Da Kristine Madsens ektemann for 15 år siden fikk tilbud om å bli partner i Wikborg Rein, ble paret enige om at hans karriere skulle prioriteres. Det har kvinnesakskvinnen aldri angret på.
Kristine Madsens hovedmål var selv å bli partner. Det klarte hun ikke før hun ble 43 år gammel. Nå leder hun avdelingen for innovasjon, kultur og media i Bull & Co. I tillegg til at hun sitter i styret i Bull, leder Kvinneutvalget i Advokatforeningen, forfølger piratprodusenter i NACG og sitter i Jubileumskomiteen til foreningen. Selv mener hun at det ikke er noe spesielt med henne.
- Jeg er ikke ekstraordinær. Jeg har bare jobbet bevisst mot mine mål, bedyrer hun.
Da familien skulle ta et viktig veivalg for 15 år siden, var det imidlertid ikke Kristines mål som var hovedfokuset. Leif Petter Madsen hadde fått tilbud om å bli partner i WR, bare 34 år gammel. Paret hadde en sønn og et barn på vei, og gikk en viktig runde på penger, karriere og barn.
- Vi ble enige om at mellom oss, skulle han kjøre karriereløpet. Det er noe jeg aldri har angret på. Han er en fantastisk støtte og en likestilt mann. Siden han var noe eldre enn meg, og vi hadde stiftet familie, la vi vekt på at det ville øke familiens inntektspotensiale betydelig dersom han ble partner i WR. Også da var det store lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, og det var også da vanskeligere å få karriereløpet til å fungere for en kvinne som hadde barselpermisjon foran seg, sier Madsen.
I motsetning til enkelte andre karrierekvinner er Madsen ekstremt lett å snakke med. Man kan ofte se om en intellektuell kapasitet kommer innenfra, eller om den er en fasade man selger seg inn med. Kristine Madsen har alltid følt at hun ikke hadde noe valg. Allerede som tolv-åring bestemte hun seg for å bli advokat. Oppveksten hennes var ikke av de tryggeste, med en journalistfar som var mye borte og en til tider vanskelig barndom. Hun trådte sine barnesko i Dagbladet, men det lokket aldri å bli journalist. Hun ville bli forretningsadvokat, fordi dette representerte trygghet og prestisje. I tillegg til at hun så lenge hun kunne huske hadde vært opptatt av hva som var riktig og galt. At hun hadde meningers mot og ikke lot seg skremme av de større gutta, takker hun foreldrene for.
- Jeg vokste opp i et hjem der likestilling og utdannelse var helt selvfølgelig. Mor var høyskolelektor i forming, og far var langt fremme på sitt felt, noe som var fabelaktig. Far var min første mentor. Han vekket interessen i meg for samfunnsspørsmål. Samtidig hadde han juridikum, og jeg skjønte tidlig at det var mitt kall å være advokat. Å kunne være et talerør for en part og bidra til at de får løst sine problemer slik at de kan gå videre. Advokatyrket handler mye om balansering av interesser, noe jeg snakket mye med far om, sier Madsen.
På studiet lokket Institutt for Rettsinformatikk fordi hun var fasinert av teknologi som en samfunnsfaktor som ville endre fremtiden. På instituttet ble hun en aktiv del av det miljøet som Jon Bing så enestående la til rette for. IT ble en viktig del av livet hennes også etter at data hadde endret det samfunnet hun vokste opp i. I stedet for å gå inn i fullmektigrollen, fikk hun seg jobb i IT-industrien allerede før hun var ferdig med avsluttende eksamen. I Statens Datasentral var hun juridisk rådgiver, eneste kvinne og yngst i bedriftens ledelse. Noe som naturligvis passet henne bra.
- IT-industrien var lite hierarkisk og helt fri for diskriminerende kultur. Her var det stor mulighet til å bli hørt. Tiden jeg jobbet der, med Gunnar Bjørkavåg som sjef, var helt fantastisk, sier Madsen. Vi har fortsatt kontakt.
Så kom Kristine over en bok som skulle bli banebrytende. Mark H. McCormacks "What I Should Have Learned at Yale Law School: The Terrible Truth About Lawyers" var nådeløs i sin beskrivelse av den arketypiske advokat satt opp mot hva som var næringslivets behov for juridisk hjelp. Boka ga mange praktiske tips om hvordan man kunne drive på næringslivets premisser, slik at man som advokat kunne være medspiller og ikke en bremsekloss. Dette er en rettesnor som Madsen fremdeles jobber mot. Etter seks år i IT-industrien tok Madsen med seg kunden Statens Datasentral inn i advokatfirmaet Grette. Der begynte hun å jobbe med immaterialrett, og fikk seg nye mentorer.
- Jeg har alltid jobbet med mentorer. Ikke bare jurister, men ingeniører, ledere og andre. I Grette var Astrid Lund og Elisabeth Wille gode rollemodeller. Elisabeth Wille fordi hun klarte å kombinere rollen som mor, kone og advokat. Det var viktig å se at andre kunne klare det, smiler Madsen.
