Når Elden tar fatt på sin muntlige prosedyre i Nokas-saken, hentes poengene frem fra hukommelsen mer eller mindre spontant. Forsvarsadvokaten sier selv at han er begunstiget med klisterhjerne, og muntlighetsprinsippet passer ham godt. Siden sorenskriver Helge Bjørnestad også har bedt om å få en skriftlig prosedyre, må Elden sette seg ned og skrive sitt aller første prosedyreskrift.
- Det blir en utfordring, sier Elden og kaster seg over en sen frokost på Aker Brygge. Advokatbladet har fått et par dyrebare timer av Eldens helgetid. Egentlig burde han vel vært hjemme og blidgjort kona og ungene, men etter at Advokatbladet har mast seg ferdig, venter en klient på kontoret. Skal man tro mailen i forkant av intervjuet, er det utrolig at portrettet i det hele tatt var mulig å gjennomføre: ”Jeg skal bare forberede prosedyren i Nokas, forberede et par saker i høyesterett, behandlingen av hemmelige dokumenter i tingretten og lagmannsretten, gjennomgå siste ukes post, forberede en annen ankesak i Gulating og et par sivile erstatnings- og umyndiggjøringssaker neste uke, samt skrive noen anker, besøke noen klienter i fengslene, oppdatere meg på Fritz Moen gjenopptagelsen og Lindås/Åsane drapene og administrere litt” skriver han i mailen og legger til et ”masse ledig tid” med smilefjes bak.
- Det største problemet er å drive et kontor med 22 ansatte mens man er 6 måneder i retten i Stavanger, sier han og sukker lett. For ikke å glemme hvor vanskelig det må være for kona Margrethe, som må drive familien med tre barn på 9, 7 og 5 alene mens John Christian Elden sitter bundet opp i en helt annen by. Nokas-saken er berammet til 7. februar, men ingenting tyder på at seks måneders intensiv jobbing for Eldens klient Erling Havnå er over. Ankesaken er berammet fra 20. mars til juli. Men der akter Elden å sette ned foten.
- At ankesaken kommer opp så raskt etter dommen i tingretten er svært belastende, og mange av forsvarerne reagerer. Retten tror advokater er maskiner de kan styre som de vil. Domstolen viser til domsfristene, men dette er ingen vanlig sak. Skal ankesaken opp allerede i mars, vil vi ikke få tid til å se på de nye bevisene i saken, og vi får ikke foretatt noen ny vurdering av saken på bakgrunn av det som måtte bli tingrettens dom. Ingen sivil rettergang ville akseptert dette, men her hvor det gjelder liv og død presses det gjennom. For oss virker det som om de vil ha saken opp så raskt fordi Statsbygg har leid lokalet til sommeren. Det er frustrerende og går på rettssikkerheten løs at leiekontrakten skal avgjøre, sier Elden og rasler med sablene.
- Slik som det ser ut nå, blir vi ikke ferdig før ut juli. Det er ikke akseptabelt, og flere av forsvarerne har sagt at vi ikke vil godta å sitte i retten i hele juli. Tross alt har også vi rett på ferie og fritid, hogger han til.
Elden er ellers en svært sindig og høflig fyr. En svigermors drøm, så å si. Og med betydelige aktiva. Både formuen og årslønnen skriver seg til flerfoldige millioner. Men, så var det arbeidstiden, da.
- Du må jo være en elendig far og ektemann, Elden?
- Det kan du si. Nei, jeg mener at det går an å gjøre flere forskjellige ting på en gang. Når jeg er i Oslo går det greit, men nå når jeg har vært i Stavanger er det vanskeligere. Og, så skal det sies at jeg ikke har tid til så mye andre fritidsaktiviteter, sier Elden.
- Så mye som du er i retten, var det vel ikke tilfeldig at du traff kona di under et fengslingsmøte?
- Ja, der har du nok et poeng, sier Elden og ler gutteaktig.
Drapstrusler
Kona Margrethe er politijurist, noe som legger begrensninger på hvilke saker Elden kan ta.
- Vi kan ikke ha felles saker, så første mann til mølla hindrer den andre i å ha saken. I en by som Oslo med såpass mange saker er imidlertid ikke det noe problem, sier Elden.
