Intervjuer ble foretatt i 2005
- Det var så morsomt i Kommunaldepartementet at jeg måtte tvinge meg til å slutte. For det var jo advokat jeg ville bli. Johan Tønnes Løchstøer ble advokat. I Kragerø, tilfeldigvis. Advokat med masse hår og skjegg og snekke. For noen somre siden lød telefonsvareren hans slik: Jeg har ferie så lenge solen skinner. Prøv igjen første regnværsdag!
- Beskjeden var vel i friskeste laget og preget av godværet. Sammenhengende ferie er nok best. Da er det greiest å forlate sommerbyen. Det er motordrønn på fjorden hele tiden. Store båter med kraftige motorer går forferdelig fort, men fastboende som meg finner sine stille viker som feriefolket suser forbi. Fem til syv knop med snekke er den ideelle hastighet på sjøen om sommeren. På en ekstra fin dag kan familien dra ut og overnatte i sovepose på et svaberg.
- Men da har jeg ikke bare tatt med meg skalldyr. Jeg har også med meg en bunke aviser og dokumenter, smiler 57 år gamle Løchstøer.
Som faktisk er en meget travel mann. Han har nok å gjøre som advokat og mer enn nok å gjøre ellers fordi han er proppfull av politiske verv. Johan Tønnes Løchstøer var 29 år gammel da han kom til Kragerø som dommerfullmektig. Etter to fine år - i 1979 - oppsøkte han byens tre advokatfirmaer og spurte om de hadde noe imot at han etablerte sin egen advokatforretning. Han var hjertelig velkommen. Samme høst ble han valgt inn i kommunestyret på Venstres liste.
Nå er han inne i sin sjette periode i kommunestyret. I tre av dem har han hatt plass i formannskapet. Han er også inne i sin fjerde periode på Telemarks fylkesting, den tredje i fylkesutvalget. Han er medlem av regionrådet for Buskerud, Telemark og Vestfold. Et politisk dyr, ville man vel kalt ham hvis han hadde hatt rikspolitiske verv. Men det har han ikke. Det er i lokalpolitikken at Løchstøer utøver sitt store samfunnsengasjement.
Ofte på grunn
- Da stillingen som dommerfullmektig i Kragerø ble utlyst, ringte jeg til den avtroppende, min studiekamerat Arild Eidissen, som nå er dommer i Hålogaland lagmannsrett. Her er det fint å være, sa Eidissen.
Ankomsten ble litt spesiell, husker Løchstøer.
- Sorenskriver Albert Schønning hadde bare sett mine eksamenskarakterer og attester. Han ble åpenbart nokså sjokkert da han fikk se meg. Jeg hadde skjegg til langt nede på brystet og veldig langt hår nedover ryggen. Jeg har hatt mye hår helt siden slutten av studiet. Men overraskelsen gikk fort over. Schønning var en behagelig og kunnskapsrik sorenskriver som fikk tingene unna. En dyktig jurist som jeg lærte mye av. En flott kar.
Arbeidsmengden var mindre enn i dag, og om sommeren sluttet vi som regel klokken 14. Jeg kunne ta for meg av alt det Kragerø og skjærgården hadde å by på. Et yrende liv. Jeg skaffet meg trekogg med en elleve hesters Marna med svinghjul som måtte sveives i gang med hendene. Det gikk selv om jeg overhode ikke var båtvant. Jeg kjørte ofte på grunn i begynnelsen, her er det skjær overalt. Jeg kunne jo ikke bare tøffe midtfjords. Det er ikke så farlig å gå på båer med en solid trekogg i sakte fart.
Sommeren i Kragerø kunne bli for het for noen og hver, så det ble en del straffesaker utover høsten som følge av slåsskamper i restaurantkøer og slikt.
Unge Høyre
Johan Tønnes Løchstøer vokste opp i et borgerlig hjem på Hotvedt i Drammen. Faren var ingeniør, men sønnen bestemte seg for juss allerede på Latinskolen i Drammen.
