Vant frem i ankesak om internadvokaters taushetsplikt

Gulating lagmannsrett har i en kjennelse avsagt 26. juni ( 24-062546ASK-GULA/AVD1) forkastet anken i en sak der spørsmålet var om Konkurransetilsynet kan ta beslag i advokatkorrespondanse dersom tilsynet mistenker brudd på EØS-konkurransereglene.

Advokatforeningen har vært partshjelper i saken, og viste i sitt sluttinnlegg til at saken reiste spørsmål av stor prinsipiell og praktisk betydning for norske internadvokater.

Lagmannsretten konkluderer med at EU-retten ikke krever at Konkurransetilsynet kunne ta beslag i internadvokatkorrespondanse.

- Det er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti at både borgere og virksomheter skal kunne innhente juridisk rådgivning fra advokat underlagt taushetsplikt, sier advokat Arne Torsten Andersen i BAHR.

Han har representert Advokatforeningen i saken, sammen med sin kollega Beret Sundet. 

- Kjennelsen er viktig fordi den stadfester at råd innhentet fra en internadvokat skal behandles på samme måte som råd fra en eksternadvokat når Konkurransetilsynet er på bevissikring, uansett om det er de norske konkurransereglene eller det er EØS-konkurransereglene det etterforskes på bakgrunn av, sier Andersen.

Mistenkte brudd på konkurranseloven

I februar 2022 ble det gjennomført en razzia i pensjonsselskapet KLP etter mistanke om overtredelse av konkurranseloven § 11 og EØS-avtalen artikkel 54.

«Bakgrunnen var mistanke om brudd på konkurranseloven § 11 og EØS-avtalen artikkel 54, om utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling. Formålet med bevissikringen var å avklare om KLPs praksis med å holde tilbake avkastning på innskutt egenkapital ved flytting av tjenestepensjon til annen leverandør, utgjør brudd på konkurransereglene», heter det i kjennelsens innledende kapitler om sakens spørsmål og bakgrunn.

Beslaget inneholdt store mengder elektroniske dokumenter knyttet til internadvokater i KLP. 

Vant frem i tingretten

KLP anførte at internadvokatkorrespondansen var underlagt taushetsplikt og beslagsforbud etter straffeprosessloven § 204, jf. § 119.

Hordaland tingrett avgjorde (THOD-2023-93091) at «det ikke er tvilsomt at beslagsforbudet etter intern norsk rett omfatter internadvokatkorrespondanse, i den grad dokumentet er et resultat av arbeid som er av en slik karakter at det må anses som «egentlig advokatvirksomhet»».

Krevde samme dokumenttilgang som i EU

Konkurransetilsynet var uenig, og anket til lagmannsretten. Der anførte tilsynet at advokatprivilegiet, altså taushetsplikten, ikke gjelder for internadvokater når ESA og EU-kommisjonen håndhever EØS-konkurransereglene.

Tilsynet viste til effektivitetsprinsippet i forordningene om konkurranseforbudene  - en EU-forordning og en EFTA-forordning - må forstås slik at nasjonale konkurransemyndigheter skal ha samme dokumenttilgang som ESA og EU-kommisjonen ville ha hatt når de håndhever det samme regelsettet.

Videre vil det ikke stride mot prinsippet om «legal certainty» å anvende en regel om at Konkurransetilsynet kan ta beslag i internadvokatkorrespondanse,  anførte Konkurransetilsynet.

- Lovgiver har eksplisitt valgt å opprettholde vernet

KLP (Kommunal landspensjonskasse) og Gjensidige Forsikringsselskap, anførte på sin side at det følger av norsk rett at det ikke kan tas beslag i internadvokatkorrespondanse, jf. straffeprosessloven §§ 204 og 119, og at dette også gjelder i EØS-konkurransesaker.

«Høyesterett har bekreftet at vernet omfatter internadvokater, og lovgiver har eksplisitt valgt å opprettholde dette vernet, til tross for ulik praksis i EU», anførte advokatene Elisabeth Lian Haugsdal og Stephan L. Jervell på vegne av sine klienter.

«Hovedregelen i EU og EØS er at prosessretten er underlagt nasjonal autonomi. Det finnes ingen EU- eller EØS-regel som pålegger nasjonale tilsynsmyndigheter å kunne ta beslag i internadvokatkorrespondanse», anførte de to.

- Utviklet for å beskytte borgerne

Ny praksis fra EU-domstolen viser dessuten en utvidet tendens til vern av advokatkorrespondanse, påpekte de.

«Effektivitetsprinsippet innebærer at nasjonal rett ikke må gjøre det umulig eller uforholdsmessig vanskelig å håndheve EØS-retten. Beslagsforbud for internadvokatkorrespondanse strider ikke med dette effektivitetsprinsippet. Prinsippet er uansett utviklet for å beskytte borgerne, ikke for å styrke statens håndhevelsesmuligheter.»

- Uthuling vil undergrave konkurranserettspleien

Advokatene Arne Torsten Andersen og Beret Sundet anførte på vegne av Advokatforeningen at advokaters taushetsplikt er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti som er vernet både av Grunnloven §§ 95 og 102, og av EMK artikkel 6 og 8, og at bestemmelsene også gjelder internadvokater.

«Virksomheter og internadvokater har innrettet seg i tillit til at rådgivningen er vernet og unntatt beslag», påpekte de to.

De viste til at lovgiver ved vedtakelsen av advokatloven utrykkelig tok stilling til at internadvokater omfattes av taushetsplikten som ledd i advokatvirksomhet.