For noen få år siden ble det imidlertid et poeng. En psykisk forvirret klient fant ut at Elden var gift med en i politiet, noe som ga grobunn for paranoide forestillinger i klientens forvridde virkelighetsbilde. Det førte til utallige drapstrusler på mobil, post og mail. I tillegg tok den 4-årige sønnen på seg ansvaret med å legge ut Sabeltann-sverd på dørmatta for å skremme vekk 56-åringen som kom med truslene. Situasjonen var svært skremmende for familien, men 56-åringen ble ikke vurdert som farlig av politiet.
- De personene som samfunnet ser på som farlige, er som regel hyggelige å ha med å gjøre. I Nokas-saken vil nok både dommere og aktoratet si at de tiltalte er hyggelige i retten. Nå er det nok slik at de som er tiltalt for grove forbrytelser opptrer annerledes ovenfor meg enn andre. De ser ofte på advokaten som siste skanse. Dessuten treffer jeg jo aldri klientene mine mens de begår en voldtekt eller et drap, sier Elden.
Tungt ansvar
Noen klienter er så hyggelige og har en slik personlighet at Elden tar seg i å vurdere deres uskyld. Gamal Hosein er en slik klient.
- Jeg kan ikke se for meg Hosein som en drapsmann. Mitt inntrykk er at dommen er feil, selv om det ikke er opp til meg å avgjøre. Det stemmer rett og slett ikke med mitt inntrykk av personen og bevisbildet, sier Elden og legger til at en slik overbevisning skjerper sansene hos forsvarsadvokaten.
- Ansvaret ligger tungt i hver bidige sak. Særlig i saker der det er tvil om skyldspørsmålet skjerpes sansene på en helt annen måte enn om tiltalte er tatt på fersk gjerning. Er det i tillegg snakk om en drapstiltale, er fallhøyden stor. Som i saken med Fritz Moen. Enten er du en kald og kynisk morder, eller så er du uskyldig anklaget for å være det med den tragedien det innebærer. Som advokat er du alene mot resten av verden. I Nokas-saken har flere hundre politimenn etterforsket saken i 18 måneder. Vi er bare to advokater for Erling Havnå, og får utlevert noen tusen timer med opptak fra telefonsamtaler etter at saken er startet, og som det er meningen at vi skal høre på mens saken pågår på bekostning av å følge med på det som ellers skjer, sier Elden oppgitt. Saksdokumenter som vi skulle fått da tiltalen ble tatt ut i juli, mottok vi senest en ny haug av etter at prosedyrene hadde startet.
Motarbeidet
Nokas-saken har overrasket den erfarne forsvareren. Han mener politiet har trenert forsvarernes rett til dokumentinnsyn så systematisk at årsaken må være at politiet er redd for å bli avslørt i å ha tatt i bruk ulovlige politimetoder.
- Jeg er overrasket over at det var så vanskelig å få ut materiale. I andre saker har vi fått materiale utlevert uten problemer. I Nokas-saken har politiet satt seg på bakbeina fra dag en. Er de nøytrale slik de skal være, burde de ikke ha noe å frykte, sier Elden som mener at saken er trukket helt ut av proporsjoner.
- Sammenlikner man Nokas-ranet med ranet på Postens brevsentral, ser man tydelig skjevheten. Ranet på Postens brevsentral var mer alvorlig i forhold til voldsutøvelsen og den omfattende skuddvekslingen. Her har de imidlertid knapt hatt ressurser på å etterforske saken, og det er i dag bare en etterforsker på saken som i hovedsak er uoppklart. I Nokas har man fått tilnærmet carte blanche fra justisministeren både på ressurser og politimetoder. Det har ført til at det er blitt brukt politimetoder som hadde vært utenkelig i alle andre saker, sier Elden som er temmelig sikker på at politiet ville ha kommet like langt i etterforskningen om de ikke hadde benyttet til de kontroversielle metodene.
- De metodene som er brukt underveis som er individkrenkende, finner vi ikke igjen i bevisoppgaven. Der baserer man seg på tradisjonelle etterforskningsmetoder som DNA-spor, tekniske undersøkelser og vitneforklaringer, sier Elden og snakker seg varm om metoder han helst ikke ville sett i et land som Norge.
- En rekke personer som har vært helt i ytterkanten av politiets etterforskning har vært trakassert og forfulgt. Man har gått på døde personers familie, og man har tatt i bruk amerikanske metoder som å gå i søppelkassen til folk for å fiske opp sneiper man kan DNA-analysere. Dette har rammet personer som man ikke kan stevne rettslig fordi politiet ikke har skjellig grunn til mistanke, men i og med at søppelkassene står på offentlig grunn har man ment at det er greit å rote gjennom folks søppel. Jeg frykter at vi går mot et overvåkingssamfunn dekket av gode hensikter. Som i USA, der man setter i gang med romavlytting uten rettens kjennelse og henviser til terrorisme. Jeg møtte den amerikanske justisministeren for noen måneder siden og ba ham definere en terrorist. Han lovet å sende meg den juridiske definisjonen, men jeg har enda ikke fått noen, sier Elden oppgitt.
