Norsk juss-eksport tar av

Juridisk kompetanse er blitt en stor norsk eksport-artikkel, og kan bli et nytt satsningsområde som kan trekke utenlandsk kapital til Norge.

Justiskomiteen lyttet interessert da advokat Geir Sviggum, partner og leder for Wikborg Reins internasjonale virksomhet, fortalte om den sterke fremveksten av norsk, juridisk eksport under det årlige møtet mellom Advokatforeningen og Stortingets justiskomite.

– En voldsom spesialisering kjennetegner veksten i forretningsadvokatstanden i Norge, sa Sviggum.

– Det å lede og samkjøre store enheter av advokater er også nytt i norsk sammenheng de siste ti, tyve årene.

Eksporten av advokattjenester fra Norge økte med nærmere sytti prosent fra 2011 til 2013, og utgjorde 759 millioner kroner i 2013.

– Eksporten kan deles i tre; i bistand til utlendinger som jobber i Norge, i bistand til norsk næringsliv i utlandet, og i bistand fra norske advokater til næringsliv utenfor Norge, fortalte Sviggum.

Satset i 1995

Wikborg Rein, Norges største advokatfirma, begynte å jobbe utenfor Norges grenser i New York i 1995. Siden har selskapet satset verden over, og utenlandsvirksomheten utgjør om lag tyve prosent av firmaets henimot  900 millioner kroners omsetning i fjor.

–Om vi skilte ut alle våre advokater som jobber utenlands i et eget firma, ville det ha vært ett av Norges tyve største advokatfirmaer,

Sviggum har selv bodd i Kina i drøye fem år, og ledet selskapets satsning der.

– Internasjonalt er vi en del av en norsk og verdensledende enklave av kompetanse innen shipping og offshore. I 2011 ble vi kåret av Lloyds List til årets maritime advokatfirma i Asia. Dette hadde stor betydning for vår internasjonale annerkjennelse. Nå bistår vi kinesiske oljeselskaper med virksomhet i land som Brasil og Indonesia, og andre klienter rundt om i verden, fortalte Sviggum.

Eksport av juridisk kompetanse kan gi nye muligheter for norske forretningsadvokater, sa han.

– Stockholm er for eksempel en anerkjent, internasjonal hub (senter, red. anmerk.) for tvisteløsning.  Svenske advokatfirmaer har i mange år levd godt av å bistå internasjonale klienter som løser tvister i Stockholm. I Norge kunne man skapt noe tilsvarende spisset mot energi og shipping. Det ville kommet den norske forretningsadvokatstanden som helhet til gode, sier Sviggum.

[caption id="attachment_4836" align="alignright" width="300"] Stortingsrepresentant Peter Christian Frölich (H), nestleder Paal Henrich Berle og advokat Geir Sviggum.[/caption]

Selv har Sviggum jobbet tett med norske offentlige interesser verden over, blant annet gjennom granskningsoppdrag og under Verdensutstillingen i Shanghai i 2010, som fra daværende regjerings side ble kalt «det største internasjonale markedsføringsprosjektet av Norge noensinne». Han har vært styreleder i det norske handelskammeret i Kina, og talsmann for det norske næringslivet i landet. Han ble også brukt som ekspertkommentator av NRK og Dagens Næringsliv i forbindelse med Dalai Lamas besøk i Norge.

– Advokater er involvert på veldig mange plan. Maktutredninger i offentlig regi har pekt på de større advokatfirmaenes rolle som viktige faktorer i analyser av samfunnsmakt de senere årene, sa Sviggum.

Nestleder i komiteen, Anders H. Werp (H), sa at han syntes Sviggums informasjon var svært interessant.

– Hva er det som gjør at advokater får den rollen som du beskriver? Og hvor går grensen for markedet du opererer i, er dere lobbyister? Eller er dere fagfolk som ivaretar et bredere perspektiv, spurte han.

– Vi skal levere juridisk spisskompetanse på ledende nivå der vi opererer. Vi er bundet av de samme etiske retningslinjer som alle andre norske advokater, og det er juss som er vår spesialitet. Våre klienter betaler aldri for annet enn juridiske tjenester. Selv om vår internasjonalisering kan høres fremmed ut i en norsk advokathverdag, så er det juridiske tjenester vi lever av som alle andre, sa Geir Sviggum.

Advokatforeningen er sterkt kritisk til generell økt bevæpning, og bekymret for at den midlertidige bevæpningen av politiet, som ble innført i november i fjor, skal bli permanent.

– Det er problematisk at politiet kan bevæpne seg midlertidig uten at samfunnet har mulighet til å kontrollere hva som ligger til grunn for beslutningen. Uten en prosedyre som gir innsyn, har man ingen form for demokratisk kontroll, sa leder i Forsvarergruppen, Frode Sulland.

­– Hvem synes dere er egnet til å foreta den type kontroll, spurte Hadia Tajik (A), leder i komiteen.

– Vi har ikke drøftet hvor ansvaret bør ligge, kanskje det bør være knyttet til Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget), svarte Sulland.

Tajik medga at hun synes midlertidig bevæpning er vanskelig.

– Vi vet bare det som står i mediene, og må forutsette at utøvende myndighet vet hva de gjør. Det er snakk om en relativt diffus trussel fra en IS-talsperson, rettet mot politi og militært personell i uniform og deres beslutningstagere. Den diffuse trusselen gjør diskusjonen vanskeligere, det ser ut til å være et HMS-perspektiv på vurderingen som er gjort om midlertidig bevæpning, sa Tajik.

– Vi har registrert at statsråden har forsikret om at midlertidig bevæpning ikke er en inngang til generell bevæpning. På den annen side er den midlertidige bevæpningen blitt forlenget frem til 15. februar. Jo lenger dette varer, jo sterkere vil påvirkningen være på den debatten vi vil få senere, sa Sulland.

Justisdepartementet forslag til ny våpeninstruks for politiet har høringsfrist 4. februar.

Rett før jul la regjeringen frem en stortingsmelding om kriminalomsorgen som omhandler behovet for nye fengselsplasser, innholdet i soningen og forvaringsinstituttet.

– Meldingen stiller ingen spørsmål ved bruken av varetekt. Det burde stilles klarere krav til bruken av varetekt, og det må settes frister for når påtalemyndigheten må ta ut tiltale. Det er viktig å ha som mål at varetektstiden skal være så kort som mulig, og at varetekt ikke kommer i stedet for soning, sa advokat Siv Hallgren, leder for Advokatforeningens bistandsadvokatutvalg, til medlemmene i Justiskomiteen.

Hun etterlyste frister for hvor lenge en person kan sitte i varetekt, og mente at stortingsmeldingen burda ha opplyst om hvor mye varetektsfengsling man bruker i Norge, sammenlignet med andre land.

– Ulovlig bruk av politiarrest må opphøre. Dere er sikkert kjent med saken om glattceller som går for domstolene nå, men den er ikke nevnt i meldingen i det hele tatt, sa hun.

Advokat Arild Dyngeland, som leder Forsvarergruppens høringsutvalg, sa at Norges bruk av varetekt ikke er en rettsstat verdig.

Både Hallgren og Frode Sulland uttrykte skepsis til å sende innsatte fra Norge til Nederland, mens politikerne uttrykte at det fortsatt er prinsipielle, juridiske spørsmål som må løses knyttet til soningen.