Intervjuet ble foretatt i 2012
Tåler det meste
Inger Johanne Reiestad Hansen kan se timer med vold og overgrep. Etter 12 år som bistandsadvokat tåler hun det meste av lidelser og ondskap. Men, om kvelden orker hun bare "feelgood" på TV.
"Dere må intervjue Inger Johanne Reiestad Hansen. Hun er morsom og kjempetøff", melder Siv Hallgren tilbake etter at vi har bedt om tips til profil blant de 173 bistandsadvokatene som i april skal i retten i terrorsaken. Reiestad Hansen jobber som advokat på Hamar, og vi setter oss på toget til mjøsbyen, som er badet i vinterprakt. Kontoret Campbell & Co er stort til å være i Hedmarkområdet, med fire kontorer og 15 advokater, men lite nok til at man samler seg rundt et bord og skjærer brødskiver til hverandre i lunsjen. Reiestad Hansen er egentlig ikke på kontoret - hun har invitert til skreifisklag med venninner om kvelden. Men, hun stikker gjerne innom for et intervju.
- Når det gjelder journalister har jeg funnet ut at så lenge du ikke kan overvinne dem, må du bare slå deg i lag med dem og prøve å få til et konstruktivt samarbeid. Jeg prøver å svare så godt jeg kan, og er blitt mindre selvhøytidelig med årene. Nyheter er ferskvare. Jeg er ikke lenger så opptatt av at alt jeg sier er like perfekt formulert . Folk har som regel glemt det de leste dagen etter, smiler Reiestad Hansen og serverer litt kaffe.
Hun har vært bistandsadvokat i de groveste sakene de siste årene. I Alvdal-saken, helikopterlegesaken og store voldtektsaker med mange fornærmede.. Nå skal hun inn til Oslo og bistå 22 22. juli-ofre. Hun er som de fleste andre nordmenn indirekte berørt av tragedien. Svigersønnen mistet en nær studie kamerat i terroranslaget. En uforståelig sak, selv for en som er vel kjent med menneskets ondskap.
- Jeg er alltid påpasselig med å ikke beskrive gjerningsmannen. Det er min klients reaksjoner og meninger som er viktig. Men, det er klart jeg undrer meg over denne saken. Vanligvis skjer drap mellom noen som har en relasjon. Mishandling handler ofte om kontroll. Makt og seksualitet er også viktige drivkrefter. Her har gjerningsmannen i lang tid planlagt en massakre, noe som er vanskelig å forstå, sier Reiestad Hansen.
- Er denne saken svært forskjellig fra de andre bistandsadvokatoppdragene du har hatt?
- Tidsbruken er ikke så forskjellig, men disse trenger hjelp til andre ting enn hva klientene mine vanligvis trenger hjelp til. De strever med ting som å sende inn en søknad, gå på et offentlig kontor, være ute blant folk i det offentlige rom og slike daglige ting. Jeg deltar på møter med helsepersonell, og gjør mer praktisk i forhold til skole og NAV og lånekasse enn hva jeg ellers pleier. Medietrykket er større og helt klart en merbelastning for disse klientene. De reagerer på bilder som trykkes, og på å hele tiden bli minnet om saken. Mange vil at jeg skal avlaste dem og ta avgjørelser, så det er ikke alltid jeg spør dem før jeg handler, sier Reiestad Hansen og legger til:
- De koordinerende bistandsadvokatene har avlastet meg ved å bringe videre til politi og domstolen de ulike holdningene og meningene i gruppen med ofre og pårørende. Den delen blir ivaretatt på en god måte, og det har fungert bra.
Ville jobbe med straff
Det er ikke tilfeldig at hun sitter i retten med de verste volds- og sedelighetsforbryterne ovenfor seg. Dette er noe hun ville sterkt. Tidligere jobbet hun innen helse- og sosialforvaltningen i Oslo. Hun har også bakgrunn fra skatteetaten, og ble omtalt som "delingsmodellens mor i Hedmark" fordi hun skolerte offentlige etater i den nye Skattelovgivningen på begynnelsen av nittitallet. Men, sannheten var at hun bare syslet med dette fordi ungene var små og mannen jobbet odde tider som prest. I 1993 følte hun at tiden var moden til å jobbe med det hun egentlig ville, og hun gikk til politimesteren i Hamar og meldte seg. Politimesteren hadde ingen ledig stilling å tilby, bare et usikkert 3-måneders vikariat. Reiestad Hansen, som da nylig hadde bygget hus, som hadde tre små barn og en skyhøy rente på boliglånet slo til og sa opp den trygge stilling en hun hadde. - Det var dramatisk, men det var for å få jobbe med det jeg hadde lyst til. Jeg følte jeg hadde prioritert familie lenge. Alt man kan blir morsomt, men det var straff jeg ville jobbe med. Jeg ble på Hamar politikammer i 7 år og var den første kvinnen som gikk gradene der. Jeg erfarte sannheten i politimester Grøndals utsagn om at ”ingenting er så fast som det midlertidige ”, sier Reiestad Hansen. Som advokat jobber hun 50 % med straff og 50 % med barnevern. Hun representerer både offentlig og privat part i barnevernssaker.. Dessuten tar hun oppdrag både som forsvarer og som bistandsadvokat, selv om bistandssakene er i flertall.
