MÅNEDENS ADVOKAT:

Provoseres av dårlig lovgivning

Å være advokat er blitt vanskeligere, mener Hanne Harlem. Hun blir Norges første kvinnelige sivilombudsmann når hun begynner i sin nye jobb 1. februar.

Publisert

Høyesterettsavgjørelse i gruppesøksmålet om Oslos eiendomsskattemodell ble en tankevekker, forteller kommuneadvokat Hanne Harlem i dette intervjuet. Hun har aldri vært redd for å stå for egne meninger, og kan fort bli irritert over dårlige løsninger, for eksempel uklare lover, bekjenner hun.

Hva synes du er det mest spennende med ditt kommende verv som sivilombudsmann?

HANNE HARLEM (55)

TITTEL: Kommuneadvokat i Oslo

OPPRINNELIG FRA: Oslo
BOSTED: Oslo

SIVILSTATUS: Gift, fire barn på 33, 31, 24 og 15 år

– Det er rett og slett oppgaven i seg selv. Jeg har hele livet vært opptatt av de oppgavene vi som samfunn må løse i fellesskap. At de gjøres best mulig er viktig. Dermed blir det å bidra til at forvaltningen gjør ting riktigere, meningsfullt for meg.

Hva trakk du frem ved deg selv som gode egenskaper og kvalifikasjoner i jobbsøknaden?

– Jeg la vekt på kombinasjonen av kunnskap og erfaring, det vil si både faglige kvalifikasjoner, ledererfaring og bred erfaring fra ulike deler av forvaltningen. Jeg mener den kombinasjonen er en styrke for Sivilombudsmannen.

Hvorfor er jobben viktig, etter din mening?

– Jeg tenker det sier seg selv når oppgaven er å «søke å sikre at det i den offentlige forvaltning ikke øves urett mot den enkelte borger», som det sies i ombudsmannsloven. Men for meg er i tillegg perspektivet at arbeidet skal bidra til at forvaltningen gjør ting riktigere framover, en viktig del av motivasjonen.

Som sivilombudsmann blir din oppgave å føre tilsyn med forvaltningen, og passe på at det offentlige ikke begår urett mot den enkelte borger. Du kan komme til å måtte refse forvaltningens yrkesutøvelse, og bli oppfattet som brysom. Er dette noe du gruer deg litt til?

– Nei. Hvis jeg mener noe er riktig, har jeg aldri vært redd for å stå for det. Jeg plages mer av den uroen jeg føler de gangene jeg har gjort eller sagt noe jeg ikke fullt ut kan stå for. Da må jeg få ryddet opp i det så fort som mulig. Men jeg kommer til være opptatt av å formidle hva som er riktig, heller enn å understreke det som er feil.

Er det spesifikke områder i samfunnet du ønsker å fokusere spesielt på som sivilombudsmann?

– Det er det for tidlig for meg å svare på. Jeg ønsker ikke minst å diskutere det med alle de som arbeider hos Sivilombudsmannen, og som helt sikkert har synspunkter på det.

Regner du med å få saker fra den pågående NAV-skandalen på ditt bord?

– Det er vel mulig. Men for øyeblikket er det så mange andre som ser på, eller skal se på, forskjellige sider av saken, at det inntil videre antagelig er godt ivaretatt.

Hanne Harlem har vært byråd i Oslo, assisterende direktør i Norsk Hydro, justisminister i Jens Stoltenberg I-regjeringen, universitetsdirektør ved UiO, og styreleder i Helse Sør-Øst før hun ble kommuneadvokat i Oslo.
Hanne Harlem har vært byråd i Oslo, assisterende direktør i Norsk Hydro, justisminister i Jens Stoltenberg I-regjeringen, universitetsdirektør ved UiO, og styreleder i Helse Sør-Øst før hun ble kommuneadvokat i Oslo.

I løpet av de 57 årene Norge har hatt ordningen med sivilombudsmenn, er det sterkeste virkemiddelet overfor forvaltningen - såkalte særskilte meldinger til Stortinget - bare tatt i bruk ti ganger. I januar i år leverte din forgjenger Aage Thor Falkanger en særskilt melding om isolasjon og mangel på kontakt i norske fengsler. Vil du følge opp dette fokuset, og hva mener du om isolasjon av innsatte?

– Det er det opplagt at jeg skal følge opp. Her er det gjort et solid arbeid fra ombudsmannen, som har avdekket alvorlig svikt overfor mennesker underlagt tvang fra samfunnets side.

Du regnes som en pådriver for å styrke taushetsplikten for offentlig ansatte advokater, noe for eksempel Pressens offentlighetsutvalg er kritiske til. Hvorfor mener du at også advokater i det offentlige må ha den samme sterke taushetsplikten som privatpraktiserende advokater?

– Offentlige advokater har samme taushetsplikt som privatpraktiserende advokater. Det jeg som kommuneadvokat har vært opptatt av, er muligheten for klienten, for eksempel byrådet eller en rådmann, har til å unnta fra offentlighet de vurderinger advokaten gjør. Advokatlovutvalget har redegjort godt for de hensyn som tilsier at dette er viktig, også for en offentlig virksomhet.

Tror du at du kan være farget av din lange fartstid i forvaltningen når du for eksempel vil få klager fra journalister på manglende innsyn i offentlige dokumenter?

– Enhver jurist eller dommer har med seg sin kunnskap og erfaring ved rettslige vurderinger. For egen del har jeg arbeidet mye med offentlighetsspørsmål, og har også sammen med andre skrevet en kommentarutgave til loven. Sammen med de ansatte hos Sivilombudsmannen som har arbeidet med innsyn lenge, tror jeg nok vi har gode forutsetninger for å treffe riktig i tolkningsspørsmål også framover.

