Selv jobber han i perioder mer enn Arbeidstilsynet ville likt, men som styremedlem i Yngre Advokater legger han ikke fingrene i mellom når han lekser opp for Advokatforeningen i fullmektigsaken. – Dette er en sak jeg har problemer med å forstå at foreningen skal ha noen mening om, sier advokatfullmektig Jon Vegard Lervåg.
Lervåg har hatt vanskelig med å la være å engasjere seg opp gjennom tiden. Han har stått på barrikadene for alt fra målsaken, Unge Venstre, Amnesty, Gatejuristen og Rettspolitisk forening. At han skulle ende opp som forretningsadvokat hos Kluge var det mange som stusset over.
– Personlig ble jeg litt skuffet da han startet som fullmektig i et forretningsadvokatfirma. Han har et personlig og sosialt engasjement som det ikke er sikkert han får utløp for der, sier studiekamerat Endre Refsdal.
Smører samfunnsmaskineriet
Lervåg innrømmer at han de første årene på studiet ikke hadde sett for seg å skulle bli forretningsadvokat. .
– Jeg var vit.ass på Nordisk institutt for sjørett fordi jeg var interessert i miljørett og skrev avhandling innen petroleumsretten. Da fikk jeg være sammen med noen av de aller flinkeste rettsvitenskapelige forskerne i Norge. De ga meg et videre syn på bransjen enn det jeg hadde fra før. Som student hadde jeg et klart syn på at jeg ville bruke jussen til noe samfunnstjenelig, og så for meg at dette var noe man best gjorde gjennom å hjelpe enkeltmennesker. Men jussen er jo så mye større, og man kan si at forretningsadvokater har som viktig samfunnsoppgave å smøre samfunnsmaskineriet, skape arbeidsplasser og legge til rette for verdiskapning. I forretningsjussen kommer man dessuten raskt inn til kjernen av problemstillingene. Man driver med ren rådgivning og konfliktløsning, og det er mindre ”vissvass” enn det man kan oppleve med privatklienter, sier Lervåg.
"Sosialsjef" hos Kluge
Nå skal det sies at han engasjerer seg i det han kan der han er. I Kluge er han både ”sosialsjef”, med ansvar for å arrangere sosiale engasjementer, og han er rekrutteringsansvarlig med hovedansvar for rekruttering av nye advokatfullmektiger til Kluge. Som sosialsjef har han tatt med seg medarbeiderne på ymse aktiviteter, som bowling, curling og besøk på en sjokoladefabrikk (!). Faren er også stor for at han engasjerer seg på mange andre områder i Kluge.
– Det kan være en utfordring å få inn en som er såpass engasjert som Jon Vegard. Han er ikke alltid enig med meg, og det kan være brysomt. Men, ofte har han jo rett. Nå slipper han ikke en sak som han har bitt seg fast i, og det kan være slitsomt for en stresset avdelingssjef, sier partner Christian F. Galtung hos Kluge.
– Hehe, jeg skjønner hva han sikter til. Jeg er opptatt av arbeidsplassen min, og da kan det hende jeg blander meg inn i ting som jeg egentlig ikke har noe med. Og ofte har jeg sterke meninger om disse tingene, sier Lervåg.
Trives med hverandre
Kluge snakker varmt om Lervåg, og Lervåg snakker varmt om Kluge. En bedrift der selv partnerne er drevet av faglig nysgjerrighet og ikke bare inntjening, påstår Lervåg. Han viser til dokumentet KLUPO, der Kluge har nedfelt som grunnleggende prinsipp for driften at trivsel og ønsket om å gjøre godt og skikkelig arbeid skal være like viktig som det økonomiske resultatet av Kluges virksomhet. Det mer sosiale tilsnittet til Kluge var en av hovedgrunnene til at han valgte akkurat denne arbeidsgiveren, hevder Lervåg. Men, han ser at bransjen ellers er tøff, og hans egen fordommer før han selv kom inn i et forretningsadvokatfirma var at forretningsjuss bare var pengedrevet.
Advokatbransjen er jo omtrent den eneste profesjonen som måler suksess på denne måten. Legene fokuserer antakelig aldri på inntjening når de vurderer hverandres suksess som leger, sier Lervåg.