- Muligens var jeg påvirket av min farfar. Han var jurist og endte som politimester i Trondheim. Han bodde hos oss som pensjonist og enkemann da jeg var 14-15 år. Han var en lærd mann, forsto jeg. Han hadde den tykkeste boken jeg har sett, en gresk/dansk ordbok. Den gjorde inntrykk. Jeg ble tidlig politisk aktiv i Unge Høyre, som sto sterkt i Drammen. Jeg var ganske bestemt på dette valget og var absolutt ikke tiltrukket av venstresosialistene. I Willochs memoarer dukket det opp et bilde fra Høyres kurssenter på Reistad i Lier. Willoch står sammen med Sjur Lindebrække og noen ungdommer, deriblant en stram, kortklippet kar i dress og slips.
- På universitetet var jeg redaktør i den konservative studentavisen Minerva i to år. Jeg var aktiv i DKSF og husker polariseringen godt. Det var underlig å oppleve at venner som valgte den røde siden kom til meg og sa at vennskapet var slutt. Jeg var av borgerskapet og sto på feil side i klassekampen. Det var jo riktig at jeg kom fra et borgerlig hjem, men likevel opplevdes det som veldig dramatisk å være noens fiende. De røde lot til de grader politikken styre alt, også privatlivet. Jeg husker Sigurd Allern på talerstolen i Studentersamfunnet og har vondt for å forstå at han nå er professor i journalistikk. Begreper som pressefrihet og ytringsfrihet var nærmest fremmedord i hans kretser, slikt tjente visst ikke proletariatet.
Som aktiv i DKSF fikk jeg pepper så det holdt. Det var et politisk kok der personangrep var regelen. Men vi hadde et fint miljø. Under EU-striden i 1972 var jeg redaktør for det landsdekkende konservative studentbladet Dialog. I en utgave oppfordret jeg de konservative studentlederne i Norden til å arbeide for et forent Norden som et alternativ til EEC. De fleste stilte seg faktisk bak denne tanken. Men det var jo naivt, et politisk blindspor, smiler Løchstøer.
- Du var altså ikke ja-mann?
- Nei, jeg var på nei-siden. Det europeiske fellesskapet hadde etter min mening et demokratisk underskudd, det var også altfor mye basert på økonomi. Etter folkeavstemningen ebbet mitt politiske engasjement ut. Det var ganske slitsomt å stå i den politiske stormvinden, hadde jeg erfart. Jeg bodde på Blindern Studenthjem, der var det også fullt av revolusjonære. Jeg giftet meg, flyttet til Sandaker og fikk det fredeligere.
- Og da var vel studietiden snart forbi?
- Jeg tok juridicum i 1974. Litt på overtid på grunn av studentpolitikken, men ikke mye. Jeg hadde også et vanlig studentliv, og til tross for at det var mye tung teori på juss, så hadde jeg det gøy med faget. Jeg vil si at hele studiet var morsomt.
Avslutningen med rettssosiologi som spesialfag ble viktig for meg. Miljøet i Universitetshagen hadde alternative tanker og var et pustehull. Juridisk fakultet var for meg nokså stivnet. Ikke minst var professor Thomas Mathiesen en spennende lærer å lytte til. Mathiesen og andre i dette miljøet ga viktige bidrag til den kriminalpolitiske debatten som satte sitt preg på den kontroversielle Kriminalmeldingen. Inger Louise Valle var den første statsråd i Justisdepartementet som var politiker og ikke bare en forlengelse av embetsverket. En modig kvinne som til de grader fikk politisk bank for synspunkter som etter min mening både var fremsynte og kloke. Hun sto for et endret syn på straff og fanger, hun ville sette kriminalpolitikken inn i en større sosial sammenheng. Straff var nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å få folk på rett kjøl. Valle imponerte meg og påvirket meg faktisk sterkt. Jeg ble deprimert av den behandlingen hun fikk. Valle ble et skjellsord. Hennes eget parti, Arbeiderpartiet, falt henne på mange måter i ryggen.