- Jeg tror det er lurt og at det skaper balanse. Man kan ofte bli ensidig om man spisser seg inn mot en gruppe klienter. Å prosedere for begge parter er en nyttig korreksjon og gir en større forståelse for motpartens klient. Jeg tror nok jeg på noen områder hadde gjort et enda bedre politiarbeid dersom jeg hadde hatt den erfaringen jeg nå har som advokat, sier Reiestad Hansen.
- Du har også sett bistandsadvokatrollen forme seg de siste tiårene. Er det blitt bra nå?
- Da jeg jobbet som påtalejurist på 90-tallet så jeg at bistandsadvokatrollen lett ble en "trøste og bære"-rolle. Det var tiltalte som var i fokus. Utviklingen siden 2008 har vært radikal, og helt klart positiv. Nå har de fornærmede fått rettigheter som gjør at de føler at seg som fullverdige deltakere i straffesaken. Det har medført at de i større grad blir i stand til å ivareta egne interesser. Det overrasker meg imidlertid at det fremdeles er dommere som ikke er klar over lovendringen i 2008, og der jeg må opplyse dommeren om elementære rettigheter som at man som bistandsadvokat har lov til å stille spørsmål til tiltalte og vitner. Noen dommere har forblitt i den tiden da bistandsadvokaten bare var en heft og helst verken skulle synes eller høres, sier Reiestad Hansen.
- Med 170 bistandsadvokater i 22.juli-saken er kanskje utviklingen gått for langt?
- Jeg ser kritikken i at bistandsadvokaten ikke skal være påtalemyndighetens forlengede arm, men det må heller ikke bli slik at fordi du er en av mange, så skal du bli mindre hørt. Det er også viktig at vi som bistandsadvokater er bevisst vår rolle og at vi ikke opptrer verken som aktor eller forsvarer. Det er fornærmede som skal bli sett og ivaretatt. Derfor synes jeg det er viktig at jeg som bistandsadvokat ikke overskygger klienten min ved for eksempel å fokusere på det jeg er opptatt av mer enn klienten.
- Hva ser du på som din viktigste oppgave i terrorsaken?
- Ivaretakelse av rettigheter av betydning for klienten. Arbeidet med å gjøre en fornærmet til et godt vitne er også en viktig og undervurdert rolle bistandsadvokatene har. Jeg må trygge klienten slik at hun eller han kan være det beste vitnet han eller hun kan være. Alle sier at de ikke vil greie det, men til syvende og sist greier alle det - selv med tiltalte i salen. Generelt er min erfaring at det i alle saker er viktig for fornærmede å være til stede i salen og se tiltalte i øynene. Da får offeret plassert skylda og dermed hjelp til å komme seg videre. På den måten får tiltalte mindre makt over dem. Da må jeg være der som en trygg person som tåler deres følelser, og som har en profesjonell distanse til deres historie, sier Reiestad Hansen.
Streames til Hamar
Reiestad Hansen jobber nå sammen med sorenskriveren på Hamar for å få til en god gjennomføring av saken. Hedmarken tingrett er en av 18 domstoler som skal streame saken fra Oslo. Antakelig skal bistandsadvokatene bli med klientene sine til Oslo for å vitne, men resten av saken følger man via videolink. En vaktordning mellom de lokale bistandsadvokatene er planlagt slik at man slipper å sitte i retten mer enn nødvendig.
- Det er viktig at vi får dette inn i verdige former. Særlig gjelder det at det ikke blir for mye støy i rettssalen. Det er viktig at dette ikke blir et sted hvor man stikker innom og drikker kaffe og spiser boller. Jeg erfarte etter å ha vært tilstede på siste fengslingsmøte overført via lyd og bilde til annen rettssal at det fungerte godt. . Med solid planlegging tror jeg at dette kan bli en god erstatning for tilstedeværelsen i hovedsalen, sier Reiestad Hansen.
Egen sjelesørger
Mannen til Inger Johanne er prest. I en liten by som Hamar har det bydd på utfordringer i forhold til taushetsplikt. Inger Johanne kunne som politi rykke ut til en trafikkulykke på natten, og mannen gikk med dødsbudskapet morgenen etterpå. I en periode jobbet mannen som fengselsprest, og Inger Johanne kunne sørge for å få tiltalte kjent skyldig, mens mannen ga sjelesorg i fengselet.
- Ofte forstod vi hva som hadde skjedd bare ved å se på hverandre. Vi har nok ikke tømt så mye detaljer om jobben vår som hva vi ellers ville gjort dersom vi ikke hadde hatt de rollene vi har hatt. Men, det er ikke personen eller det taushetsbelagte som er viktig, men at man kan ta opp problemstillinger. I de jobbene vi har er det veldig mye trist, og det har vært viktig for meg å kunne snakke om ting med kollegaer på kontoret. Å ta sjelesorgen der, så får man møte hverandre på andre ting i ekteskapet.
