Spørsmålet Høyesterett tok stilling til, er om trafikkforsikringsselskapets ansvar etter bilansvarsloven § 4. Illustrasjonsfoto: Istockphoto.com

Om "sinnsykes" erstatningsansvar etter dødsulykke

Høyesterett har avsagt et prinsipielt spørsmål om trafikkforsikringsselskaps ansvar i en sak der en psykotisk bilfører forårsaket en dødsulykke.

Published september 18. 2018

Høyesterett avsa 12. september 2018 enstemmig dom - HR-2018-1729-A - som avklarer et prinsipielt spørsmål knyttet til bilansvarsloven § 4 andre punktum. Saken gjaldt krav om oppreisning til etterlatte etter en dødsulykke i trafikken forårsaket av en psykotisk bilfører. Høyesterett kom til at trafikkforsikringsselskapets ansvar etter § 4 andre punktum er begrenset til det oppreisningsbeløpet som den personlige skadevolderen kunne vært holdt ansvarlig for.

Ville ta sitt eget liv

Mannen som forårsaket ulykken, har diagnosen paranoid schizofreni. Etter en tvangsinnleggelse, ble han i februar 2014 kjørt hjem av sin primærkontakt ved et dagpsykiatrisk senter i forbindelse med en planlagt permisjon. Men da de kom frem, dyttet han primærkontaktet til side og kjørte avgårde, og i en hastighet på cirka 80 km/t, svinget han brått over i motsatt kjørebane og frontkolliderte med en møtende personbil. Føreren av den møtende bilen omkom i ulykken, mens den psykotiske mannen selv bare fikk mindre skader.

Den psykotiske mannen ga etterpå uttrykk at handlingen skyldtes at han ønsket å ta sitt eget liv.

Forhistorien og forarbeidene viktige bidrag

I lagmannsretten var det rettskraftig avgjort at den psykotiske bilføreren hadde opptrådt grovt uaktsomt, og at han kunne vært pålagt å betale 75.000 kroner i oppreisning til hver av de etterlatte etter skadeserstatningsloven § 1-3 om "sinnsykes" erstatningsansvar. Spørsmålet var om også trafikkforsikringsselskapets ansvar var begrenset til dette beløpet. Det normerte oppreisningsbeløpet til etterlatte ved grovt uaktsomt drap er 125.000 kroner, jf. skadeserstatningsloven § 3-5 og HR-2018-1658-A avsnitt 25.

Høyesterett mente at forhistorien og forarbeidene til lovendringen i 2009 ga viktige bidrag til forståelsen. (avsnitt 22-31). Det presiseres flere steder i Ot.prp. nr. 28 (2008-2009) at det er skadevolderens personlige ansvar som skal dekkes under bilansvaret. Trafikkforsikringselskapet er ment å være en betalingsgarantist, men ikke noe mer.

Konklusjonen ble derfor at selskapets ansvar må begrenses til det beløpet skadevolderen personlig kunne vært holdt ansvarlig for.

Dommere: Bergsjø, Webster, Noer, Berglund og Endresen.