«En uthuling av internadvokaters taushetsplikt ved beslag vil undergrave konkurranserettspleien. Inngrep i taushetsplikten bør skje gjennom lovgiver, ikke i enkeltsaker.»

Retten: - Ingen holdepunkter 

Lagmannsretten viser til at internadvokater og eksterne advokater i den norske modellen har vært likestilt.

«Straffeprosesslovens ordlyd er klar – den fritar advokater fra forklaringsplikt, og skiller ikke internadvokater fra andre advokater. At beslags- og bevisforbudet i § 119 omfatter internadvokater er også sikker rett», påpeker lagmannsretten.

Det springende punktet er om internadvokaters taushetsplikt også gjelder i tilfeller der Konkurransetilsynet etterforsker virksomheten for brudd på EØS-avtalen §§ 53 og 54, skriver retten.

Lagmannsretten viser både til EØS-konkurranseloven § 6 første ledd,  konkurranseloven § 25 fjerde ledd, straffeprosessloven § 119 og til forarbeider, og konkluderer slik:

«Lagmannsretten finner ingen holdepunkter i rettskildene for at beslags- og bevisforbudet var ment å skulle forstås mer lempelig i EØS-konkurranserettsaker.»

- Kan ikke sette advokatprivilegiet til side

Og videre:

«På bakgrunn av disse internrettslige kildene er det etter lagmannsrettens syn klart at beslags- og bevisforbudet gjelder internadvokater også når Konkurransetilsynet etterforsker EØS-konkurransesaker.»

Retten går så videre til å vurdere om dette tolkingsresultatet er forenlig med EU/EØS-retten, og konkluderer med at det ikke finnes noen EU/EØS-regel som harmoniserer nasjonale konkurransemyndigheters beslagsadgang.

Det neste retten tar stilling til, er effektivitetsprinsippet:  

«Det avgjørende for hvorvidt intern rett er forenlig med EU/EØS-retten blir dermed om beslagsforbudet er i strid med det EU/EØS-rettslige effektivitetsprinsippet som begrenser nasjonale prosessregler hvis EØS-retten ellers ikke blir håndhevet tilstrekkelig effektivt.»

Etter en gjennomgang av regler og rettspraksis, konkluderer lagmannsretten med at advokatprivilegiet ikke kan settes til side:

«Med det innholdet EU-domstolen fram til nå har lagt inn i effektivitetsprinsippet, står det for lagmannsretten klart at effektivitetsprinsippet ikke kan sette advokatprivilegiet for internadvokater til side, slik ordningen er i norsk rett.»

Anken ble derfor forkastet.

- Saken var særlig spesiell

Det har vært en klar regel i norsk rett at internadvokatkorrespondanse er omfattet av advokatprivilegiet, opplyser Arne Torsten Andersen i BAHR til Advokatbladet.

- Kjennelsen fra Gulating lagmannsrett bekrefter at dette også gjelder når Konkurransetilsynet foretar bevissikring som ledd i etterforskningen av en konkurransesak, og at tilsynet dermed ikke kan ta beslag i internadvokatkorrespondanse.

Mens staten altså hevdet at Norges EØS-rettslige forpliktelser innebar en annen regel når Konkurransetilsynet håndhever EØS-konkurransereglene, i motsetning til norske konkurranseregler. 

- EU-kommisjonen -  og for norske forhold ESA - kan nemlig ta beslag i internadvokatkorrespondanse når de foretar bevissikring. Hva som da gjelder når nasjonale konkurransemyndigheter håndhever EØS-konkurransereglene, var for så vidt en problemstilling som i sin rene form ikke har vært besvart i noen EØS-stat tidligere, hvilket gjorde saken særlig prinsipiell, sier Andersen.

- Har allerede en vid adgang

Lagmannsretten mente at det i EØS-området er opp til hver enkelt stat  å bestemme hva som gjelder når det er nasjonale konkurransemyndigheter  som håndhever konkurransereglene – også når det er EØS-konkurransereglene som håndheves, påpeker han.

- Staten ble heller ikke hørt med sin argumentasjon om at en effektiv håndhevelse av EØS-konkurranseretten tilsier at Konkurransetilsynet skal ha hjemmel til å ta slike beslag. Konkurransetilsynet har allerede en vid adgang til å ta beslag i alle typer dokumenter, mail og meldinger, og retten kunne ikke se at håndhevingen av EØS-konkurranseretten i avgjørende grad ble vanskeliggjort gjennom et unntak for internadvokatkorrespondanse, forteller Andersen.

Kjennelsens konklusjon sammenfaller godt med at Norge stiller mange av de samme kravene til internadvokater som til eksternadvokater, med tilsvarende rettigheter for klientene, mener han.

- Saken har krevd spesialkompetanse

Konkurransetilsynet reiste innvendinger mot advokat Jervell og Haugdals tidsbruk i saken. De opererte med en gjennomsnittlig timepris på 4057 kroner, og fakturerte 1.035.736 kroner for 253,75 timers arbeid. 

«Lagmannsretten mener at den gjennomsnittlige timeprisen ikke i seg selv gir grunnlag for reduksjon, jf. HR-2020-1515-U avsnitt 23. Saken har krevd spesialkompetanse innen EU- /EØS-rett for en forsvarlig behandling», heter det i kjennelsen.

At saken reiser prinsipielle og komplekse rettsspørsmål, med betydning ikke bare for partene, men også for advokatstanden generelt, vektlegges også av lagmannsretten.

«Det har derfor vært forsvarlig og hensiktsmessig å benytte flere advokater for å sikre en effektiv og grundig behandling», heter det i kjennelsen.

Partshjelperne fremmet ikke sakskostnadskrav.

Dommen kan du lese i sin helhet her.