Kriminalmeldingen som hun la frem var årsaken til at jeg beveget meg bort fra det verdikonservative Høyre. Det gjorde dypt inntrykk på meg at verdikonservative mobiliserte så kraftig mot Inger Louise Valle.
Byråkrat
Johan Tønnes Løchstøer er veldig fornøyd med sitt eksamensresultat. Han er også glad for at han ikke ble fanget av bridgespillingen på bakrommet i det brune vannhullet Casino i Stortingsgaten. Noen medstudenter brukte mest tid der. Med støtte hjemmefra og sommerjobber i Rikstrygdeverket kom han gjennom uten studiegjeld. Men den første jobben var ikke akkurat noen fulltreffer.
- Jeg fikk en konsulentstilling i Sosialdepartementet og skulle blant annet være sekretær for styret i Vinmonopolet. Det ble feil, altfor snevert. Jeg fikk ikke rom for mitt samfunnsengasjement. Så jeg hoppet av etter tre måneder. Det var greit, jeg fikk gå på dagen. Så gikk jeg noen måneder på ski i Nordmarka. Jeg var i en endringsprosess. Jeg ville ikke over til de røde, så da ble det etter hvert Venstre.
Min første ordentlige jobb fikk jeg i Kommunaldepartementet som konsulent under byråsjef Reidar Webster. Utredningsoppgavene handlet om bedriftsdemokrati og litt om arbeidsmiljø. Jeg var sekretær for Bedriftsdemokratinemda, som ble ledet av regjeringsadvokat Bjørn Haug. Haug var også styreformann i Operaen. Han likte nok opera best, for billetter til ballettene ga han til meg. Men målet mitt var altså å bli advokat, da måtte jeg rive meg løs selv om jeg hadde et veldig spennende arbeid.
toennesloechstoeer@
Cand.jur Johan Tønnes Løchstøer kjente ikke Kragerø, han hadde bare vært innom med foreldrene da han var barn.
- Meningen var å dra tilbake til Oslo og bli advokat der. Men jeg var separert og hadde fått gode venner i Kragerø. Jeg startet med halvannet år hos advokat Geirr Midgaard før jeg slo opp eget skilt her jeg er nå. Jeg har ikke tenkt å flytte på meg, sier Løchstøer til Advokatbladet.
For noe må vel være fast i livet. Rikelig med hår og skjegg og kontor i Aalborghuset ved siden av Kragerøs rådhus, for eksempel. Bolig har han i Tallakshavn, et kvarters spasertur unna. Bor man i Kragerø, så må man jo se sjøen. Han har en datter på 16 i sitt andre ekteskap, hun fikk i fjor overtalt snekke-pappaen til også å kjøpe skjærgårdsjeep. Da strakte han seg langt!
Løchstøer er for lengst blitt kragerøpatriot, det eneste som kan skape problemer lokalt er etternavnet hans. Løschter er vanlig uttale, Løschester er også en variant. Men advokaten har helt selvforskyldt skaffet seg en epostadresse som setter folk på prøve: toennesloechstoeer før alfakrøllen er for viderekomne.
- Jeg fikk adressen tildelt, forsvarer han seg. - Jeg har faktisk fått lide litt for den. I vår skulle jeg til Newcastle, jeg hadde bestilt billetter fra Torp på nettet, men glemt en bokstav. Dermed fikk jeg ikke beskjeden om at flyavgangen var endret. Familien troppet opp lenge etter at flyet var gått. Men vi kom da frem ad omveier.
Dårlige løsninger
- I England har det liberale partiet stått beinhardt på at samfunnet ikke må gi etter for 11. september-syndromet. Det er bekymringsfullt for rettssikkerheten når vår liberale justisminister gjør seg til talsmann for romavlytting og andre etterforskningsmetoder som det er vanskelig å kontrollere. Se på resultatet av Lund-kommisjonens arbeid. For vide og upresise rammer skaper store muligheter for skjønn. Kontroll blir problematisk. Dørum har på en del punkter gått for langt i retning av å hevde standpunkter som begrenser rettssikkerheten. Det er ikke bra at en statsråd fra Venstre gjør slikt.
