29. februar 2012 – dommer Finn Haugen
Advokat Sigurd Klomsæt ble den 8. august 2011 og den 7. februar 2012 av Oslo tingrett oppnevnt som bistandsadvokat for NN for henholdsvis etterforskingsstadiet og hovedforhandlingen.
Fra Oslo politidistrikt kom det den 10. februar 2012 begjæring til tingretten om tilbakekallelse av oppnevningen av advokat Klomsæt som bistandsadvokat for NN. Bakgrunnen for begjæringen var at politiet som følge av omfattende lekkasjer til media hadde iverksatt flere tiltak for å avdekke hvor lekkasjene stammer fra. Grunnlaget for begjæringen er oppgitt å være at politiet mener advokat Klomsæt har utlevert taushetsbelagte straffesaksdokumenter i 22. juli-saken til media, og at det derfor er utilrådelig at han fortsatt gjør tjeneste som bistandsadvokat. (…)
Når det gjelder de faktiske forhold, påpeker retten først at politiet har fremlagt en del materiale sammen med begjæringen. Retten har deretter bedt om en del tilleggsopplysninger knyttet til de faktiske forhold for å få et best mulig grunnlag for en forsvarlig behandling av saken. Advokat Klomsæt er gitt anledning til å uttale seg om dette materialet. (…) Vedrørende fredag den 3. februar 2012 har han opplyst at han denne dagen var i retten i Arendal frem til rett før kl. 1300. (…)Han var ikke innom kontoret fra han forlot dette tirsdag den 31. januar 2012 til søndag den 5. februar 2012. Han har ikke sett eller benyttet noe av det mottatte materialet. Hans bærbare datamaskin var ikke pålogget fra fredag den 3. februar kl. 0711 til lørdag den 4. februar. Hans mobiltelefon har verken e-post eller Internett. At politiet mener kodete bilder dokumenterer at bildene stammer fra materiale utlevert ham, betyr ikke at det er han som har levert dem videre til media. (…)
Retten tar utgangspunkt i bilder av Breivik som politiet tok inne i Utøyahuset kort tid etter pågripelsen den 22. juli 2011 – bilder som den 3. februar 2012 ble gjengitt i enkelte nettmedier. Disse bildene som viser Breivik i det utstyret han hadde på seg da han utførte ugjerningene, var en del av ca. 5400 sider saksdokumenter som på CD ble stilt til bistandsadvokatenes disposisjon denne dagen. På hver CD som den 3. februar ble utlevert den enkelte bistandsadvokat, var det lagt inn unike spor som gjør det mulig i ettertid konkret å fastslå fra hvilken av de utleverte CDene de gjengitte bilder stammer fra. Bakgrunnen for at det ble gjort på denne måten var de omfattende lekkasjene til media som tidligere hadde funnet sted. Politiet ønsket å avdekke hvor lekkasjene stammer fra. Ni bistandsadvokater fikk CD og passord fredag den 3. februar. (…)
Bistandsadvokatene ble onsdag den 1. februar meddelt at det fredag den 3. februar fra
kl. 13 til kl. 15 på politihuset ville bli utlevert CDer med saksdokumenter. Advokat Klomsæt var selv i retten i Arendal denne dagen, men han ønsket tilgang til CDen samme dag. Han sendte derfor en fullmakt til politiet som ga hans sekretær Lisbeth Freang Klomsæt, som også er hans ektefelle, rett til å hente CDen på hans vegne. CDen ble kvittert ut av henne fredag den 3. februar kl.1355. For å kunne åpne utleverte CDer måtte det brukes et passord som også var unikt for hver CD og derved for hver bistandsadvokat. Dette passordet ble oversendt som e-post til de e-postadresser som den enkelte bistandsadvokat var registrert med i tingrettens tidligere utarbeidede samleoversikt over oppnevnte bistandsadvokater. Oversendelsen ble foretatt etter henvendelse fra den enkelte bistandsadvokat som i henvendelsen måtte bekrefte at den fysiske CDen var mottatt.