I Nokas-saken forsvarer Elden den eneste tiltalte med hvitt rulleblad. Erling Havnå har ingen tidligere dommer på seg, men risikerer 21 års fengsel. Om påtalemyndighetene får det som de vil, slipper ikke Havnå ut før han er blitt pensjonist.
- Havnå er en idrettsmann. Han har en sterk psyke, og er opptatt av å ta det med fatning. Det var interessant å se at selv han ble kraftig forvirret av isolasjonsperioden på mer enn tre måneder. Det sier noe om hvor belastende isolasjon egentlig er, sier Elden.
Vil forbli uløst
Ingen av de tiltalte er tiltalt for drap, men aktor har allerede prosedert på politidrapet og på at man i denne saken bør dømme ”alle for en”. Elden mener det er vel så stor sannsynlighet for at drapsmannen ikke befinner seg på tiltalebenken.
- Ett av premissene i saken har hele tiden vært at alle vet, men i følge politiforklaringene er det bare to stykker som sier at de vet hvem som skjøt. Det er helt på det rene at det er ukjente gjerningsmenn som går fri i Nokas-saken. Saken er ikke oppklart, og politiet har gitt opp og finne drapsmannen. Det paradoksale da, er at dersom en av de tiltalte nå hadde tilstått drapet, ville han ha fått en strafferabatt. Strafferettslig vil hver og en tjene på å tilstå, sier Elden som forbereder en prosedyre under en meget myndig sorenskriver. Dommer Helge Bjørnestad har fått kritikk for å være en vel aktiv dommer. Særlig har han blitt kritisert for å ta over vitneutspørringen før aktor eller forsvarer er ferdig med vitnet. Elden, som har ført få egne vitner, har ikke følt Bjørnestads myndige hånd som en belastning. Han synes det har vært ”greit nok” å jobbe under den myndige sorenskriveren, og legger til at ”det jo er lov å protestere”. Mediepresset i saken tar han også med stoisk ro. Det er verken noe som avskrekker eller lokker.
- Andre advokater som har mindre medieerfaring kan nok få drahjelp av så store saker, men for meg betyr ikke mediepresset så mye. Det er heller ingen økonomisk fordel å ta så lange saker. Man tjener mer på å ta mange små saker på grunn av salærsatsene. Dessuten er det vanskelig for meg å følge opp andre klienter når jeg må være seks måneder i Stavanger, sier han.
Ikke ”gjengens advokat”
Kritikken fra Klomsæt og andre om at advokatrollen endres i takt med at den organiserte kriminaliteten blir mer omfattende, tar ikke Elden til seg. Tvert i mot mener han at forsvarerrollen ikke har endret seg, men at forsvarerne i dag er mer bevisste på rollen sin.
- På kontoret vårt har vi en politikk at vi ikke skal ha tilknytning til en spesiell gjeng eller et spesielt miljø. Vi ser jo at de kriminelle forsøker seg, og vi advokater må ha integritet til å stå i mot, sier han og minnes en gang en kriminell ymtet frempå om å bytte advokat mot å få låne en mobiltelefon. – Det er uakseptabelt.
Heller ikke kritikken om at det er vel mye med to forsvarere for hver av de 13 tiltalte glir inn hos Elden. Han mener to advokater per tiltalt er alt for lite, når man ser på antall statsadvokater og politijurister som jobber både i og utenfor rettssalen fortløpende med saken, samtidig som etterforskning skjer hele tiden.
- Jeg ville meldt pass med en gang om jeg skulle tatt saken alene, hevder han.
Offentlige satser ikke nok
Sure kommentarer om at kjendisadvokater som Elden tjener for mye, fnyser han av. Justisminister Knut Storberget tar helt feil når han sier at man kan leve av de offentlige satsene, skal man tro Elden.