Jeg beundrer Georg Apenæs i Datatilsynet, gang på gang står han frem og argumenterer mot de enkle løsningene, mer overvåkning. Er det så farlig, da? er spørsmålet han blir møtt med. Poenget er at man skal kunne ferdes fritt uten overvåkning. Overvåkning må være helt spesielle unntak. Det er foruroligende at mange som bør huske den kalde krigen er villig til å gå langt med overvåkning en gang til. Når selv riksadvokat og studiekamerat Tor Aksel Busch sier at Justisdepartementet går for langt, bør en liberal statsråd tenke seg om.
Johan Tønnes Løchstøer har mer å utsette på sin partifelle i Oslo.
- Domstolreformen går i feil retning, vi ser konsekvensene av sentraliseringen. Jeg tør påstå at nedleggelsen av Kragerø tingrett 1. januar 2007 ikke sparer staten for en eneste krone. At domstolene ikke lenger skal ha færre enn fire dommere betyr en utarming av servicen i kommunene Kragerø og Drangedal. Det blir reiseutgifter av å måtte dra til Skien.
Nedbemanningen i politiet betyr at politijuristene forsvinner fra Kragerø. Vi mister kompetanse når folk med utdannelse forsvinner. Det er viktig for Kragerø at vi har arbeidsplasser for folk med utdannelse. All ungdom i Kragerø bør ut for å lære, men vi må sørge for at de har muligheten til å komme tilbake og bruke det de har lært. Nesten alle statlige arbeidsplasser er nå fjernet fra Kragerø, blant annet Tollvesenet og Mattilsynet. Jeg er opptatt av kompetanse i et lokalsamfunn. Kompetanse er viktig, når den blir vesentlig redusert, blir mangfoldet mindre. Jeg har snakket med Dørum om dette, men det hjalp ikke. Stortingsflertallet bestemmer.
Jeg kan ikke se at omorganiseringen i politiet har frigjort ressurser til mer synlig politi i gatene. Ikke i skjærgården heller, for den saks skyld. Politibåten i Kragerø er nesten ikke på vannet. Det var den før.
- Skjærgårdsadvokat, er det en treffende betegnelse?
- Nei, ikke særlig treffende. Jeg er fast forsvarer i Kragerø tingrett, jeg brukes mye av kommunen i plan- og bygningssaker og nå også i barnevernsaker. Ellers har virksomheten et sterkt preg av landhandleri. Men jeg har mange klienter blant hyttefolk. Hver meter strandlinje er ofte verdifull. Jeg har opplevd å bli tilkalt fire somre på rad i samme konflikt om tomtegrenser mellom hyttenaboer. Tenk å bruke fire flotte ferier på å krangle! Forsøkene på å bilegge striden var nytteløse.
Det er blitt verdifullt å ha en bit av vår flotte skjærgård, konfliktsakene øker. Privatiseringen er et problem. Sjikanøse stengsler er ikke bra. Det settes ut båter som aldri er i bruk, sommermøbler som ingen sitter i. Det bygges større brygger enn tillatt, det sprenges ulovlig. Kommunen har måttet gripe inn. Som kommunens advokat har jeg hatt mange slike vanskelige saker. Kommunen må være restriktiv og konsekvent.
- Klarer man det med så mange pengesterke hytteeiere?
- Svaret er ja! En ”vanlig” hytteeier som hadde bygget noe ulovlig, forsvarte seg med at det var forskjell på kong Salomo og Jørgen hattemaker. Jeg gikk da gjennom et stort antall saker for å se om kommunen har vært mer lempelig overfor rike med stor innflytelse. Jeg kunne da fastslå at kommunen behandler folk likt.
Lange brev fra advokater i Oslo er de så vant med i Rådhuset at det ikke gjør noe inntrykk. Jeg skjønner ikke at folk bruker tid og dyre advokater på noe som de vet at de ikke når frem med. Presset i skjærgården krever en ryddig, rettferdig kommune. Kragerø bøyer ikke av.
