Har vært ESA-rådgiver i 6 år: – Spennende å være del av et internasjonalt miljø

BRUSSEL: 

En regntung ettermiddag i mars møter Advokatbladet seniorrådgiver i ESA, Per-Arvid Sjøgård, på EFTA-house i Brussel. Bygget huser EFTA-sekretariatet, EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og sekretariatet for EØS-midlene, og er en labyrint for den uinnvidde. 

Den blide nordlendingen er heldigvis godt kjent i bygget og navigerer stødig rundt. De siste seks årene har ESA vært hans arbeidsplass. Organet har til oppgave å føre tilsyn med at medlemslandene Norge, Liechtenstein og Island gjennomfører og etterlever EØS-avtalen, og for å bringe eventuelle brudd inn for EFTA-domstolen. 

Opprinnelig var det ingen selvfølge at Sjøgård skulle ende opp i Brussel. 

– Siste år av jusstudiet tok jeg i Toulouse, hvor jeg studerte internasjonal rett og skrev masteroppgave om implementeringen av tjenestedirektivet i norsk og fransk rett. Deretter var planen å begynne i et advokatfirma i Nord-Norge, forteller han. 

Da det begynte å nærme seg, følte Sjøgård at det ikke var helt riktig å reise nordover. Han sa derfor opp stillingen før han hadde begynt, uten å ha noe annet å gå til. 

– Så da sto jeg der i slutten av mai, og hadde ingen planer. Jeg tror jeg til og med meldte meg opp til noen enkeltemner på UiB for å ha noe å gjøre. Jeg søkte så på en praktikantstilling i EFTA-sekretariatet i Brussel. Han som intervjuet meg, bet seg merke i at jeg hadde skrevet master om tjenestedirektivet, og jeg ble tilbudt jobben. Dermed endte jeg i Brussel istedenfor i Nord-Norge. 

– Jeg hadde sikkert fått det bra der også, og noen ganger savner jeg Norge. Men jeg er veldig glad for at jeg endte opp her, legger han til. 

Fikk først ikke jobben

Etter ett år som praktikant fikk han jobb hos Schjødt, som på den tiden hadde kontor i Belgias hovedstad. Der var han i ett år før han ble tilbudt en fast stilling i EFTA-sekretariatet. 

– Noe av det mest interessante ved å være jurist i sekretariatet er at man lærer mye om lovgivningsprosessene i EU, og får en grundig forståelse av de ulike institusjonene. I tillegg er det spennende å være del av et internasjonalt miljø, forteller han. Her ble han i fem år før han søkte seg videre til EFTAs overvåkningsorgan, ESA. 

– Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe i ESA. I 2019 søkte jeg derfor på en stilling der, men fikk ikke jobben. Like etter avslaget sprakk NAV-skandalen i Norge. 

– Da var det plutselig stort behov for norske jurister i ESA. Bare uker etter den famøse pressekonferansen der regjeringen orienterte om trygdeskandalen, ble jeg derfor tilbudt jobb. 

Stor oppmerksomhet rundt sakene

I de påfølgende årene arbeidet Sjøgård med EØS-trygderett. Etter hvert fikk han også ansvar for arbeidsrettfeltet. Han forteller at jobben i ESA passer han godt fordi arbeidet i stor grad er saksdrevet. 

– Man har sin egen portefølje med saker man arbeider med og følger opp. Jeg synes det er spennende å kartlegge nasjonal rett og vurdere hvordan dette står seg opp mot EØS-avtalen og direktiver. I den grad det er motstrid i regelverkene må man også vurdere hvorvidt ESA skal opprette sak, og eventuelt ta det videre til EFTA-domstolen. Det er spennende. 

Noe av det som gjør jobben mest givende er at sakene er svært aktuelle, påpeker han. 

– Jeg har vært så heldig at jeg har hatt mange spennende saker som har fått stor offentlig oppmerksomhet, som etterspillet etter NAV-skandalen, og spørsmål om innleie av arbeidskraft fra bemanningsbyråer. EØS-avtalen er, som kjent, mye omdiskutert. Dette gjør jobben spesielt interessant.

Flere veier inn

Man må ikke studert i utlandet for å jobbe i Brussel, forteller han. 

– Det er typisk to veier inn i EFTA-systemet. Vi har et såkalt junior professional-program som retter seg mot dem som er relativt tidlig i karrieren. Disse varer i utgangspunktet i ett år, men mange blir her lenger. Mitt inntrykk er at mange av kandidatene har bakgrunn fra advokatfirmaer. Dette tror jeg i hovedsak handler om at disse har mer kjennskap til muligheten, snarere enn at personer med annen erfaring vurderes som lettere kandidater. 

Den andre veien inn er som ekspert. Da har man gjerne arbeidet mellom fem og tjue år i hjemlandet. 

– Det er mange som kommer hit som ikke har jobbet i utlandet tidligere. De er ofte svært dyktige i jobbene sine i hjemlandet, og noen kan til og med EØS-rett bedre enn dem som jobber her allerede.

Arbeider litt med EØS

Uansett hvilken vei man ønsker å søke seg inn i systemet, mener Sjøgård at det er en fordel med en grundig EØS-rettslig kompetanse. 

– Det vil for eksempel være en fordel at man kan vise til at man gjennom jobb eller studier har kompetanse på feltet. Samtidig har det nok skjedd at man rekrutterer kandidater som er svært sterke på nasjonale rettsområder, og så lærer de seg EØS-retten her.

– Er du en flink jurist, så har du selvfølgelig gode muligheter selv om du ikke kan vise til konkret EØS-rettslig kompetanse. Dessuten tror jeg at veldig mange kommer borti EØS-rett, uavhengig av hvilke rettsområder de arbeider med. Mitt beste tips, dersom man ønsker mer kompetanse på området, er derfor å vise interesse for de sidene av jobben som omhandler dette, og bruke det som et springbrett for videre fordypning.

Ser for seg en fremtid i Norge

I løpet av årene i Brussel har Sjøgård etablert seg med kone og tre barn i alderen syv, fem og to år. I likhet med ham selv arbeider også hans kone i EFTA-systemet. Han forteller at de alle trives godt med å bo i den europeiske hovedstaden. 

– I Brussel bor det folk fra mange forskjellige land, og man blir kjent med en rekke ulike kulturer. I tillegg er byen det perfekte utgangspunktet for å reise rundt i Europa. Det er også en fin erfaring for barna å vokse opp i et annet land. Guttene mine snakker både perfekt fransk og kav nordlending. Det er flott, smiler Sjøgård. 

– Samtidig er det krevende på sin måte å bo i et fremmed land. Vi har for eksempel ingen familie i nærheten. Likevel opplever vi det alt i alt som mest positivt. 

På sikt forteller Sjøgård at familien ser for seg å sette kursen mot Norge. Hvilken retning karrieren da vil ta, er foreløpig uvisst. 

– Jeg ser på flere ulike muligheter. Det viktigste er at jeg kommer til et sted som er faglig spennende og der jeg får brukt kompetansen min. Om dette blir i et advokatfirma, hos arbeidslivets parter eller i et departement, gjenstår å se.