Utkastet klargjør at også de man deler taushetsbelagt informasjon med, får samme taushetsplikt. Det gjelder også myndigheter som får tilgang til slike opplysninger. Dessuten foreslås det at når det er gjort unntak for taushetsplikten etter de strenge kriteriene som foreslås eller i annen lov, kan den taushetsbelagte informasjonen bare brukes til det formålet som skal ivaretas ved det aktuelle unntaket.
Advokatutvalget har utformet et foreløpig forslag til ny lovbestemmelse om advokaters taushetsplikt. På bakgrunn av diskusjonene i utvalget har man sendt utkastet til referansegruppen, men presiserer samtidig at det er et foreløpig utkast som ikke må oppfattes som uttrykk for utvalgets endelige konklusjoner.
Utkast til lovbestemmelse om taushetsplikt
(1) Advokater har taushetsplikt om det de får kjennskap til i anledning advokatoppdrag og som ikke er alminnelig tilgjengelig. Informasjonen kan bare brukes til å oppfylle oppdragsavtalen. Advokater har for øvrig fortrolighetsplikt om informasjon de får kjennskap til i sitt virke som advokat.
(2) Den som har krav på taushet fra advokatens side, kan gi samtykke til unntak fra taushetsplikten. Ved samtykke til unntak fra taushetsplikten i saker hvor barn er berørt, skal advokaten ta særlig hensyn til barnets interesser.
(3) En advokat kan dele taushets- og fortrolighetsbelagt informasjon med sine hjelpere i den grad det er nødvendig for å gjennomføre oppdragsavtalen på en hensiktsmessig måte. For hjelpere som får tilgang til informasjon etter denne bestemmelsen, gjelder samme taushets- og fortrolighetsplikt som for advokaten.
(4) For at unntak fra taushetsplikt i andre lovbestemmelser skal gjelde som unntak fra advokaters taushetsplikt, må dette fremgå klart av lovbestemmelsen. Det kan ellers bare gjøres unntak fra taushetsplikten når liv eller helse er i fare, eller når andre tungtveiende interesser som ikke kan vernes på annen rimelig måte tilsier at det gjøres unntak fra taushetsplikten. Fordelen ved å gjøre unntak fra taushetsplikten må være vesentlig større enn krenkelsen av taushetsplikten. De som får tilgang til opplysninger som er omfattet av advokatens taushetsplikt, har samme taushetsplikt som advokaten. Når det er gjort unntak for taushetsplikten etter dette leddet eller i annen lov, kan den taushetsbelagte informasjonen bare brukes til det formålet som skal ivaretas ved det aktuelle unntaket.
Høringsutkastet hadde frist i slutten av februar og en rekke høringssvar er kommet inn:
Andre tungtveiende interesser
Advokatforeningens hovedsynspunkter er at fortrolighetsplikten bør ikke lovfestes, men ha sin rettslige forankring i Regler for god advokatskikk som i dag. Taushetsplikten bør ikke relativiseres på den måte at «andre tungtveiende interesser» kan tilsi unntak fra taushetsplikten. Selv om terskelen er ment å være høy, innebærer forslaget en uthuling av taushetsplikten. Kriteriet «andre tungtveiende interesser» legger opp til at advokaten må foreta en skjønnsmessig vurdering av om taushetsplikten gjelder eller ikke. Dette er uheldig, mener Advokatforeningen.
– Skjønnsmessige vurderingskriterier gir liten grad av forutberegnelighet både for advokat
og klient. Feilvurderinger fra advokaten vil kunne utsette ham / henne for straffansvar,
erstatningsansvar og disiplinærreaksjoner, skriver Advokatforeningen.
Taushet = bevis?
Advokatforeningen registrerer at utvalget foreslår at taushetsplikten skal gis samme innhold og rekkevidde som bevisforbudene i prosesslovgivningen. Slik Advokatforeningen ser det representerer utvalgets forslag en innskrenkning av taushetspliktens rekkevidde. Dette støttes av jens Edvin A. Skoghøy, som skriver at advokaters taushetsplikt i dag rekker videre enn bevis og beslagsforbudene.
Dagens taushetsplikt omfatter etter Advokatforeningens oppfatning alt som advokaten i sitt yrke og som ledd i et klientforhold innhenter, kommuniserer eller får tilgang til på vegne av klienten. Ved å innskrenke taushetsplikten til «den egentlige advokatvirksomhet» kan det oppstå avgrensningsspørsmål for taushetspliktens rekkevidde, som er uheldig. Ut fra begrunnelsen for taushetsplikten bør den etter vår oppfatning omfatte alt som advokaten i sin advokatvirksomhet får kunnskap om.
