Testament-ekspert Jacob Winderen Lindegaard

Kommunikasjonsansvarlig Rikke Solberg i Norges Innsamlingsråd (t.v.), Kvale-advokat Jacob Winderen Lindegaard, og salgs- og markedsansvarlig Solfrid Bøe i Redningsselskapet er samstemte om at flere bør vurdere en testamentarisk gave.
Kommunikasjonsansvarlig Rikke Solberg i Norges Innsamlingsråd (t.v.), Kvale-advokat Jacob Winderen Lindegaard, og salgs- og markedsansvarlig Solfrid Bøe i Redningsselskapet er samstemte om at flere bør vurdere en testamentarisk gave.

Dette spørsmålet stiller han aldri til klientene

I dag testamenterer kun 0,4 prosent av befolkningen bort en del av arven sin til en veldedig organisasjon. En rekke organisasjoner har nå gått sammen med Kvale advokatfirma for å bevisstgjøre folk om muligheten.

Publisert   Sist oppdatert

– Organisasjoner som får gaver blir ofte gjort til det sorte får, selv om de ofte ikke vet om at de er tilgodesett med en testamentarisk gave en gang, sier Kvale-advokat Jacob Winderen Lindegaard, som samarbeider med organisasjonene bak kampanjen Detgodetestament.no.

Norges Innsamlingsråd koordinerer holdningskampanjen som har fått navnet «Snakk om arv» , der 36 organisasjoner har gått sammen om bevisstgjøring av arv og testamentariske gaver til ideelle organisasjoner.

Organisasjonene ønsker å bryte ned tabuer rundt tematikken, og oppfordrer publikum til åpenhet med sine nærmeste om sine siste ønsker. Redningsselskapet er blant organisasjonene som er med på kampanjen.

– Folk tror ofte at vi ber om hele arven, men det er absolutt ikke formålet med kampanjen. Vi ønsker å opplyse advokatbransjen om at testamentarisk gave er en mulighet, og vil oppfordre advokater til å snakke om dette med klienter, om man kommer inn på temaet, sier salgs- og markedsansvarlig Solfrid Bøe i Redningsselskapet.

Unødvendig krangling

Advokat Lindegaards viktigste budskap er å sørge for å være tydelig om man velger å opprette et testament.

– Si fra til arvingene på forhånd. I motsatt tilfelle blir arvingene ofte først sinte på hverandre, og krangler seg imellom. Til slutt ender det dessverre gjerne opp med at de vender seg mot den avdøde. Ingen ønsker å få sitt minne tilsmusset av krangling, sier Lindegaard.

– Underretningen om at det finnes et testament kommer ofte først etter dødsfallet, når slektningene gjerne har begynt å rydde etter bisettelsen, og i mange tilfeller har begynt å bruke pengene i hodet sitt. Å så få beskjed om at det er testamentert bort penger kan være veldig vanskelig. Det er helt menneskelig, og handler ikke om at arvinger automatisk er griske, sier Lindegaard.

– Man mister fort den rasjonelle tankegangen. Mange begynner å undre på om den avdøde var klar over hva man gjorde? Om det ble opprettet litt sent, for eksempel, forteller advokaten.

Trenger oversikt

– Som advokat, hva er det viktigste man bør huske på i slike saker?

– Få en oversikt over økonomien, og hva som disponeres over, uavhengig om klienten har barn eller ikke. En klassisk uklarhet er det barnløse ekteparet som skal testamentere over leiligheten sin, og velger å testamentere den til en organisasjon, forteller Lindegaard.

Han understreker at klare formuleringer som ikke kan misforstås i fremtiden, er viktig.

Hvis dette er gjort et sted mellom ti og tjue år før man faller fra, og man i mellomtiden har havnet på sykehjem – og leiligheten er blitt solgt, har gjenstanden man disponerte over i testamentet juridisk sett blitt borte, sier Lindegaard.

– Utgangspunktet er da at testamentasjonen faller bort. Diskusjonen blir så om vedkommende mente at salgssummen skulle gå til organisasjonen eller ikke. For å unngå problemstillingen setter jeg rutinemessig inn en setning om «… også en eventuell salgssum før min død» inn i testamenter, opplyser Kvale-advokaten.

Nye nettløsninger

Flere internettløsninger på området har kommet de siste årene.

– Disse er utvilsomt effektiviserende, men kan også være litt farlige. Nettløsningene har gjerne standardformuleringer som ikke passer for alle. Man må være oppmerksom på å endre disse, sier Lindegaard.

– Bør man som advokat ta opp spørsmålet om testamentarisk gave med klienter?

– Av etiske årsaker stiller jeg aldri spørsmålet om man kunne tenke seg gi til en organisasjon. Som advokat får man høre om verdier andre har, og man kunne nok brukt den posisjonen til å få tilgodesett organisasjoner man mener trenger det – eller har en klientrelasjon til. Det ville vært etisk veldig feil. Om samtalen skulle spore inn på det, kan man nevne at testamentariske gaver er noe mange organisasjoner trenger, men jeg vil aldri anbefale enkeltorganisasjoner, sier Lindegaard.

Sjekkliste ved opprettelse av testament:

1. Testators egne familiemessige forhold

a. Egne barn?

b. Gift/samboer?

c. Sitter testator i uskiftet bo eller har overtatt iht. gjensidig testament som medfører begrensninger?

2. Normalt har testator et ønske om å unngå uklarhet – disponer og del opp i punkter.

3. Har noen mottatt forskudd på arv som skal hensyntas på det endelige skiftet – avkortning.

4. Fremtidssikring av testament – vurdere å opprette nytt testament hvis forholdene endres

5. Skal det opprettes legat for gravstedsvedlikehold?

6. Skal det opprettes sum – og / eller gjenstandslegater?

a. Skal legatet gå videre når legataren dør?

b. Hva hvis legataren dør før testator?

c. Hva hvis en gjenstand ikke finnes?

d. Skal en gjenstand, for eksempel en eiendom overtas med påheftet gjeld eller ikke?

e. Skal sumlegater forrentes og med hvilken rente?

f. Rekkefølge for oppfyllelse av legatene

7. Har testator begunstigelsesklausuler i pensjonsordninger og/eller forsikringer?

8. Pliktdelsreglene – herunder endringen i forslag til ny arvelov for livsarvinger og ektefelle

9. Hvem skal være sluttarvingene? – bør spesifiseres selv om det er legalarvingene.

Kilde: Jacob Winderen Lindegaard