Dømmekraften består – også i KI-alderen

Merete Nygaard reiser i Advokatbladet et viktig spørsmål: Hva blir advokatens konkurransefortrinn i en tid der kunstig intelligens gjør juridisk kunnskap mer tilgjengelig?

Det er en diskusjon advokatbransjen trenger. Samtidig rommer argumentasjonen i artikkelen en interessant indre spenning.

Nygaards hovedtese er at advokatens konkurransefortrinn ikke er dømmekraft. Men når hun beskriver hva advokaten faktisk skal bidra med – forklare juridisk risiko, analysere alternativer og bidra til strategiske løsninger – er det vanskelig å se at dette er noe annet enn nettopp profesjonell dømmekraft. 

I juridisk praksis er dømmekraft ikke et abstrakt ideal. Det er evnen til å anvende rettsregler i konkrete situasjoner, vurdere risiko og gi råd om handlingsalternativer.

- Spørsmålet er hvordan KI vil endre advokatyrket 

Påstanden om at klienten selv ofte kan vurdere risikoen illustrerer den samme spenningen. I praksis forutsetter en slik vurdering at noen først har analysert rettskildene, identifisert de relevante problemstillingene og forklart hvilke konsekvenser ulike handlingsvalg kan få. 

Les Merete Nygaards innlegg her

Advokatens konkurransefortrinn er ikke dømmekraft

Det er nettopp dette advokater gjør. Klientens beslutningsevne bygger derfor i stor grad på advokatens vurderinger.

Dette betyr likevel ikke at Nygaard tar feil i sin beskrivelse av teknologiens betydning. Kunstig intelligens vil utvilsomt endre advokatyrket. Spørsmålet er imidlertid hvordan.

 - Flyttes opp i verdikjeden

Historisk har ny teknologi sjelden erstattet profesjoner. Den har i stedet automatisert bestemte oppgaver og samtidig økt verdien av andre.

Økonomer beskriver dette som en oppgavebasert utvikling: Teknologi tar rutinearbeid, mens menneskelig kompetanse flyttes opp i verdikjeden.

I advokatbransjen er det først og fremst rutineoppgaver som påvirkes. Juridisk research, dokumentgjennomgang, oppsummering av rettskilder og førsteutkast til kontrakter er arbeid hvor KI allerede gir betydelig produktivitetsøkning. Dette er nødvendige oppgaver, men sjelden de som skaper størst verdi for klienten.

Når slike oppgaver automatiseres, skjer det vanligvis to ting.

For det første øker produktiviteten. En advokat kan håndtere flere saker og analysere mer komplekse problemstillinger. For det andre øker etterspørselen etter selve rådgivningen, fordi kostnaden ved juridisk analyse faller. 

- Kan bruke mer tid på det som skaper verdi

Historien fra andre kunnskapsintensive bransjer peker i samme retning.

Et illustrerende eksempel finnes i programvareindustrien. Etter hvert som utviklingsverktøy og automatisering har fjernet stadig mer av det mest rutinepregede kodearbeidet, har behovet for dyktige utviklere ikke blitt mindre – men større. 

Oppgavene har i stedet flyttet seg fra rutinekoding til systemdesign, arkitektur og problemløsning.

Det samme kan skje i advokatbransjen. Kunstig intelligens vil redusere tiden som brukes på produksjon av juridiske tekster og analyser. Til gjengjeld kan advokater bruke mer tid på det som faktisk skaper verdi for klientene: Risikovurdering, strategi, forhandling og prosess.

En del av argumentasjonen i artikkelen synes også å bygge på en implisitt forutsetning om at kunstig intelligens i praksis kan gi det samme rådet som advokaten ellers ville gitt. 

Foreløpig er vi ikke der. 

- Krever vurderinger og avveininger

Dagens KI-systemer er svært gode til å strukturere informasjon, identifisere rettsregler og generere analyser. Men å gi et juridisk råd innebærer mer enn å sammenstille rettskilder. Det krever vurdering av faktum, forståelse av klientens situasjon og avveining av usikkerhet i rettsbildet.

I prinsippet kunne en fremtidig generell kunstig intelligens – såkalt AGI – kanskje utføre også slike oppgaver. Men debatten om advokatyrkets fremtid bør ta utgangspunkt i den teknologien som faktisk finnes i dag, ikke i en hypotetisk teknologi som ennå ikke er utviklet.

Med dagens KI er bildet derfor snarere det motsatte: Teknologien automatiserer deler av analysearbeidet, men gjør advokatens vurdering og ansvar tydeligere.

- Det menneskelige bidraget blir tydeligere

Den mest sannsynlige konsekvensen av KI er derfor ikke at advokatens dømmekraft mister betydning, men at den blir enda viktigere. 

Når teknologien tar seg av rutinearbeidet, blir det menneskelige bidraget tydeligere.

Debatten om kunstig intelligens i advokatbransjen er derfor viktig. 

Men kanskje bør spørsmålet ikke være om advokatens konkurransefortrinn er dømmekraft eller ikke. Det mer presise spørsmålet er hvordan teknologien kan gjøre advokater i stand til å bruke sin dømmekraft bedre.