Utkastet regulerer ikke en eksplisitt plikt for advokatene til å hindre at uvedkommende får tilgang til taushetsbelagt informasjon. Advokatforeningen ber om at utvalget likevel vurderer å regulere en aktivitetsplikt for advokater til å hindre at andre får kunnskap om taushetsbelagt informasjon i bestemmelsen om taushetsplikt.
Advokatforeningen er positiv til at utvalget vil vurdere å foreslå innføring av rettsikkerhetsgarantier tilsvarende de som gjelder etter straffeprosessuelle regler ved beslag av materiale underlagt advokaters taushetsplikt. Når det gjelder ligningsloven § 6-2 andre ledd og merverdiavgiftsloven § 16-2 nr. 2 registrerer Advokatforeningen at Advokatlovutvalget antar at disse unntak vil kunne falle bort og at det i stedet innføres en ordning der klientkonti står i klientens navn. En slik løsning er etter nærmere bestemte kriterier i samsvar med Advokatforeningens eget forslag til løsning på dette punktet.
Advokatforeningens forsvarergruppe
Forsvarergrupper tar også opp at utkastet innebærer at taushetsplikten gis samme innhold og rekkevidde som bevisforbudet i prosesslovgivningen.
«Advokatoppdrag» defineres som «den egentlige advokatvirksomheten» og innebærer en avgrensning og innskrenkning. Forsvarergruppen påpeker at utkastet innebærer unødvendige tolkningsmuligheter og avgrensninger. Ut fra begrunnelsen for taushetsplikten bør den omfatte alt som advokaten i sin advokatvirksomhet får kunnskap om, og som ikke er uttrykkelig unntatt ved lov.
Formuleringen «andre tungtveiende interesser» kan bli vanskelig håndterbart. Skriver Forsvarergruppen. Formuleringen er temmelig vid og upresis og skaper unødvendig uklarhet. Igjen taler det for at taushetsplikten bør være tilnærmet absolutt og unntak kun være aktuelt i rene nødrettssituasjoner. Det blir lettere å håndtere og gir advokaten et snevrere og enklere vurderingstema.
Økokrim
– At begrepene «betrodd» og «egentlig advokatvirksomhet» ikke benyttes i bestemmelsen, synes som en fornuftig modernisering. Men jeg stiller spørsmål om den ordlyden som nå er foreslått vil være godt nok egnet til å avklare hvilke deler av advokaters virksomhet som skal være omfattet av taushetsplikt etter bestemmelsen. Det skriver Trond Schea på vegne av Økokrim. – Snarere enn en avgrensing til juridisk rådgivning, indikerer bestemmelsen i sin nåværende form at ethvert advokatoppdrag fullt ut vil være omfattet av taushetsplikten. For de oppdragene som faller utenfor den egentlige advokatvirksomheten skal det vel imidlertid fortsatt være slik at taushetsplikten ikke favner videre enn til de opplysninger som er innhentet i den grad det også er gitt juridisk rådgivning i saken.
Lovutvalget bør etter Økokrims syn vurdere dette i sitt videre arbeid. Et forslag kunne være å benytte begrepet «juridisk rådgivning» i lovteksten. Alternativt foreslås definisjonen/avgrensningen til egentlig advokatvirksomhet tatt inn i bestemmelsen.
Økokrim antar at kriminalitetsbekjempelse som utgangspunkt vil kunne anses å gi et legitimt behov for informasjon. Utvalget bør vurdere om regelen kan gjøres tydeligere på dette punktet, f eks slik at skjellig grunn til mistanke om straffbare handlinger (av en viss art), angis som et eksempel på en tungtveiende interesse som kan gi grunnlag for opphevelse av taushetsplikten.
Tilsynsrådet
Tilsynsrådets umiddelbare reaksjon er at taushetspliktens nåværende rammer på denne måten ikke synes videreført, men derimot utvidet. Tilsynsrådet stiller spørsmålstegn ved om det er heldig å utvide taushetsplikten til å gjelde "alt" advokaten får kjennskap til i anledning advokatoppdraget, idet lovgiver samtidig da blir "tvunget" til å gjøre svært mange unntak for at advokaten i praksis skal kunne utøve sitt yrke. Rammene for taushetsplikten vil ved en slik reguleringsmåte også kunne bli uoversiktlig, og Tilsynsrådet antar at det vil bli vanskeligere for klienten i praksis å få en oversikt over hva advokatens taushetsplikt egentlig innebærer, og overfor hvem denne gjelder. Tilsynsrådet har for øvrig merket seg at utvalget legger til grunn at klienten anses å ha gitt et "implisitt samtykke" til at advokaten kan bruke taushetsbelagt informasjon "i den grad det er nødvendig for å ivareta advokatens interesse, dersom klientene klager advokaten inn for disiplinærmyndighetene". Dette bør i så fall klargjøres for klienten idet det ikke er grunn til tro at dette er åpenbart for alle.
Alle høringsuttalelsene er lagt ut på nett.