- Har du aldri ringt hjem for litt sjelesorg etter en tøff dag i retten?
- I 2005 hadde jeg en svært stygg overgrepssak et stykke unna... Saken gikk over en uke, og det var kjempevanskelig for disse jentene å vitne i retten. Det ble en spesielt tøff erfaring, og jeg ba mannen min om å komme på motorsykkel for å få luftet meg. Det hjalp, sier Reiestad Hansen.
- Enn den bestialske Alvdal-saken?
- Egentlig er helikopterlege-saken den vanskeligste jeg har jobbet med de siste årene. Så mange personer ble ødelagt og utnyttet i en svært sårbar alder. Den kyniske utnyttelsen begått av en intelligent person som visste hvilke knapper han skulle trykke på for å knekke disse jentene var grusom. Virkeligheten er verre enn fantasien. Jeg erfarer enda ondskap - og ikke minst kreativitet i destruktiviteten, som fremdeles overrasker meg. Er det virkelig mulig å gjøre dette, er spørsmål jeg ofte stiller meg. En periode var jeg bekymret for at jeg ikke reagerte sterkere enn hva jeg gjorde, men jeg håper at det bare er et utslag av profesjonalitet. Det handler jo om at man fokuserer på hvordan man kan hjelpe det mennesket man står ovenfor, og det er de samme mekanismene som f.eks helsepersonell og polititjenestemenn bruker, sier Reiestad Hansen.
Egen barnevernsavdeling
Advokatfirmaet Campbell & Co jobber så mye med barnevern at de spøker om at de har en egen barnevernsavdeling. Advokatene får like mye i egen lommebok uansett om de jobber med straff, barnevern eller forretningsjus, og seks advokater jobber minst halv tid med barnevernssaker. Reiestad Hansen er en av dem.
- Dette er oppdrag jeg opplever som veldig meningsfylte, og mye lettere å jobbe med enn barnefordelingssaker der foreldrene står og drar i hver sin ende av et lite barn. Barnevernssaker handler mye om å finne konstruktive tiltak for barnet. Vi har bedre verktøy i dag enn tidligere, men fremdeles er det alt for få muligheter til å tilpasse tiltakene individuelt til det enkelte barn. Man har også beskyttet foreldrene for lenge. Det er bra at diskusjonen om behovet for å tone ned det biologiske prinsipp kommer opp nå. Barna er sårbare, og alle barn vil bo sammen med foreldrene sine, på tross av at de ikke har det bra der. Det gjør at enkelte foreldre har fått for mange sjanser. Både barnevernet og fylkesnemndene har også for få ressurser. Det er mye omskiftninger av personalet i barnevernet og ventetiden for berammelse i enkelte fylkesnemnder er på seks måneder. Det holder ikke, sier Reiestad Hansen.
- Har fokuset til barnevernet endret seg de siste årene?
- Tidligere gikk mye av omsorgssvikten på rus, dårlig hygiene og boforhold.. Nå handler det mer om psykologi, at foreldrene ikke er i stand til å forstå barnas behov for trygghet og forutsigbarhet. Brutte relasjoner og stadige endringer av voksenpersoner i barnas liv skaper utrygghet. Foreldre strever så mye med sitt eget liv og sin egen psyke at de ikke klarer å ta vare på barna. Mange voksne har et så stort fokus på seg selv at mange barn lever veldig ensomme liv i sine egne hjem, sier Reiestad Hansen.
Egen vannpost på tunet
Selv har hun tre barn og tre barnebarn. Det vil si, hun hadde fire barn, men mistet ett som bare var seks uker gammel. Det er det også viktig å snakke om. "Vi er ikke så gode på politikk, men veldig gode på følelser", konkluderte eldstesønnen en gang. Så elsker også Inger Johanne å samle familien til lange middager der man kan snakke seg gjennom minst tre retter. Hun kan bruke en hel dag på å tilberede en middag, og elsker hvert sekund av det. Like meditativ er tiden hun bruker på hytta i Rondane. Området ligger inntil nasjonalparken, så vann og kloakk vil de aldri kunne knytte seg til. De må ta til takke med vannposten på tunet.
- Det er mentalhygiene å skylle tøy en hel dag foran vannposten. Ikke tenke på klokka i det hele tatt, bare la tiden komme til deg, sier Reiestad Hansen drømmende.
- Men, jeg drar like gjerne på storbyferie og elsker Italia. Roma er en fantastisk by og jeg elsker å gå i gatene eller sette meg på en fortausrestaurant med et glass vin, legger hun til.
BT: Hamar har Norges beste fiskebutikk, skryter Inger Johanne Reiestad Hansen mens hun kjøper skrei til et venninnelag samme kveld.
BT:; Domkirkeodden er familiens nærmeste ferieparadis. Den befinner seg nærmest i bakhagen til Reiestad Hansen.
BT: Inger Johanne Reiestad Hansen ser aldri på krim. Det har hun ikke mage til etter en lang arbeidsdag med bestialitet og vold.
BT: - Jeg tror mange gjerningsmenn er veldig redde, og ved å se angsten i andres øyne så demper man sin egen, sier Reiestad Hansen.
