Magnhild Pape Meringenhar mange hjelpevergeoppdrag. Det kan til tider være svært så utfordrende. Som «landsbyadvokat» i Kristiansund har hun oppdrag innen de fleste rettsområder blant annet med mye familierett. Det er stor etterspørsel etter advokater som tar hjelpevergeoppdrag i klippfiskbyen. Meringen er ikke tung å be på det området.
– Det er moro med saker der man virkelig føler at man hjelper folk. I hjelpevergeoppdrag skal man jo hjelpe folk å få organisert livet sitt, sier Meringen. – Jeg tror dette er såpass krevende oppdrag at mange kvier seg for å ta dem. Det vanskeligste er oppstarten på hjelpevergeoppdragene. Da er det ofte mye motstand. Man kommer for eksempel til noen som ikke har betalt en regning på to år, og forteller dem at de knapt har råd til røyk eller snus lenger fordi de private ordningene jeg foreslår, ikke gir rom til det. Desto mer tilfredsstillende er det når de kommer tilbake etter et par år, kjempefornøyde og takknemlige. Da har de sett hvor deilig det er å få orden på livet og økonomien sin, og at de igjen kan åpne posten sin uten frykt, sier Meringen.
– Mye motstand i begynnelsen, sier du. Betyr det at du er blitt truet?
– Ja, mange ganger. Det har vært mer eller mindre alvorlige trusler. Jeg har også hatt klientmøter i psykiatrien der helsepersonell har vært til stede som vakter. Det er noen ganger du er engstelig når du trår over dørstokken til noen i en veldig vanskelig og ustabil situasjon. Man er jo som regel alene, enten man drar ut til folk der de bor, eller man tar imot dem på kontoret. Det er et utsatt yrke, dette. Jeg har en gang bedt meg fritatt fra oppdrag, men overformynderiet har sagt at dersom ikke jeg tar saken, er det heller ingen andre som kan ta den. Da er det bare å stille opp, sier Meringen.
– Har du politianmeldt truslene?
– Nei, det har jeg ikke. Tross alt har jeg forståelse for frustrasjonen, og jeg skal jo fortsatt hjelpe dem, og samarbeide med dem fremover. Som regel går det seg til, når klientene først får vent seg til tanken, sier Meringen.
Ingen uteløve
Det er ikke tilfeldig at Meringen endte opp med en del saker innen de «myke» rettsområdene. 40-åringen startet i Helse- og Sosialdepartementet rett etter juseksamen i 1998. Der var hun blant annet med på arbeidet med ny helsepersonellov. I 2000 ble hun trygdesjef i Gjemnes kommune, der hun ble hun i tre år og pendlet daglig fra Kristiansund. Etter et par år som avdelingsleder ved Ytre Nordmøre likningskontor begynte hun i 2005 som advokatfullmektig i Kristiansund.– Det var en drøm for meg å kunne jobbe som advokat. Jeg hadde stor respekt for de i advokatyrket, og jeg følte meg heldig som fikk begynne å jobbe som advokat. Bare dager etter at jeg startet hos Advokatene på Storkaia, konkluderte jeg med at jeg var kommet på rett hylle her i verden. Jeg elsker variasjonen i yrket. At hver dag man kommer på jobb, kan alt mulig skje.
– Er det ikke vanskelig å jobbe som advokat på et lite sted?
– Nei, jeg mener at det er svært positivt, og gir mulighet til varierte oppdrag innen flere rettsområder. Men jeg orker ikke gå ut på byen i Kristiansund. Det tror jeg ingen av advokatene der gjør. Jeg vil ikke møte klientene på byen. Det er ikke alle som har begrensninger på når de skal ta opp saken sin, for å si det slik, sier Meringen.
– Siden mannen din er dommer i tingretten, er det vel ofte du møter inhabilitetsproblematikken.
– Habilitet mellom ektefeller er egentlig det minst problematiske, for da er det så åpenbart at vi er inhabile. På små steder må du hele tiden være oppmerksom på habilitetsspørsmålet. Man må først og fremst skille rollene. Når er man advokat, og når er man privatperson. Man kan jo ikke melde seg inhabil i alle saker der man kjenner motpartens prosessfullmektig, for man kjenner jo de fleste i byen. Men man bruker forsiktighetsprinsippet og sier fra seg jobber når man mener det er riktig. Jeg sier regelmessig fra meg saker, som regel fordi jeg eller noen på kontoret kjenner motparten for godt, eller har tilknytning til motparten privat eller fra jobb, sier Meringen.