Jeg har mye kontakt med det lokale næringslivet, mange kunder innen håndverk og småindustri. For øvrig så jeg at Telemarks advokater lå lavest på timepris i bransjeundersøkelsen. Det får så være. Jeg synes at vi som er advokater i distriktene får offentlige salærer etter tilfredsstillende satser. Jeg trekker på smilebåndet når noen vil ha makspris på advokattimer. Det bør heller fokuseres på konkurranse! Vidløftiggjøring av saker er oftere et problem enn timeprisen, tør jeg påstå. Kolleger i Oslo som bruker for mye tid på forholdsvis enkle problemstillinger. Mange timer betyr mange penger, da løser ikke makspriser noe som helst.
Ikke på sidelinjen
- Mange osloadvokater tjener mye, og jeg skjønner ikke at næringslivet er villig til å betale så mye for juridiske tjenester. Jeg føler at deler av miljøet i Oslo er av en annen verden. Men jeg føler ikke at jeg er ute på sidelinjen. Internettet har bedret arbeidsbetingelsene for advokater som er langt unna de store bibliotekene. Gode, rimelige og tilgjengelige tjenester – det er det jeg driver med her i Kragerø. Jeg tjener godt selv om jeg bruker 60 hele arbeidsdager i året på politiske verv som kun gir en godtgjørelse som omtrent tilsvarer kontorutgiftene mine. Dette er mitt pro bono-bidrag til samfunnet, sier Johan Tønnes Løchstøer.
Han bidrar litt til, må vi tilføye. Han og kona har to fosterbarn hjemme i Tallakshavn.
- Ja. Vi synes det er veldig meningsfylt å gjøre noe for barn som ikke har hatt det greit, og i Kragerø har vi trygge forhold.
- Lille Venstre har hatt bemerkelsesverdig mye makt i det siste. I Kragerø også?
- Vi har i hvert fall påvirket lokalpolitikken og vært med på å utvikle samfunnet, svarer Løchstøer. Han kan si vi fordi Venstre sanket inn seks prosent av stemmene i Telemarks sørligste kommune og har to representanter.
- Venstre er et lite parti. Jeg ser ingen hensikt i å lide heroiske politiske nederlag ved å stå på alle prinsipper. Jeg er blitt mer pragmatisk med årene, jeg vil bidra til omforente løsninger som mange stiller seg bak. Jeg har alltid hatt et ønske om å bidra. Det er opp til andre å bestemme om jeg skal velges for syvende gang og kanskje enda flere perioder. Turisme er viktig for Kragerø, men tradisjonen som industrikommune er viktig å bevare. Det er mange her om sommeren, men tross alt 11.000 innbyggere hele året. Nedleggelsen av Tangen Verft var et hardt slag, hjørnestensbedriften med 300 arbeidsplasser var viktig. Jeg er opptatt av næringsutvikling og er optimist. Store utbyggingsprosjekter er underveis, store investorer står klare. Vi må omstille oss og få inn nye virksomheter.
- Ingen rikspolitiske ambisjoner?
- Nei, ingen. Da måtte jeg flytte fra Kragerø, og det er ikke sikkert at advokatvirksomheten overlever et slikt avbrekk. Jeg er ikke så fristet av politisk arbeid sentralt og spør meg selv om det er et sunt miljø på Stortinget. Det er for mange der uten annen bakgrunn enn politikken, og det synes jeg er farlig. Politikerne må ha livserfaring med seg, og det er partienes ansvar å gjøre noe med det.
Venstremannen Løchstøer har vel nådd så lang som mulig i fylkespolitikken. Som eneste representant for partiet er han for tiden felles borgerlig gruppefører i fylkestinget, gruppefører for alle fra Fremskrittspartiet til Senterpartiet. Da har han tillit!
- Du er spiselig for alle?