Utnevnelsen av deg førte til protester fra Rødt og fra Pressens Offentlighetsutvalg. Dette blant annet fordi du som kommuneadvokat kritiserte Sivilombudsmannens lovforståelse i en sak om offentligheten skulle få innsyn i møtenotatene til Oslos byråd i 2015. Samt at du var ansvarlig for rådene Oslo bystyre la til grunn da det ble besluttet å politianmelde Rødt-leder Bjørnar Moxnes for å ha gitt ut Kommunerevisjonens rapport i en sak om en ansatt ved Lindberg omsorgssenter. Er protestene en følge av nettopp manglende rolleforståelse, etter din oppfatning?

– Jeg har ikke lyst til å gå inn i en polemikk med verken Bjørnar Moxnes eller Pressens Offentlighetsutvalg. Men det som er sikkert, er at det særlig for advokater ofte er en del av rollen å argumentere for ett standpunkt, og mot andre.

Du har jobbet som kommuneadvokat i Oslo i snart ni år. Hva har vært den største endringen for embetet i løpet av din tid?

– Det er vel mer nærliggende å trekke fram stabiliteten hos Kommuneadvokaten enn at det har vært store endringer. Men vi er blitt flere, og vi er nok enda mer involvert i rådgivning overfor ledelsen i kommunen. Det skyldes nok både mengden regler, og at oppmerksomheten om regler og regelbrudd stadig øker.

– Juss gjøres ofte til politikk, og politikk gjøres oftere til juss. Eiendomsskattesaken er et eksempel på dette. Det politiske fargeskiftet i Oslo i 2015 har også hatt stor betydning for hvilke rettsområder vi arbeider mye med.

TRE KJAPPE

Hvem er Norges beste på ditt felt?

– Jeg har ikke noe felt. Arbeidet som kommuneadvokat spenner faglig så vidt at det blir spørsmål om hvem som er den beste generalisten. Men en som jeg har lært mye av, er tidligere regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs.

Har du et faglig forbilde, og i tilfelle hvem?

– Nei. Jeg er ikke skrudd sammen slik. Mange imponerer meg, men det gjør ikke at jeg tenker på dem som faglige forbilder.

Hva brenner du for, rent faglig?

– Jeg blir fort engasjert – og irritert – over dårlige løsninger. Både personopplysningsloven og offentleglova er eksempler på lovgivning som er skrevet slik at det rett og slett blir vanskeligere for dem som faktisk skal bruke reglene, å gjøre det riktig. Den lovgivningsteknikken som ble valgt i NAV-saken er det også lett å bli provosert av. Å utforme regelen tilsynelatende klar, og så «redde seg» ved å vise til at EØS-loven går foran, er ikke greit.

Har kommuneadvokater den statusen de fortjener, synes du?

– Det er det ikke så lett å svare på. Hvem fortjener egentlig hva? Det som er sikkert, er at Kommuneadvokaten er viktig i Oslo. Vi er etterspurt, respektert og blir lyttet til. Samtidig tror jeg nok det er mange som ikke helt ser hverken hvor juridisk variert og interessant arbeidet hos kommuneadvokaten er, eller hvor samfunnsmessig orientert det er.

– Særlig er det lett å overse hvor mye privatrett det også er i en kommune. Det gjør det mer variert enn for eksempel hos Regjeringsadvokaten. Det er selvsagt også svært tilfredsstillende at de som søker jobb hos kommuneadvokaten hører til det absolutte toppsjiktet når det gjelder kvalifikasjoner.

Hva er den vanskeligste saken kontoret har jobbet med i år, og hvorfor var den vanskelig?

– Jeg må nesten trekke frem flere. Barnevernssakene er vanskelige for tiden, særlig fordi det har oppstått mye usikkerhet etter dommene fra EMD. Eiendomsskattesaken var vanskelig, fordi den var så viktig for kommunen.

Lærte du noe av den som andre advokater kan ha nytte av å vite om?

– En påminnelse etter eiendomsskattesaken er en opplevelse av stadig mindre forutsigbarhet i hva som til slutt blir gjeldende rett. I spørsmålet om kommunen hadde skrevet ut eiendomsskatt for sent i 2016, delte Høyesterett seg i to. Både flertallet og mindretallet viste til relevante rettskilder for sitt standpunkt, men tilla dem helt ulik vekt. Man blir da sittende igjen med en følelse av at det avgjørende reelt sett er hva hver av dommerne har lyst til å lande på. Det gjør det vanskelig å være advokat og på forhånd å si noe om hva som er gjeldende rett.

Hva er det viktigste valget du har tatt i din karriere som har ført deg dit du er i dag?

– Det må være at jeg forlot en politisk aktiv rolle, og deretter at jeg vendte tilbake til jussen.

Hvis du skal gi et råd til unge advokater på starten av sin karriere, hva vil det være?

– Prøv litt forskjellige typer arbeid og steder. Da blir du bedre kjent med deg selv og hva du trives med og er flink til. I tillegg må du huske at det er venner og familie som er den varige tråden i livet ditt, så ta vare på dem.

Du er lillesøsteren til hele Norges «landsmoder» Gro. Har dette vært en fordel eller en ulempe for deg?

– Det er sammensatt. Men alt i alt tenker jeg vel at det både har vært fordeler og ulemper.

Hvor aktiv er du i sosiale medier?

– Jeg er stadig inne på Instagram, men legger sjelden ut noe. Facebook skyr jeg. Først og fremst fordi følelsen av å måtte kommentere og svare blir en urofaktor for meg.

Hvilke TV-serier følger du med på?

– Det varierer. Jeg er glad i krimserier. De skal helst ha avsluttende episoder. I hverdagen bruker jeg ofte heller tid på spill på telefonen. Jeg var blant annet litt pinlig bitt av Pokemon-basillen.