– Når forholdene er så små, går man da rundt og lurer på hvordan det går med folk etter at du er ferdig med saken deres?
– Ja, særlig de klientene man husker spesielt godt. Noen er uflaksmagneter og ender opp som ofre hele livet sitt. Det kjenner jeg på. Ellers er jeg god på å ikke ta med meg jobben hjem, og jeg er streng på at jeg ikke tar i mot henvendelser utenom arbeidstiden. Det er givende å jobbe så tett opp på mennesker, men da må man også tvinge seg til å være ferdig med jobben når arbeidsdagen er ferdig, ellers klarer man ikke å leve sitt eget liv. Man kan bare hjelpe folk til et visst punkt. Noen kommer i ettertid innom for å fortelle hvordan det har gått med dem, og det er utrolig hyggelig å høre når det er gått bra med dem, sier Meringen.
Nyvalgt nestleder
Hun var kretsleder i Møre og Romsdal krets fra 2008 til 2010, og da gikk hun inn i Advokatforeningens hovedstyre. Utfordringen som kretsleder var først og fremst geografisk avstand. En tung masse å dra i gang, sier hun om kretsen med 120 medlemmer. På grunn av avstandene har kretsen tre lokale foreninger, på Nordmøre, i Molde og i Ålesund. På Nordmøre er lokallaget for alle jurister, ikke bare advokater. Som nyvalgt nestleder i Hovedstyret er utfordringene annerledes, og Meringen har særlig en hjertesak.
– Å få økt salærsatsen var virkelig målet mitt da jeg gikk inn i hovedstyret, og er det fortsatt. Det tok ikke lang tid før jeg innså at det ikke var helt enkelt. Det å finne egnede aksjonsformer er ikke enkelt, men hovedstyret satser på dette og jobber med å finne måter å angripe det på. Blant annet ønsker vi å påvirke politikerne direkte. Jeg har allerede hatt to møter med justispolitikere, og målet er at alle i hovedstyret skal ha jevnlige møter med politikere, samt å skrive leserbrev. Men, det er viktig å si at dersom vi skal klare å løfte salærsatsene må alle medlemmene bidra. Vi trenger all den hjelp vi kan få, og alle advokater bør for eksempel skrive kronikker eller leserbrev for å vise at også klientene lider av lave salærsatser. Disse klientene er ofte sterkt personlig engasjerte og kan ringe deg hele døgnet – og dette er klientene du skal få dårligst betalt for! Jeg er i den heldige situasjonen at jeg kan velge en del hvilke saker jeg vil ha. Sakene med fri rettshjelp blir jeg derfor fristet til å gi videre til fullmektigen. Ofte er dette viktige og krevende saker med krevende klienter. Da kan det være en stor fordel om de får en erfaren advokat. Situasjonen er at disse ofte får et dårligere tilbud.
– Systemet med fri rettshjelp er også med på å øke lønnsforskjellene i bransjen. Den typiske advokat som tar saker med fri rettshjelp er kvinnelige advokater i distriktene og det er medvirkende til at disse advokatene tjener såpass dårlig, sier Meringen oppgitt.
Slapper av med kokebøker
Magnhild Pape Meringen har to døtre på 10 og 13, og en «attpåklatt» - en Kleiner Münsterländerhund. Hun er ekstremt familiekjær, og tilbringer helger og ferier på hytta de har like ved siden av hytta til mora og søstera. Når hun ikke går fjellturer eller lager mat, finner du henne ofte bak en kokebok. – Jeg elsker kokebøker og har svært mange av dem. Ingenting er så ukomplisert som å lese en kokebok etter å ha gått gjennom hauger med dokumenter. Aller mest avslappende er det dersom jeg ikke skal lage mat, men bare koble av med kokebøkene, sier Meringen.
– Jeg antar det blir mye jussprat over middagene hos dere.
– Ja, ungene klager. Vi får en del kjeft ved middagsbordet, kan du si. Men, hun på 13 har bestemt seg for å bli dommer. Ikke advokat, for det synes hun høres slitsomt ut. Hun hører jo at det er klienter som ringer meg også utenom arbeidstiden, sier Meringen.
Jeg er imponert over hva Advokatforeningen egentlig gjør. Vi er alt for lite flinke til å kommunisere det ut, sier Magnhild Pape Meringen, nyvalgt nestleder i hovedstyret siden 2010.
