Transkvinner dømt for overgrep - krever avklaring om soningssted

I mai ble tre personer i alderen tretti til førti år dømt for seksuelle overgrep mot en jente som på tidspunktet da handlingene fant sted var under 16 år (24-202915MED-THOD/MEDS). De første tilfellene skjedde da jenta var tolv år og ti måneder gammel. 

To av de tre domfelte personene er transkvinner, og disse to ble dømt til henholdsvis fem år og ni måneder og ett år og seks måneders fengsel. Den tredje tiltalte, en mann, ble dømt til fengsel i seksti dager. De tre er også dømt til å betale den fornærmede jenta oppreisningserstatning.

I etterkant har det oppstått debatt om hvor transkvinnene skal sone. 

- Innsettelse skjer på bakgrunn av juridisk kjønn

Hovedregelen i kriminalomsorgens retningslinjer er at innsettelse i fengsel skjer på bakgrunn av juridisk kjønn. Gjennom lov om endring av juridisk kjønn har personer som «opplever å tilhøre det andre kjønnet» rett til å skifte kjønn. Virkningen av å endre juridisk kjønn vil blant annet kunne ha betydning for soningssted.

Forsvareren til den ene transkvinnen anførte at domfeltes kjønnsidentitet kunne gjøre soningen mer belastende, og at det burde tillegges vekt i formildende retning. 

Dette var retten ikke enig i.

«Retten viser til Kriminalomsorgens retningslinjer, hvor transkvinner som hovedregel soner i kvinnefengsler. Unntak vurderes ved sikkerhetsrisiko eller andre særlige forhold. Målet er å realisere kriminalomsorgens ansvar etter straffegjennomføringsloven § 2 om å sikre alle innsatte tilfredsstillende soningsforhold. Retten finner derfor ikke grunnlag for å tillegge dette vekt i formildende retning», heter det i dommen.

Heller ikke for den andre transkvinnen mente retten at dette kunne vektlegges.

- Strider mot all fornuft

Henvisningen i dommen til at at transkvinner som hovedregel skal sone i kvinnefengsel, har utløst debatt.

På Facebook skriver stortingsrepresentant Peter Frølich (H): «To biologiske menn er dømt for flere tilfeller av voldtekt og seksuell utnyttelse av en særdeles sårbar jente fra 12-årsalderen, over en lengre tidsperiode. Nå kan de få sone i kvinnefengsel. Dette strider mot absolutt all fornuft.» Han mener det er behov for at regler og rutiner endres.

Til NRK sier Frølich at en slik avklaring må gjøres i Kriminalomsorgens retningslinjer, og at det bør være handlingen, og ikke kjønnet, som legges til grunn for hvor domfelte skal sone.

- Behov for klargjøring

I et skriftlig spørsmål til justis- og beredskapsministeren, ber Kristelig Folkepartis partileder, stortingsrepresentant Dag-Inge Ulstein om en klargjøring rundt situasjonen.

«Støtter statsråden at biologiske menn som har begått seksuelle overgrep soner i et kvinnefengsel, og om ikke - hvilke grep vil regjeringen gjøre for å klargjøre det juridiske rundt denne type situasjoner?», spør han.

I begrunnelsen peker han på at det ved innføringen av juridisk kjønnsskifte har oppstått ulike problemstillinger:

« (…) Denne lovendringen har blant annet ført til at mannlige studenter kan skifte juridisk kjønn, for å få ekstrapoeng som er forbeholdt kvinner, for å komme inn på et studium. Mer alvorlig blir problemstillingen når biologiske menn, dømt for voldtekt, får sone i et kvinnefengsel fordi de oppfatter seg som kvinner. Dette gjør kvinnelige innsatte mindre trygge. Det støter an mot folks rettsfølelse og mot sunn fornuft – og det viser et behov for en klargjøring», skriver Ulstein.

Spørsmålet er ikke besvart ennå.