Musikalsk møbelfamilie
Kluges unge drivkraft kommer fra en møbelfamilie på Sunnmøre. Brødrene hans er alle ingeniører. Musikalitet ligger i genene, og Lervåg lærte å spille fele, gitar og sag (!) da han var liten. Han gikk musikkgymnas og så for seg en karriere som klassisk gitarist. Endringen kom da han ble sendt i militæret. Som MP ble øvingshyppigheten kuttet drastisk. Da han kom hjem var gitarspillet ute av fingrene, og han syntes alt han spilte låt surt. Han var ikke god nok til å dra på opptaksprøve noen steder, følte han. I militærpolitiet skjedde det også noe annet skjebnesvangert. Han ble kjent med en vernepliktig jurist på militærpolitistasjonen som blant annet hadde undervist i rettsfilosofi ved Universitetet i Bergen. Han fikk unge herr Lervåg til å se at juss var et spennende felt, og at det var mye man kunne bruke jussen til. I stedet for å studere filosofi eller idéhistorie som han ellers hadde tenkt, begynte han på jusen. Gitaren la han på hylla for godt.
Jeg er vel en enten/eller-person. Blir det ikke bra nok, så lar jeg det heller være, sier Lervåg.
Musikalsk duell på hagefesten
Musikkunnskapene ble imidlertid en innertier da Lervåg på kort varsel måtte steppe inn for Henning Harborg som duellant Det var utrolig moro å være med på. Duellen ble lagt opp slik de ellers legger opp duellene sine på tv. Vi øvde i ca to timer før vi gikk på scenen. Jeg fikk utrolig mange kommentarer i ettertid. Folk syntes det var gøy, og det var i alle fall veldig gøy å delta, sier Lervåg som ikke ble veldig overrasket over å vinne.
Før jeg fikk vite at jeg måtte steppe inn for Henning Harborg som duellant, hadde jeg sittet i festkomiteen og sendt e-post til folk for å høre om de ville sitte i juryen som skulle avgjøre konkurransen. Med selvvalgt dommerpanel hadde jeg vel et åpenbart fortrinn i konkurransen, ler Lervåg.”
Målmann og nynorsk
I anstendighetens navn burde dette intervjuet vært skrevet på nynorsk. Lervåg er en ekte målmann, og sitter som vara i juristmållaget. Det er ikke først og fremst språkpolitisk engasjement som gjør ham til målmann, men han elsker det nynorske språket, og koser seg med gode, nynorske formuleringer. Når han jobber med egne prosjekter, og klientene ikke har noe imot det, skriver han også juridiske dokumenter på nynorsk. Men, slik har det ikke alltid vært.
– Da jeg kom til Oslo som student gikk jeg over til bokmål, for det juridiske språket er utpreget bokmål og det er tyngre å komme inn i sjargongen om man velger å skrive på nynorsk. Men, etter en periode syntes jeg det var synd å bare kunne skrive faget mitt på ”sidemål”, og jeg savnet nynorsken. Da meldte jeg meg inn i mållaget og lærte meg å skrive juridisk nynorsk. Juristmållaget har årlige skriveseminarer. I år hadde vi Ola Mestad og Sylfest Lomheim som foredragsholdere, og tidligere har Kåre Lilleholt og Karl Arne Utgård vært med. På jobben skriver jeg både bokmål og nynorsk, men når jeg jobber i team velger jeg som oftest å skrive på bokmål, sier Lervåg.
Sinte fullmektiger
Så tilbake til sommerens hete tema. Da advokatforeningen gikk ut og sa at ”de fleste fullmektiger har en uavhengig stilling”, gikk det hett på ulike nettdebatter. Også telefonen til Yngre Advokater gikk varm av sinte fullmektiger som følte at Advokatforeningen hadde tatt arbeidsgiverens side i denne saken. På representantskapsmøtet ga Lervåg refsende kritikk av foreningens håndtering av saken, men da vi i forkant av intervjuet nevnte fullmektigdebatten, følte han tydeligvis at han møtte seg selv i døren:
– problemet er vel meir at eg i stor grad var målberar for eit syn som eg ikkje personleg lever veldig etter (eller fullt ut identifiserer meg med). Eg ønskjer personleg å arbeide mykje og er t.d. ikkje tilhengjar av overtidsbetaling. Slik sett er eg ikkje rett mann å snakke med dersom ein vil intervjue ein ung advokat/advokatfullmektig som meiner at advokatbransjen driv rovdrift på han. Det eg la fram for representantskapet var i stor grad synet til styret i Yngre advokatar og vidareformidling av bodskap frå personar som har kontakta leiaren der. Men eg har jo meiningar rundt problemstillinga, og eg synest utspela frå Advokatforeininga har vore veldig uheldige.”, skrev Lervåg som svar på henvendelsen fra Advokatbladet.
Ikke overtidsbetaling
Etter intervjuet kom en ny, presiserende mail: ” Eg er personleg ikkje tilhengjar av overtidsbetaling - rett og slett fordi eg trur effektivitetspresset blir større av det. I ein arbeidskvardag der fleksibileteten er stor, er eg redd for at overtidsbetaling vil fjerne mykje av denne fleksibiliteten. Advokatbransjen fungerer ofte slik at det er flytande overgangar mellom arbeidstid og fritid. Med innføring av overtidsbetaling, vil kontrollen frå arbeidsgivaren nødvendigvis bli større, og mykje av uavhengigheita forsvinn dermed frå arbeidet. Dette gjer at eg mykje heller vil ha ei høg fastløn enn å få overtidsbetaling. ”
– Men er det ikke fullmektiger som Lervåg som er årsaken til at så mange forlater advokatyrket etter noen år?