Fra Klomsæts e-postadresse (Sigurd.Klomsaet@klomsaet.no) ble det fredag den 3. februar kl. 1418 sendt en e-post med emne “passord ny CD”. Passordet ble kl. 1421 sendt til Klomsæts e-postadresse. Klomsæt var selv var på dette tidspunkt på vei hjem fra Arendal. Klomsæt har opplyst at de ansatte på hans kontor løpende har tilgang til hans e-post og også kan sende e-poster i hans navn. Klomsæt hadde også bedt sin fullmektig, advokat Johannes Wegner Mæland, om å se på materialet med tanke på at Klomsæt skulle være til stede under rettsmøtet påfølgende mandag knyttet til fengslingsforlengelse. Mæland har opplyst at han fikk CDen i hende mellom kl. 1430 og kl. 1445, og at han fikk passordet på e-post kl. 1448. Denne e-posten ble sendt av advokatkontorets sekretær Elin Johansen fra Klomsæts e-postadresse til Mælands e-postadresse.
På ettermiddagen fredag den 3. februar ble det på minst fire nettsteder vist bilde av gjerningsmannen tatt innendørs på Utøya etter pågripelsen. Offentliggjøringen skjedde på nrk.no kl. 1645, dagbladet.no kl. 1723, vg.no kl. 1733, ABC-nyheter.no kl. 1738 og aftenposten.no kl.1802.
Hver av disse bildene inneholder den unike bilde-IDen som ble lagt inn i bildene på CDen lagd til Klomsæt. Dessuten publiserte aftenposten.no dagen etter kl. 1258 et annet bilde som også hadde samme bilde-ID.
Retten er etter en samlet vurdering av alt fremlagt materiale overbevist om at de publiserte bildene stammer fra den CDen som denne fredagen av politiet ble utlevert advokat Klomsæts sekretær i henhold til fullmakt fra Klomsæt.
Retten tilføyer for fullstendighetens skyld at det ikke foreligger offentliggjorte bilder denne dagen som kan føres tilbake til andre bistandsadvokater.
Basert på de opplysningene som foreligger for retten, er det ikke noe som indikerer at innholdet i CDen – helt eller delvis – er sendt fra Klomsæts bærbare datamaskin som han hadde med seg til Arendal, eller fra datamaskiner knyttet til Klomsæts kontornettverk. (…)
Rettens konklusjon med hensyn til de faktiske forhold:
Retten legger til grunn at den aktuelle CDen er hentet hos politiet av en person knyttet til Advokatfirmaet Klomsæt & Co i henhold til særskilt fullmakt fra Klomsæt selv. Innholdet på denne konkrete CDen er deretter kopiert og overlatt til flere medier. Det er ikke Klomsæt personlig som har kopiert CDen og overlatt kopiene til mediene, men person knyttet til hans firma som i forståelse med Klomsæt personlig har fått tilgang til materialet. (…)
Ved at straffeprosessloven § 107b femte ledd vedrørende tilbakekallelse viser til reglene for forsvarere, tar retten i denne saken rettslig utgangspunkt i straffeprosessloven § 105. Det er i flere rettsavgjørelser vedrørende andre temaer knyttet til bistandsadvokater tatt det samme utgangspunktet jf. Rt. 2003 side 1291 og RG 2009 side 1277.
Det sentrale spørsmålet i saken blir derfor om det er utilrådelig at advokat Klomsæt fortsetter som bistandsadvokat for NN.
Forarbeidene til loven og lovbestemmelsene omtaler bare tilbakekallelse knyttet til forsinkelser med gjennomføring av straffesaken og ikke til lekkasje eller andre forhold på advokatsiden. (…)
Retten går så over til den konkrete vurderingen i denne saken:
I forhold til vervet som bistandsadvokat svarer Klomsæt for de personene som han med personlig passord har gitt tilgang til sin personlige e-post, og som han har gitt tilgang til den aktuelle CDen og det tilhørende passordet, på samme måte som om det var han personlig som hadde mottatt dette og gitt kopier og passord videre til mediene. For retten er det i denne saken ikke nødvendig å fastslå hvilken konkret person som har utført de handlingene som ledet til at de nevnte mediene fikk tilgang til materialet på CDen. Klomsæt er i egenskap av offentlig oppnevnt bistandsadvokat i denne sammenheng uansett den ansvarlige.
Klomsæts klient, NN med verger, har overfor retten klart tilkjennegitt at de ønsker at Klomsæt fortsatt skal være deres bistandsadvokat. De stoler på Klomsæt, og de ønsker at han skal fortsette også om han er medienes kilde. Dette standpunktet er et tungtveiende argument for at oppnevningen av Klomsæt ikke skal tilbakekalles.
Som det fremgår av rettspraksis, skal retten imidlertid foreta en bredere vurdering der eventuelle brudd på forskrift og retningslinjer for advokater og hensynet til andre parter i straffesaken også er sentrale og viktige momenter.
