Tingretten i Sandefjord har langt fra nok ressurser til å behandle sivile saker innen rimelig tid. Nå oppfordrer de byens advokater om å benytte seg av alternative tvisteløsninger.
Like før jul inviterte de lokale advokater til seminar der alternative tvisteløsningsorganer i området fikk presentere seg selv. Sorenskriver Knut Rønning mener vi er på vei mot en redefinering av rettsvesenet.
– Domstolene får stadig mindre ressurser. Skal vi løse dette må vi ha en åpen dialog og et samarbeid med advokatene. Konfliktrådet og Familievernkontoret er eksempler på andre steder der sivile saker kan kanaliseres. Samfunnet er blitt rettsliggjort, men man kan spørre seg om rettsstaten vil overleve. Jeg mener at pengene må brukes på de sakene der det kan være tvil om jusen eller faktum. Domstolene vil forbli underbemannet med dagens budsjetter, og tingretten må prioritere straffesakene, sa Knut Rønning da han åpnet brukermøtet.
Konfliktrådet i Vestfold er allerede blant de beste i Norge på sivile saker. Det er unikt at de har så mange sivile saker, og de velger ut meklere ut fra personlig egnethet.
– I straffesaker fra politiet er utgangspunktet at gjerningspersonen har erkjent de faktiske forholdene. I sivile konflikter kan uenigheten være stor, men dersom partene er villige til å møtes, har vi først separate formøter. Deretter arrangerer vi ofte stormøter der de som er berørt av konflikten kan møtes. Dersom partene ønsker det, lages det avtaler og vi følger dem opp hvis det er nødvendig. Vi kan også ha oppfølgingsmøter etter noe tid, og som oftest blir partene enige om en avtale som de kan leve bedre med videre, sa Tov Telle i Konfliktrådet i Vestfold.
Skjermet samvær
Kirkens Bymisjon har tiltaket «Myrsnipa» i Oslo, Trondheim og Tønsberg. Her kan foreldre som har samvær med sine barn under tilsyn, ha et nøytralt sted å være. Syv dager i uka stiller Kirkens Bymisjon opp med kvalifiserte og erfarne fagfolk, men uka har ikke mange nok dager til å fylle opp behovet.
– Vi ønsket å skape forutsigbarhet og trygghet i de sakene der foreldrene, barnevernet eller retten har krevd at samvær skal skje under tilsyn. Mest arbeidskrevende er det når en av foreldrene krever samvær under tilsyn. I Oslo ga man opp å gi tilbud til private parter, blant annet fordi det bli problemer med hvem som skulle betale for samværet, sa Terje Bang i Kirkens Bymisjon.
Myrsnipa i Tønsberg er en leilighet med tre innganger, to rom og en kjøkkenløsning. Dermed kan samværsforelderen ha en tilnærmet normal stund med sitt eller sine barn, samtidig som at en tilsynsfører er tilstede i samme rom eller observerer fra naborommet.. I kritiske tilfeller der man er redd for påvirkning, vold eller kidnapping sitter det en eller to tilsynsførere tett på familien. Tilsynsførerne skriver tilsynsrapport, men vil ikke gjøre vurderinger eller være sakkyndig vitne i retten. Det ville rett og slett vært for arbeidskrevende. På grunn av at behovet er så stort, vil man ta i bruk naboleiligheten til de mindre krevende tilsynsoppdragene. Å ha tilgang til en leilighet med tre innganger er imidlertid perfekt i de tilfellene der for eksempel fosterforeldrene har hemmelig adresse, eller man vil skille far og mor fra hverandre. I 2012 gjennomførte Myrsnipa i Tønsberg hele 400 samvær, og Bang har et inntrykk av at denne typen saker vil øke ytterligere i 2013.
– Vi klarer ikke å dekke etterspørselen. I Oslo er det fire leiligheter som brukes av Myrsnipa der. Barnevernet kan også leie Myrsnipa til egne utredninger. Det viktigste for oss når vi skal gjennomføre samvær som barnevernet eller tingretten har bestemt skal være under tilsyn, er at vi får en detaljert bestilling. Vi må vite om samvær kan gjennomføres ute, hvordan vi skal håndtere om det er mistanke om rus hos den aktuelle forelder, hvem kan delta under samvær, om man trenger tolk eller om det er tema som skal unngås, sa Bang.
Advokatene sentrale
Sverre Blandhol var invitert for å si noe om forskning rundt mekling. Blandhol mener advokater kan spille en mye større rolle både i å forberede og å gjennomføre meklinger, enn det som gjøres i dag.
– Det er synd at mekling skal fremmes av motivasjon om å spare ressurser i rettssystemet, men det finnes også flere andre gode grunner til å velge alternativer til rettergang. Jeg har tro på at mekling kan være en bedre løsning enn vanlig domstolsbehandling, fordi partene kan ha flere skjulte interesser. Juristene ser tvister. Partene har konflikter. Fordelen med meklinger at man kan gjøre noe med hele konflikten, ikke bare stoppe eventuelle symptomer ved tvisten, sa Blandhol som både har jobbet som dommerfullmektig og som advokat, før han begynte å forske på mekling.
Økning også på Familievernkontoret
Familievernkontoret er et av de andre tvisteløsningsinstituttene Rønning har anbefalt advokatene i kretsen til å bruke mer. Daglig leder ved Søndre Vestfold Familievernkontor mente de kunne ta over en del av familiesakene, i samarbeid med domstolen. Også de ser en økning i konfliktsakene. Ekteskapsloven og/eller barneloven krever minst en time mekling etter et samlivsbrudd.
– 2/3 av meklingene våre ender i en avtale partene er fornøyd med, men ¼ av sakene har et høyt konfliktnivå. I disse sakene anklager ofte mor far for vold eller seksuelt misbruk, og far svarer med å anklage mor for å være psykisk syk eller ustabil. Dette er anklager vi må ta på alvor, for de kan være sanne, sa psykolog Kristin Hauan Wallentin, som blir engasjert på familiekontorets vegne i de sakene der konfliktnivået er høyt, men der innholdet i anklagene ikke er så grove. Anklager partene hverandre for vold eller seksuelt misbruk, anbefaler familievernkontoret partene om å ta saken til retten, fordi saken der blir bedre utredet, og fordi myndighetene kan komme med en avgjørelse i saken. Familievernkontoret i Vestfold har også en egen modell som drar inn barna direkte. Der har man først en samtale med foreldrene, så en med barnet og en fellessamtale med barnet og foreldrene. Hver samtale er på 1-2 timer, og man trenger samtykke fra foreldrene før man snakker med barna.