- Jeg tror jeg blir respektert for at jeg er ryddig. Å være jurist er en god ballast for en politiker, og det er kanskje en fordel for mitt parti at det er jeg som formulerer forslagene. Jeg formulerer folk sammen. Da kommer løsningene, det blir bedre resultater når flere har noen felles mål.
Jeg liker å ta ordet, og det aller morsomste er å prosedere i retten. Jeg er veldig verbal, sier Johan Tønnes Løchstøer. Etter hva vi har hørt er han så verbal i retten at dommeren har store problemer med å avbryte ham. Han er så effektiv at han klarer å få fram det han vil før dommeren får stagget ham, sies det.
Ryddigheten preger også advokatvirksomheten, avtaleboken er nesten full de nærmeste tre månedene.
- I politikken planlegges det ikke så langt fremover. Kan du komme på et møte tirsdag? er ikke et uvanlig spørsmål. Stort sett er slikt ikke mulig for meg på dagtid.
- Hva bør forandres i rettssystemet?
- Det er viktig å ha en så god rettshjelpordning at alminnelige mennesker kan få bistand på områder av stor velferdsmessig betydning for dem. Dessverre er det ikke slik i Norge. Egenandelene på fri rettshjelp var et skritt i feil retning. Økonomi skal ikke stå i veien for at alle får faglig og god hjelp.
Når det gjelder advokatstanden, så har jeg stor sans for at det nye styret i Advokatforeningen har en mer offensiv innstilling enn tidligere og retter fokus på etikken. Det er bra hvis advokatenes monopolstilling mykes opp litt, vi har noen laugstradisjoner som vi bør kvitte oss med. Spesialkompetanse bør få slippe til i rettssalene.
- Å være advokat i en liten by kan kanskje være problematisk for privatlivet?
- Nei, ikke i det hele tatt. Jeg er overrasket over at folk i så liten grad identifiserer meg med jobben min. At jeg representerer folk i konflikter, fører veldig sjelden til ubehageligheter i etterkant. Kragerø-kunstneren Theodor Kittelsen skrev boken Livet i de smaa forholde. Klart det er litt av slikt her, men som advokat eller politiker har jeg aldri følt at Kragerø er Trangvik. Kragerø er et raust lokalsamfunn. Raust, men med noen grenser. Da jeg kom hit, gikk jeg dit folk var, på El Paso. Det hendte at det ble sene netter, og det var greit.
- Hva ergrer deg mest for tiden?
- Det som ergrer meg mest nå er når sentrale politikere snakker varmt om lokalt selvstyre uten at de på noen måte er villig til å gi oss den friheten vi trenger for å virkeliggjøre dette selvstyret. Pengemangelen er ett problem, men det er et like stort problem at forskrifter og øremerking av midler hindrer gode lokale løsninger. Vi får for lite rom til å være kreative politikere.
- Og hva gleder deg mest?
- At mennesker rundt meg utvikler seg og blomstrer opp til tross for et vanskelig utgangspunkt. Jeg har sett mange eksempler på at folk med egen og andres hjelp har funnet seg en plass i samfunnet som de trives med. Det er oversiktlig i en by som Kragerø. De som har vært i trøbbel blir ikke borte.
Det verste er å måtte konstatere at rekrutteringen til rusmiljøet bare fortsetter. Kragerø har som alle andre kommuner sitt rusproblem. Det å se at ungdommer blir fanget, opprører meg. Helt alminnelige unge glir utfor og skaper et helvete for seg selv og sine omgivelser. Det er trist, sier Johan Tønnes Løchstøer.
Nå er det sommer i Sommerens by. Perlen blant kystbyene, som Edvard Munch kalte Kragerø etter opphold som ga motivene til Solen, Historien og de andre frescomaleriene i Universitetets Aula.
Da trengs det noen skjærgårdsadvokater for å mekle i hete hytteeierstrider i arkipelet. Turistinvasjonen frister mange fastboende til å reise litt bort i juli. Johan Tønnes Løchstøer drar nok en tur til hytta i Rauland i den heftigste tiden.
Og på tur med snekka til en vik som nesten bare han vet om.
