KI vil overta juridisk arbeid, men dømmekraften blir igjen hos advokatene

Lars Rinnan, som arbeider med KI-tjenester, har skrevet et innlegg der han utfordrer mine uttalelser om KI i advokatbransjen etter et intervju under Arendalsuka. Tilsynelatende.

Når man leser hva Rinnan faktisk skriver, er han enig i det meste jeg sa. Premisset for innlegget er feil. Rinnan innleder slik:

«Kvandal har rett i at advokatene ikke blir borte. Men det betyr ikke at antallet advokater, fordelingen mellom juniorer og seniorer eller veien inn i yrket forblir den samme.»

Rinnan konstruerer dermed en uenighet det ikke er grunnlag for. I intervjuet sa jeg blant annet:

Les innlegget til Lars Rinnan:

Advokatene forsvinner ikke - men juniorjobbene gjør det

«KI vil grunnleggende endre hvordan juridiske tjenester produseres, prises og leveres. Mange oppgaver som tradisjonelt har vært utført av yngre advokater, vil kunne automatiseres. For erfarne advokater vil verdien i enda større grad ligge i dømmekraft, strategi, klientforståelse og evnen til å ta ansvar for rådene som gis.»

- Ingen bør late som de kan gi presise svar

Jeg sa også at den store utfordringen blir å utvikle unge advokater når teknologien overtar oppgaver de tidligere lærte gjennom faget. Konklusjonen var enkel:

«Advokatene blir ikke borte, men arbeidsformen, kompetansekravene og forretningsmodellene vil endre seg.»

Ingen vet med sikkerhet hvordan arbeidsdelingen i advokatbransjen vil se ut om fem eller ti år. Modellene utvikles raskt, og det samme gjør klientenes forventninger, rettskildetilgangen og forretningsmodellene. Ingen av oss bør late som om vi kan gi presise svar på hvor mange advokater bransjen vil trenge i fremtiden.

Likevel går det an å beskrive situasjonen slik den står nå. KI automatiserer og effektiviserer først og fremst avgrensede oppgaver. I komplekse saker blir verdien av rådgiveren som forstår helheten og tar ansvar for rådet, ikke mindre.

- Skillet går mellom ulike type oppgaver

Det avgjørende skillet går derfor ikke mellom advokater og KI. Det går mellom ulike typer oppgaver.

En enkel fremtidsfullmakt, en standardavtale eller grunnleggende rettighetsveiledning kan i mange tilfeller leveres som en selvbetjent eller sterkt automatisert tjeneste. Det er en god utvikling. Mange privatpersoner og mindre virksomheter får i dag ikke juridisk bistand fordi terskelen er for høy. Teknologi kan gjøre slike tjenester raskere, rimeligere og mer tilgjengelige.

Tabellen forenkler, men viser et reelt skille. Det er fullt mulig at en enkel juridisk tjeneste blir selvbetjent og svært billig. Den samme teknologien kan samtidig gjøre en erfaren advokat betydelig bedre i en komplisert transaksjon eller konflikt.

- Det holder ikke at rådet er juridisk riktig

I en fersk sak i Advokatbladet opplyser HELP at advokater og advokatfullmektiger etter seks måneder med KI-støtte i gjennomsnitt brukte elleve prosent kortere tid på sakene. Det sier ikke alt om store transaksjoner og tvister. Men det viser hvorfor klientene med rette vil spørre hvorfor rutinepregede oppgaver ikke utføres mer effektivt.

En grensekryssende transaksjon, en krevende offentlig anskaffelse, en større internasjonal tvist eller et regulatorisk veivalg med betydelige konsekvenser er noe annet. Her er ikke utfordringen først og fremst å produsere et utkast. Den er å forstå faktum, bransjen og klientens handlingsrom. Rådgiveren må se det som ikke blir sagt, vurdere risiko og timing, og forstå hvordan motparten og andre berørte aktører sannsynligvis vil reagere.

Ofte ligger de viktigste vurderingene i samspillet mellom styre, eiere, myndigheter, finansielle aktører, motparter og interne beslutningstakere. Det holder ikke at rådet er juridisk riktig. Det må også være kommersielt klokt og mulig å gjennomføre, gjerne i et miljø som er i stadig endring.

- Må sette vurderingene i en samlet strategi

KI kan gjøre mye av forarbeidet også i slike saker. Den kan sortere store datamengder, sammenligne dokumenter, finne avvik og foreslå spørsmål. Den kan ikke selv avgjøre hvilken risiko klienten bør ta, hvor hardt det bør forhandles eller om et juridisk riktig råd likevel ikke er det rette rådet for klienten når faktum, markedet eller reguleringen er i rask endring.

Slik arbeider vi i Schjødt. KI skal gjøre det raskere å finne relevant materiale og samordne arbeid på tvers av fag og jurisdiksjoner. Det gir først verdi når de lokale vurderingene settes inn i en samlet juridisk og kommersiell strategi.

Internasjonalt bygges de ledende juridiske KI-verktøyene på redaksjonelt bearbeidede rettskilder og, der det er relevant, virksomhetenes egne kunnskapsbaser.

Norge går i samme retning. Lovdata og Rettsdata har KI-søk i egne databaser, og Rettsdatas materiale er koblet til profesjonelle KI-verktøy. Det gjør at juridisk KI i større grad kan arbeide mot norske rettskilder, fremfor bare å formulere et svar ut fra generell språkkunnskap.

- Advokaten må vurdere

Dette er et fremskritt, men er foreløpig ikke en erstatning for juridisk metode. En kildehenvisning forteller hvor et svar kommer fra. Den avgjør ikke hvilken vekt kilden har eller hva den betyr for klientens konkrete faktum. Det er advokatens oppgave å vurdere dette og stå for rådet.

Egne dokumentarkiver kan også være nyttige, men de må brukes med varsomhet. Et gammelt dokument kan vise hvordan en sak tidligere ble løst. Det sier ikke nødvendigvis hva som er gjeldende rett eller riktig råd i dag.

I sensitive saker må advokaten vite hvilke opplysninger som kan brukes, hvor de lagres, hvem som får tilgang og hvilke vilkår leverandøren opererer på. KI kan brukes i arbeidet, men advokat- og virksomhetsansvaret blir ikke borte.

- Yngre advokater må lære å utfordre KI

Rinnan peker likevel på et reelt og vanskelig spørsmål. Hvordan utvikler vi erfarne rådgivere når KI overtar deler av arbeidet unge advokater tidligere lærte gjennom?

Her må bransjen gjøre noe mer enn å gi alle tilgang til et nytt verktøy. Yngre advokater må lære å bruke KI, men også å utfordre den. De må trenes i å formulere problemet, kontrollere kilder, teste motforestillinger, forstå klientens mål og forklare hvorfor et råd holder. Det krever mer aktiv veiledning fra seniorer.

En nylig publisert, randomisert feltstudie av 133 amerikanske patentadvokater illustrerer utfordringen. KI løftet kvaliteten på arbeidet, særlig umiddelbart for yngre advokater. Da deltakerne senere skulle arbeide uten KI, var de vedvarende forbedringene tydeligst hos de erfarne. Studien gjelder et avgrenset fagområde og en kort periode. Den gir ikke fasiten, men minner oss om at et godt arbeidsprodukt ikke i seg selv betyr at dømmekraften er utviklet.

KI vil overta mye juridisk arbeid. Det vil påvirke hvordan vi priser, organiserer og lærer opp advokater. Men når førsteutkastet blir billigere, blir forskjellen mellom å få en tekst og å få et råd tydeligere. Å se den forskjellen, forklare den og stå for rådet, er fortsatt advokatens oppgave.