Madsen hadde selv hele tiden som mål å bli partner. Hun mener det er en naturlig utvikling i en advokatkarriere, og det faktum at det er få faste advokater i Norge som er over 50, viser at det i realiteten kun er et valg dersom man ønsker å bli gammel i yrket, og det er å bli partner.
- Det er meningsløst å skulle gi seg når man er nesten fremme. Faktisk er det frigjørende å være partner. Du får mer fleksibilitet og mer ansvar. Det er tilfredsstillende å ha ansvaret for sine egne klienter, sier Madsen.
Etter to år i Wiersholm får Madsen et nyttig tips av Nils Thommessen i firmaet. Madsen har spurt ham om hva han mener hun bør fokusere på for å utvikle seg videre som advokat. Thommessen sier at det er på tide for Madsen å begynne å by mer på seg selv.
- Det satte fart på min egenutvikling. Nils mente at jeg burde bruke mer av mine andre ressurser i rådgivningen, ikke bare min juridiske kompetanse. Et utrolig godt tips. Jeg er rask i toppen og ser strategiske sammenhenger. I tillegg har jeg sterk intuisjon og, som de fleste andre kvinner, en godt trenet empati. Det gjør at jeg har lett for å forstå klientens behov og jobbe for den løsningen de trenger, sier Madsen.
Denne evnen til å by på seg selv er noe Madsen mener å se oftere hos unge mannlige kolleger enn unge kvinnelige. Noe som er synd, siden Madsen mener evnen til empati kommer lettere til kvinner som oppdras til å være lyttende og empatiske.
Prisen for å tørre å by på seg selv, tørre å bruke mentorer aktivt og ta utfordringer er velkjent. Man lærer av sine tap og sine seire. Madsen har hatt et par nederlag hun nødig prater om. I 1994 var hun juridisk rådgivere og mediestrateg med faren i bakhånd i et viktig prøveprosjekt. Statens Datasentral skulle kjøre elektronisk valg i Oslo. Det var Stortingsvalg og fallhøyden var stor. En gal parametersetning førte til at hele løsningen gikk i stå. Resultatet var katastrofalt. Madsen skjøv krangelen mellom leverandør og kommune i bakgrunnen, og jobbet mot ett eneste mål; å få godkjent valget. Ved hjelp av eksterne valgforskere klarte de det på håret. Hun vil heller snakke om noe hyggeligere.
- Jeg ble headhuntet til jobben i Bull. Det var strålende. De ringte fra et headhunterbyrå og sa at de trengte et fyrtårn for å lede avdelingen for immaterialrett videre. Det er meg, sa jeg umiddelbart, ler Madsen.
Selv om tilbudet om å bli partner kom "i rett tid", var det vanskelig for Madsen å gi slipp på det gode miljøet i Wiersholm. Hun gikk et par ekstra runder og møtte seg selv i døra.
- Jeg oppdaget at det var viktigere for meg å bli partner, enn å bli i Wiersholm. Da ble jeg litt lei meg, for jeg likte meg så godt der, sier hun unnskyldende.
Dårlig samvittighet er Madsens mellomnavn. Hun har hatt flere tonn dårlig samvittighet opp gjennom årene. Særlig ovenfor Peter og Philip, som i dag er 17 og 15.
- Jeg har aldri vært noen curlingmamma. Guttene mine har nesten aldri blitt kjørt til fotballbanen. De har vært mye alene hjemme, og det er selvfølgelig ikke noe hyggelig. Det er nesten aldri mer enn en voksen hjemme til middag. Jeg har hatt voldsomt mye dårlig samvittighet, men jeg har jo valgt det selv, så det er ingenting å kokettere med. Jeg hadde egentlig aldri noe alternativ. Min personlighet er sterkt knyttet til yrket, og jeg ville klatret opp veggene om jeg skulle ha vært hjemme i årevis. Guttene får dømme om det har vært ille eller ikke. Yngstemann konfirmerte seg for et par uker siden og sa i talen sin at det er kult å ha en mamma som gir jernet. Jeg opplever innimellom kritiske bemerkninger fra folk jeg ikke kjenner så godt, og som har valgt annerledes for seg, og som er kritiske til mine valg. Det opplever jeg ofte som en kritikk som egentlig er forsvar for egne valg, så det tar jeg ikke så seriøst, bedyrer Madsen.
Mens de andre mødrene bakte kaker, ledet Madsen driftsstyret ved skolen. I miljøet ved Holmenkollen (Madsen bor på Vettakollen, Holmenkollens lillebror) var Madsen absolutt en av kjerringene mot strømmen. Mens andre konkurrerte om å hente, kjøre, bake og tilrettelegge, ble Madsen-guttene satt til middagslaging og klesvask.