Retten finner at disse andre momentene er så tungtveiende at retten etter en samlet vurdering er kommet til at oppnevningen av advokat Klomsæt som bistandsadvokat skal tilbakekalles.
Retten har særlig lagt vekt på følgende forhold:
For det første har advokat Klomsæt bevisst handlet i strid med advokatforskriften og retningslinjene for bistandsadvokater. Retten viser særlig til retningslinjene for bistandsadvokater pkt. 7.3 om at det kreves politiets uttrykkelige samtykke å gi pressen innsyn i straffesaksdokumenter. Slikt samtykke er ikke gitt. (…)
For det andre var dette ikke en tilfeldig glipp eller et øyeblikks feilvurdering, men det var lekkasje satt i system. Materialet ble i løpet av kort tid overlatt til flere av de ledende mediene i Norge. Tidsfaktoren, bildene og medieomtalen tilsier at det ikke ble plukket ut konkrete bilder som ble overlatt mediene, men vesentlig mer – formodentlig ble alt materialet kopiert og overlevert. Spesielt advokat Klomsæt med sin forhistorie knyttet til påstått bruk av straffesaksdokumenter måtte være dette temaet særlig bevisst. (…)
For det tredje er en bistandsadvokat generelt avhengig av tillit for å utføre sitt verv. Det er viktig at bistandsadvokatene tidlig kan få innsyn i straffesaksdokumentene. Dette bør kunne skje på enkel måte uten et regime med tidkrevende sporingsprosedyrer, erklæringer og passord. Men det forutsetter at bistandsadvokatene lojalt følger retningslinjene. Brudd på retningslinjene fra én advokat skaper problemer for andre aktører i denne og fremtidige saker.
For det fjerde var klienten ikke kjent med bildene da disse ble offentliggjort. Advokat Klomsæt ga derved mediene tilgang til materialet før egen klient ble orientert. At klienten i ettertid ikke har innvendinger mot det Klomsæt har foretatt seg, er i denne sammenheng ikke avgjørende. Klomsæt er oppnevnt for å bistå klienten.
For det femte er det preventivt nødvendig for retten å reagere i dette tilfellet. Dersom det ikke skjedde noen tilbakekallelse ved et så massivt brudd på regelverket, ville dette både blant advokater og i mediene bli oppfattet som en bagatellisering av handlemåten og invitere andre til å vurdere å gjøre det samme. En reaksjon har en preventiv effekt.
For det sjette viser medienes bruk av materialet som de fikk tilgang til, at det hos disse ikke ligger reelle begrensninger med hensyn til offentliggjøring av bilder og opplysninger fra 22. juli-saken. Offentliggjøringen av bildene hadde ikke noe aktverdig formål. (…)
For det sjuende har Høyesterett i kjennelse den 27. mars 2001 (Rt. 2001 side 465) forutsatt at i sak med flere parter, skal det skje en totalvurdering der alle parters interesser trekkes inn. Retten har derfor gitt de fornærmede gjennom sine bistandsadvokater anledning til å uttale seg om politiets begjæring. Det samme er gjort overfor siktede gjennom sine forsvarere. Atten bistandsadvokater der noen representerer mange fornærmede, har uttalt seg etter å ha forelagt dette for sine klienter. Det foreligger ikke noe konkret tall på hvor mange klienter dette er. De fornærmede som har uttalt seg, har uten unntak reagert negativt på lekkasjene. (…)
For det åttende foreligger det indikasjoner på at det fra andre deler av 22. juli-sakskomplekset tidligere er lekket informasjon fra politiet til media. Spesialenheten for politisaker etterforsker dette. Dette synes å gjelde enkeltstående opplysninger eller dokumenter. En kombinasjon av at det nå er kjent at det legges elektroniske spor i en del av saksdokumentene og at det i dette tilfellet reageres overfor en advokat, må antas å kunne ha en preventiv effekt også innad i politiet.
Rettens konklusjon
Retten konkluderer etter dette med at advokat Klomsæts handlemåte – og konsekvenser av denne handlemåten – innebærer at retten finner det utilrådelig at advokat Klomsæt fortsetter som bistandsadvokat. Dettet gjelder både oppnevningen knyttet til etterforskingsstadiet og til hovedforhandlingen. Graden av klanderverdig handlemåte tilsier at beslutningen gis umiddelbar virkning. NN med verger får anledning til å begjære oppnevnt ny bistandsadvokat for seg.