– Ut over dette at mange har følelser rundt fullmektigenes arbeidsforhold, handler dette om et mye større prinsipp; om i hvor stor grad staten skal gå inn og regulere hvor mye folk jobber. Dagens regelverk er etter mitt syn utformet for industriarbeidsplasser, og jeg synes ikke det er opplagt at det bør overføres til kontorarbeidsplasser. Jeg har selv jobbet bak en søppelbil i renovasjonsetaten, og jeg kan garantere at det er veldig mye hardere både fysisk og psykisk å jobbe åtte timer der, enn å jobbe tolv timer hos Kluge for eksempel i forbindelse med rettssaker. Det viktigste mener jeg er at totalbelastningen ikke blir for stor. Arbeidstilsynet sjekker hvor mye du har jobbet den siste uken eller de siste 14 dagene, men det reflekterer ikke nødvendigvis den totale belastningen. Du kan ha jobbet intenst med en sak akkurat den uka, mens belastningen sett over tid ikke nødvendigvis er like stor. Det samme problemet har nok også ansatte i andre kunnskapsbransjer, som for eksempel ingeniører, arkitekter og revisorer, sier Lervåg.
Samtidig mener han at mange i bransjen har utnyttet reglene om særlig uavhengig stilling, og latt fullmektigene få alle ulempene ved å være uavhengig, men ingen av fordelene.
Total arbeidsbelastning kan bli for høy
– Få får overtidsbetaling, eller den fleksibiliteten som skal til. Dette må bransjen ta alvorlig, og man må se på om fullmektigene har et jevnt høyt arbeidspress. Jeg tror det er et reelt problem at veldig mange i bransjen ikke bare arbeider svært mye i forbindelse med ”toppene”, men at også den totale arbeidsbelastningen over tid blir altfor høy. Advokatforeningen burde sett på hvordan man skal gi fullmektigene en særlig uavhengig stilling, og tydeliggjøre hvilke regler som gjelder. Hvilke kriterier som må inn i arbeidskontrakten slik at man får både fordelene og ulempene ved å ha en slik uavhengig stilling som advokatyrket innebærer. Slik foreningen håndterte saken i vår, framstod det i for stor grad som om man inntok posisjon som arbeidsgiverorganisasjon mer enn profesjonsorganisasjon. Det synes jeg var uheldig, sier Lervåg.
Nygift
Når vi spør om fremtidsplaner bedyrer Lervåg at han ser på seg selv som advokat også som gammel mann, men at han gjerne vil prøve seg på andre ting først, som for eksempel å være dommerfullmektig. Nå spørs det om han har tid til å ofre like mye til på Kluge fremover. Først og fremst er det viktige hendelser på den private arenaen som opptar ham fremover.
I august skal han gifte seg med sin kjæreste fra videregående, et skikkelig kirkebryllup på Giske utenfor Ålesund. De bor allerede sammen, i en liten leilighet på Grünerløkka, og han mener selv mysteriet ikke er hvordan han kan gifte seg med ungdomsforelskelsen sin, men heller at det ikke skjedde før. Og, hvilke dårlige sider ved Lervåg er det kjæresten må utholde? Vi har hørt rykter om at han er vanskelig å få opp om morgenen, og at han er altfor nøye i det han gjør.
Jeg er et utpreget b-menneske, men det betyr ikke at jeg er lat. Jeg er flink til å ta kveldene til hjelp, bedyrer han.
– Og det stemmer nok at jeg kan være litt for opptatt av å komme til bunns i ting. Men, som advokat settes det jo heldigvis klare økonomiske begrensning i hvor mye tid en kan bruke på en sak. Det var et større problem da jeg var student, da ble for eksempel arbeidet med masteravhandlingen min veldig omfattende, sier Lervåg.
Og vi tror ham på det. Når han setter seg noe fore, er det lite som kan komme i veien, enten det gjelder å spille Alexander Rybak foran 600 mennesker, eller å grave seg ned i arbeidsmiljølovens bestemmelser....
Sitater:
– Det kan være en utfordring å få inn en som er såpass engasjert som Jon Vegard.
– Jeg er vel en enten/eller-person. Blir det ikke bra nok, så lar jeg det heller være.
– Eg ønskjer personleg å arbeide mykje og er t.d. ikkje tilhengjar av overtidsbetaling.