- Mange av mødrene i alle fall der jeg bor driver det for langt. Jeg tror ikke barna har godt av det. Det er blitt et kraftig backlash i likestillingen, og et kraftig press på morsrollen som mer går i retning av madonnarollen. Istedenfor å ta vare på barnas reelle behov, konkurrerer man om å være mest mulig perfekt. Jeg ser mye overdreven omsorg, provoserer Madsen.
I motsetning til de fleste andre karrierekvinner, innrømmer Madsen at hun ofte setter jobben først. Så kommer familien, og det blir lite tid til resten. Ekteparet har hatt lite tid til hobbier og sosial tid med venner.
- Lucy Smith sa for mange år siden at man ikke kan regne med å få alt. Man kan ikke regne med å både ha karriere, familie og tid til å trene og gå ut på byen. Heldigvis har jeg fremdeles venninner som sier de ser for lite til meg. Det gir meg jo håp, ler Madsen.
Noe utenomfaglig har det likevel blitt tid til. Familien har landsted utenfor Tønsberg, et landsted som gjerne fylles av 18 ferieglade familiemedlemmer. Madsen strikker for tiden et "slumrepledd" i gave til en venninne, hun har brodert sin egen bunad og har fått seg en ny, personlig trener. Madsen mener det er en forutsetning for å være en god forretningsadvokat, at man er i god form. Tidligere har hun drevet litt med diverse mosjon, tennis, seiling og ski, men for tiden er det mest kondis- og styrketrening med en muskelmann av en personlig trener. Madsen liker også å lese bøker, men av tidsnød går hun helst løs på eksistensialistiske noveller. Favoritten er Sartres "Muren".
Likestillingskampen er blitt enda en prioritert hobby. Madsen har i kvinneutvalget gått gjennom de syv generiske punktene som påvirker karriereløpet for kompetansearbeidere, for å konkretisere arbeidet videre. Ansvaret ligger både på kvinnene selv, på arbeidsgiverne og på Advokatforeningen. Tiden for å gjøre noe er overmoden, understreker Madsen.
Kvinner må bli mer bevisste målene sine, og planlegge veien til målet. De må tenke mer karrierefremmende i kompetanseutviklingen sin, de må stille krav til sine livspartnere om å ta over mer av omsorgsoppgavene hjemme, de må være mer pågående og stille krav til arbeidsgiveren om å få oppgaver som er karrierefremmende, og de må i mindre grad ta på seg "fylloppgaver" i bedriften, oppgaver som tar tid men som ikke gir noe særlig uttelling.
- Bedriftskulturen er patriarkalsk preget blant annet fordi den kvinnelige partnerandelen er så lav at man har få kvinnelige rollemodeller. Advokatbransjen taper på å gå glipp av så mange gode rekrutter. Vi er i ferd med å sakke akterut samfunnet forøvrig, der kvinnelige representanter er blitt vanlig. Vi er ikke tjent med å fremstå som en mannsbastion. Jeg leder et ressurssterkt kvinneutvalg, og håper vi skal bidra til å skape en forskjell. Å si at kvinner ikke vil gjøre karriere eller at arbeidsgiverne er negative, er retoriske grep som ikke tjener noen, sier Madsen engasjert.
Selv om Madsen kan kvinnesak, har hun ikke alltid vært like flink med kvinner. Hun kan kjede seg i mamma-samtalene, og liker seg bedre hos gutta der hun kan snakke jobb.
- Jo Rodin, en av mine beste venner og kolleger snakker bare jobb og vin. Det passer meg utmerket. Jeg orker ikke den kvinnelige sytekulturen. Vi har reelle utfordringer som vi må ta fatt i. Jeg hæler ikke "Ally Mcbeal"-syting. Jeg har det ofte morsommere med gutta, men i de senere årene har jeg fått flere venninner som gjør karriere og som kjenner næringslivets premisser, og det er fantastisk stimulerende, smiler Madsen.
Helt i slutten kommer den overraskende avsløringen vi har ventet på. Madsen har gått på kurs og lært alternative teknikker og meditasjon. Plutselig begynner den rasjonelle forretningsadvokaten å snakke i gåter.
- Trikset er å få hjernesvingningene ned på Alfa-nivå slik at man bruker begge hjernehalvdelene. Da sitter jeg slik (Madsen demonstrerer en meditasjonsstilling), og lar kreativiteten jobbe. Jeg har også bearbeidet sakskomplekser på alfa-nivå, og funnet kreative løsninger på for eksempel hvordan jeg kan legge opp en forhandlingsstrategi. Etter at jeg har jobbet med saken juridisk selvsagt. Nei, dette blir litt for mye "grønn te", ler Madsen. Som sikkert har noen flere overraskelser på lur bare man kommer på de riktige spørsmålene.
Stadig flere jenter tar studieplassene fra gutta på jussen. Snart blir det sterke kjønn i mindretall også på advokatkontorene, i følge en fremskrivning Advokatforeningen har fått laget. Her er lederen av kvinneutvalget i foreningen, Kristine Madsen.