- Skal man leve som forsvarer på offentlige satser, begynner man ikke å tjene penger før vanlige arbeidstakere går hjem. De første 7,5 timene av arbeidsdagen, der drøyt halvparten statistisk er fakturerbare, går med til å betale utgifter til kontor og personale. Deretter begynner man å tjene penger. Man kan ikke utelukkende jobbe på offentlige satser. Pengene tjener vi på forretningskunder, og det går selvsagt ut over de som trenger profesjonell advokatbistand. Jeg klarer meg bra, men det er fordi jeg jobber ut over normalarbeidsdag, sier Elden med trykk på normal. Jeg har dessuten – heldigvis – en del inntekter fra annet enn mitt advokatarbeide.
Det er bare en dag i uka at Elden går rundt i gatene som en normal mann. Det er på fredagskveldene, med retning mot gamle Justisen. Der tar han en eller flere velfortjente øl sammen med juristkolleger i politiet og departementet, før han drar hjem til eneboligen på Ullern.
- Gamle Justisen er en skikkelig brun pub, men en dag i uka tar juristene over. Det er en viktig tradisjon som jeg prøver å få med meg hver uke. Noen ganger, som i går, blir jeg ikke så lenge. Men, jeg stikker innom!
Ga opp politikken
Elden liker og mange baller i luften samtidig. Han tok jusstudiet på 3 år samtidig som at han jobbet ved siden av studiene. Det gjorde han ved hjelp av en uslåelig studieteknikk og en medfødt klisterhjerne.
- Jeg leste gjennom pensum og stoppet ved det som virket ulogisk. Jusspensumet er lite, så omfanget var uproblematisk. Dessuten er jeg prisgitt god hukommelse og kan sitte i en lang sak uten å være avhengig av notater. Jeg husker det jeg kommer til å bruke. Samtidig er jeg flink til å skyve det ut igjen. Spør meg ikke om detaljer i Hosein-saken, for det har jeg glemt, smiler han.
38-åringen har lenge vært ung og lovende, selv om han ikke var landets yngste med høyesterettsgodkjennelse, slik Dagbladet en gang skrev. For noen år siden var Elden også ung og lovende i politikken, men den tiden er forbi.
Da jeg meldte meg inn i Unge Høyre i 1981, var det et annet Høyre enn dagens. Jeg meldte meg inn i Lars Roar Langslets Høyre, preget av personlig frihet og individets ukrenkelighet. Jeg satt både i Høyres gruppe i bystyret og i finanskomiteen i Oslo, men den måten politikken virker på er en av grunnene til at jeg trives bedre i jussen. I retten tar folk hensyn til argumentene dine, mens i politikken kan de være enige med deg i ett og alt, unnlate å argumentere og likevel stemme for det motsatte. I dag har jeg ingen ønsker om å drive politikk, men det er gøy å gi faglige råd, sier Elden som fremdeles er Høyremedlem.
Jussgener i familien
Bestefaren til Elden var justisminister og Arbeiderpartimann. Faren er fremdeles praktiserende advokat med vekt på hverdagsjuss. Elden sier at det nok ikke var tilfeldig at også han ble advokat, og at han nok lot seg påvirke, men at han aldri ble presset av faren til å velge advokatyrket. Som advokat beskrives Elden som saksorientert og munnrapp. Venner kritiserer ham for å jobbe alt for lange dager og advarer ham mot å brenne lyset i begge ender. Elden selv mener at det er en fordel å jobbe parallelt med mange saker.
- Du må ha evnen til å lukke ting ute. Jobber jeg med flere saker samtidig er det lettere å stenge av når jeg går hjem. I Nokas-saken kverner det mer hele tiden, sier Elden som drar til hytta i Hemsedal når han virkelig får behov for å stenge av. Men, vanligvis er engasjementet større enn evnen til å slappe av. Særlig når det gjelder brudd på menneskerettighetene. Det er et tema han ikke klarer å la ligge før han er nødt fordi det sitter en trengende klient og venter.
- I saken om fotlenkene ser vi at Norge ikke tar kritikken fra torturkommisjonen på alvor. Vi skal være så kritiske til alle andre, men når vi selv får kritikk bortforklares det. I forhold til romavlyttingen er det opplagt at dersom Stortinget har akseptert romavlytting, skal både aktoratet og forsvarerne kunne bruke materialet som bevis. Det er jo selve innhentingen som er krenkende. Neste sak som blir like stor vil nok være enklere for forsvarerne. Nå er kjørereglene lagt, og politiet kan ikke la være å gi ut materiale, sier forsvarsadvokaten optimistisk mens han springer videre til neste møte. Fri får han ta i august. Tidligst…
Advokater sjekker sjelden lydloggen, men både Aase Sigmond, John Christian Elden og Frode Sulland har oppdaget grove feil i avhørsprotokollen.
