Lovspråk-konferansen i gang!

- Jeg tror dagen blir helt storslått. Vi har samlet 45o mennesker som er interessert i klarspråk, digitalisering og lovgivning, og det er veldig sjelden at så mange mennesker med dette interessefeltet er samlet, sier Nordrum til Advokatbladet.

Det er egentlig ikke så viktig hva som blir sagt fra de ulike talerstolene, mener han.

- Men det som er veldig viktig, og veldig flott, er at de får mulighet til å møte hverandre, og diskutere ulike problemstillinger. Kanskje finner de ut at de skal arrangere et seminar sammen. Kanskje finner de ut at de har felles prosjekter som de kan gjøre sammen. Og det tror jeg blir veldig gøy, sier Nordrum.

Han skal selv holde konferansens første faglige innlegg om temaet lovgivning og lovspråk i de 21.århundre.

Nordrum, som er ansatt på juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo for å forske og undervise i klarspråk og lovgivningslære, er initiativtager til lovkonferansen.

Lovgivning er statsstoffet

- Det er ikke mulig å se for seg fremtidens samfunn uten lovgivning eller en form for sivilisasjon uten lovgivning. Lovgivning er selve statsstoffet. Med lov skal landet bygges, og slik vil det forbli, innledet Jon Christian Fløysvik Nordrum.

I foredraget tok han for seg tre temaer: Er lovene laget på en god måte, og bygger lovene på et godt nok kunnskapsgrunnlag? For borgerne er det vanskelig å forstå lovgivning og forvaltning. Og til sist: Hvilken betydning har den teknologiske transformasjonen for vår måte å lovgi på og lovens utforming?

Konferansen går over to dager, og ble åpnet av statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

- Lovkonferansen er det mest synlige startskuddet på satsingen på juridisk klarspråk og forskning. Det er enormt gledelig å se så mange forskere, studenter, jurister og lingvister. Den store interessen bekrefter også at satsingen dekker et behov, sa Chaffey.

Vil ha litt av æren

En god lovstruktur med et klart og tilgjengelig juridisk språk er viktig for alle, understreket Chaffey.

- Det er mye å diskutere, det er mer å utvikle og vi er opptatt av å holde den faglige diskusjonen på dette området levende.

Politikere kommer og går, påpekte han.

- Det skiftes ut hvem som får lov til å sole seg i glansen. Jeg har vært i departementet såpass lenge at jeg derimot tar på meg hvert fall en del av æren for at lovens utforming er der den er nå.

Søkelys på svakheter ved norsk lovgivning

Etter Nordrums innlegg, blir det paneldebatt mellom avdelingsdirektør Arnulf Tveberg i Lovadelingen i Justis- og beredskapsdepartementet, professor Cathrine Holst ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO, og professor Johan Tønnesson ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO.

Etter lunsj blir det parallellsesjoner med temaene Norsk lovgivning - styrker og svakheter, og temaet lovspråk og juristspråk - metoder og verktøy.

I førstnevnte sesjon deltar blant annet advokat Joar Grimsbu, som er nestleder i Regelrådet og partner i Arntzen de Besche. Han skal dele erfaringer fra Regelrådets arbeid.

Regelrådet er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, og har som mål å bidra til at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder gjennom nytt eller endret regelverk.

Se hele programmet for lovkonferansen her.

Den digitale jurist

Onsdag 5.juni fortsetter konferansen med temaene Den digitale jurist, lovgivning og forvaltning, der professor ved UiB og forfatter av boken om Høyesteretts historie, Jørn Øyrehagen Sunde, skal gi et rettshistorisk blikk på norske lovtekster.

Universitetet i Oslo skal presentere sitt prosjekt Den digitale jurist under konferansen. Det er Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning som har bevilget 610.000 kroner til UiO for å gi jusstudentene grunnleggende, digitale ferdigheter.

Skal utvikle rettslig teknologi

"Et av målene med prosjektet er å sette studentene i stand til å forstå hvordan digitale og automatiserte systemer er bygget opp, og hvilke konsekvenser teknologiske endringer har for rettsvitenskapen. Videre skal de få opplæring i grunnleggende datavitenskapelige og statistiske metoder slik at de kan bidra i utvikling av rettslig teknologi", heter det på UiOs nettsider.

Overveldende respons

Det offentlige Norge har strømmet til konferansen, fortalte Nordrum til Rett24 i forrige uke.

– Responsen har vært overveldende. Inkludert bidragsytere er det nå 443 påmeldte. Fjorten av femten departementer er representert. Over tjue direktorater og tilsyn. Fem universiteter. Det er også deltakere fra Stortinget, kommuner, politi, advokatfirmaer, forlag, interesse- og arbeidstakerorganisasjon med mer. I tillegg kommer deltakere fra den svenske Riksdagen og det svenske språkrådet og fra den islandske statsministerens kontor, sa Nordrum til Rett 24.