Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.
I Advokatbladet avviser Schjødt-partner Johan Woo Kvandal at advokater vil bli arbeidsledige. Han erkjenner at kunstig intelligens vil automatisere mange av oppgavene yngre advokater tradisjonelt har utført, men mener det er lett å overvurdere hvor raskt endringene kommer. «Den første KI-bølgen var et sjokk, men så må bransjen konsumere teknologien», sier han.
Jeg tror denne beskrivelsen undervurderer både historien og utviklingshastigheten.
Kunstig intelligens begynte ikke med ChatGPT. Fagfeltet fikk navn i et forskningsforslag fra 1955, og gjennombruddet som dagens generative modeller bygger på – transformerarkitekturen – kom i 2017. ChatGPT gjorde teknologien tilgjengelig for folk flest i 2022, men var ikke avslutningen på en første bølge. Det var startskuddet for masseadopsjon.
Siden den gang har modellene fått bedre resonneringsevne, større arbeidsminne og tilgang til verktøy, databaser og virksomhetenes egne dokumenter. De har gått fra å svare på enkeltspørsmål til å gjennomføre flertrinnsoppgaver. Utviklingen stanser heller ikke mens advokatfirmaene «konsumerer teknologien». Den fortsetter mens de diskuterer hvordan den skal innføres.
Junioroppgavene forsvinner først
Kvandal har rett i at advokatene ikke blir borte. Men det betyr ikke at antallet advokater, fordelingen mellom juniorer og seniorer eller veien inn i yrket forblir den samme.
Dokumentgjennomgang, oppsummering av store sakskomplekser, førsteutkast til avtaler, juridiske søk, sammenligning av klausuler og forberedende arbeid til aktsomhetsvurderinger har tradisjonelt gitt unge jurister både fakturerbare timer og faglig trening. Dette er samtidig oppgavene som egner seg best for automatisering.
Om forfatteren
Lars Rinnan er KI-rådgiver, foredragsholder og forfatter av den kommende boken «Verden i 2029».
En fersk randomisert studie av 133 amerikanske patentadvokater viste at et spesialisert KI-verktøy økte kvaliteten på arbeidet, med særlig store umiddelbare gevinster for juniorene. Men da deltakerne senere måtte arbeide uten KI, var det seniorene som hadde fått en varig kvalitetsforbedring. Juniorenes resultater sprikte.
Det illustrerer bransjens egentlige utfordring: KI kan gjøre en nyutdannet advokat langt mer produktiv, men den kan også fjerne øvingsarenaen som skulle gjøre junioren erfaren.
De nye juniorene må derfor arbeide annerledes. De vil bruke KI til å produsere analyser og utkast som tidligere krevde flere års erfaring, men må samtidig trenes langt tidligere i kildekontroll, problemformulering, skjønn, klientforståelse og ansvar. De kan få mer krevende oppgaver tidligere nettopp fordi de arbeider sammen med KI.
Det er den positive muligheten. Den ubehagelige konsekvensen er at advokatfirmaene trolig trenger færre av dem.
Timeprisen møter maskinen
Advokatfirmaenes tradisjonelle pyramide er bygget på at mange juniorer utfører et stort volum arbeid som faktureres per time. Når KI kan komprimere ti timers arbeid til to, oppstår et problem teknologien ikke løser for firmaene: Kunden vil neppe betale for de åtte timene som ikke lenger ble brukt.
Bransjen kan derfor ikke bare legge KI oppå dagens organisasjon. Den må endre prismodell, bemanning, karriereløp og opplæring. Verdien flyttes fra tidsbruk til resultat, ansvar og dømmekraft.
De firmaene som forsøker å beskytte fakturerbare timer ved å innføre teknologien sakte, kan oppdage at kundene gjør arbeidet selv eller velger konkurrenter som selger et bedre resultat til fast pris. Endringen kommer ikke bare fra teknologiselskapene. Den kommer fra klientene.
Enkle, juridiske tjenester blir nesten gratis
For privatpersoner og små bedrifter kan utviklingen bli svært positiv. Store deler av markedet har i dag ikke råd til profesjonell juridisk hjelp. Enkle kontrakter, klager, rettighetsveiledning, søknader og vurderinger av standardiserte problemstillinger vil gradvis kunne leveres som digitale tjenester til svært lav pris – og etter hvert gratis.
Det betyr ikke at en samtalerobot bør få føre alvorlige straffesaker eller håndtere komplekse konflikter uten menneskelig ansvar. Det betyr at skillet mellom juridisk informasjon, enkel bistand og spesialisert rådgivning flyttes.
Når grunnleggende juridisk hjelp blir billig og tilgjengelig, kan flere oppdage at de faktisk har en sak. Dermed kan teknologien også skape ny etterspørsel etter advokater i de krevende delene av prosessen.
Samtidig vokser nye rettsområder frem. Regulering av kunstig intelligens, eierskap til data, ansvar for autonome systemer, algoritmisk diskriminering, digital sikkerhet og rettigheter knyttet til syntetisk innhold vil kreve juridisk kompetanse. KI kan altså redusere behovet for arbeid på ett område og skape nytt arbeid på et annet.
Men det følger ikke at hver jobb som forsvinner, erstattes av en ny jobb i det samme firmaet eller for den samme personen.
Det menneskelige blir mer verdifullt
Kvandal har også rett i at KI ikke kan erstatte møtet mellom mennesker. Men heller ikke dette er et argument for at bransjestrukturen vil bestå.
Når analyser, tekster og juridiske utkast blir billige og nærmest ubegrensede, blir tillit, forståelse og ansvar knappere ressurser. Klienter vil fortsatt trenge et menneske som forstår hva konflikten betyr for dem, som forhandler med en motpart, som står i en vanskelig rettssak, og som er villig til å ta ansvar for rådet som gis.
Behovet for menneskelig interaksjon kan derfor bli større, ikke mindre. Men mennesket vil gjøre en annen del av arbeidet.
2029 er nærmere enn bransjen tror
I min kommende bok «Verden i 2029» argumenterer jeg for at vi kan nå generell kunstig intelligens rundt 2029. Det er en prognose, ikke en sikker dato. Men advokatfirmaene har ikke råd til å legge strategien sin på at utviklingen flater ut.
Generell KI vil ikke vente på at bransjen har ferdigbehandlet forrige teknologibølge. Den vil heller ikke respektere partnerstrukturer, faktureringsmodeller eller etablerte forestillinger om hvilke oppgaver som krever fem års erfaring.
Advokatene blir ikke borte. Men mye av arbeidet som i dag begrunner antallet advokater, timeprisene og størrelsen på juniorkullene, kan gjøre det.
Det avgjørende spørsmålet er derfor ikke om KI erstatter alle advokater. Det er om advokatfirmaene klarer å bygge fremtidens erfarne rådgivere når maskinene allerede har overtatt arbeidet som skapte gårsdagens.
