokat?

– I påtalemyndigheten er man en del av et system, men som advokat er man alene. Man jobber på egenhånd. De gangene det går bra og man får et resultat som klienten er fornøyd med, er det veldig givende.

– Og det verste?

– At jobben ikke akkurat er veldig forutsigbar. Når det først skjer noe, må man slippe alt annet i hendene og gjøre den jobben som er nødvendig.

– Hvis du skal gi et råd til unge advokater på starten av sin karriere, hva vil det være?

– Jeg tror det er nyttig å skaffe seg en bred erfaringsbase de første årene i arbeidslivet. Nærmest uavhengig av hva man ønsker å arbeide med på sikt, vil det være nyttig å ha vært innom flere rettsområder.

– Hva driver du helst med, når du ikke jobber?

– Det hyggeligste er å være sammen med familien. Litt kjedelig svar, men det er rett og slett så enkelt som det. Vi trives veldig godt på hytta, så hvis vi har mulighet til å være der, er alle fornøyde.

– Hva er din favoritt-rett?

– Nå skal jeg hvert fall ikke begynne å snakke om domstoler, men av mat må jeg nok svare kamskjell. Jeg er veldig, veldig dårlig til å lage mat, men setter stor pris på gode måltider.