- Uholdbart med så mange vesentlige karakteravvik

Hele 88 av de 275 studentene ved Universitetet i Oslo som leverte eksamen i tredjeårsfaget Formuerett 1 i fjor høst, benyttet seg av retten til å klage på karakteren de fikk etter sensuren. For mange av dem var det verdt det:

43 prosent av klagerne endte opp med en bedre karakter, 44 prosent ble stående på samme karakter, mens bare 11 prosent endte opp med en svakere karakter.

- Skyldes blind klagesensur

I tolv av tilfellene var det vesentlige avvik mellom sensurene. Med «vesentlig avvik» menes et resultat etter klagesensur som avviker med to eller flere karakterer fra opprinnelig sensur. Nytt fra høsten 2018 var at disse tilfellene utløser en tredje sensur der sensorene må snakke sammen, og bli enige om den endelige karakteren.

- Jeg er fristet til å si at avvikene skyldes blind klagesensur. Det vil alltid være et visst skjønn i bedømmelsen av juridiske oppgaver. Nettopp derfor er det så viktig å kvalitetssikre karakteren i to ledd, og at det er dialog mellom de to leddene som skal avgjøre klagen. Det er ikke tilfellet i dag, sier professor og studiedekan Erling Hjelmeng ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

I 2014 ble det innført blind klagesensur ved norske høyskoler, og universitet. Ordningen innebærer at sensorene ikke får vite hvilken karakter som er grunnlag for studentens klage. Studenten får heller ikke begrunne klagen.

Se klagestatistikken fra høsten 2018 for alle fagene på UiOs nettsider

- Litt bingo

Hjelmeng viser til at man på andre områder i samfunnet har åpenhet om begrunnelsen for klagene overfor dem som skal vurdere klagene.

- Dette blir nesten litt bingo i to omganger, fordi man starter på scratch begge ganger, sier Hjelmeng.

I alle tolv tilfellene med vesentlige avvik, gikk karakteren opp to karakterer ved den andre sensuren.

Ved den påfølgende obligatoriske tredje sensuren, der altså de to sensorene må bli enige om en endelig karakter, endte kun én av besvarelsene opp med en endelig karakter to karakterer over det som ble gitt ved første sensur.

I det tilfellet hadde studenten opprinnelig fått en D, deretter klaget, og fått B, som ble stående også etter tredjesensuren med diskusjon mellom de to sensorene.

Følger opp sensorer

I de andre elleve tilfellene endte endelig karakter opp én karakter bedre enn det som ble gitt ved første sensur, altså midt i mellom den første og den andre sensuren.

Tolv vesentlige avvik mellom sensur én og to er for mye, mener studiedekan Hjelmeng.

- Vi jobber med å gjøre sensuren så kvalitativ god som mulig, og følger opp enkeltsensorer som vi ser har en særlig streng, eller mild linje. Da må vi løfte kvaliteten på sensuren. For oss er det i utgangspunktet ikke holdbart med så mange avvik. Da har vi en utfordring, tillegger Hjelmeng.

- Ettersom så mange fikk forbedret karakteren sin etter å ha klaget; kan dere konkludere med at sensorene i Formuerett 1 er for strenge?

- Det er vanskelig å si generelt at sensuren har vært for streng, det kan jo være at Klagesensuren var mild også, påpeker Hjelmeng.

Han mener ordningen med blind klagesensur bør endres, for å få ned antall vesentlige karakteravvik, noe han tok til orde for allerede i 2016. Ifølge studiedekanen gavner ikke ordningen studentene.

- Et utvalg vurderer loven nå. Jeg foreslår at vi går tilbake til gammel klageordning. Da fikk klagesensor vite opprinnelig karakter, og begrunnelse for denne, påpeker Hjelmeng.