– Opplæringen er mangelfull og det er ingen kvalitetsprøving på oppnevningen til nemndsmedlemmer, sier Kari Helene Partapuoli i Antirasistisk senter. Partapuoli har selv gjennomgått kurset for nye nemndsmedlemmer, i og med at hun er blitt oppnevnt som vara til stornemnden i UNE. Ikke bra nok, konkluderer hun etter dagsseminaret. – Det er UNE selv som kjører kurset, og jeg ble ikke veldig imponert over kvaliteten. Det var satt av lite tid til spørsmål, og mye viktig informasjon kom først når man hadde stilt konkrete spørsmål, sier Partapuoli.
Noen frivillige organisasjoner, deriblant Antirasistisk senter, har rett til å foreslå nemndsmedlemmer. Der sitter de enten i nemndsmøter i UNE, der man vurderer asylsøkerens troverdighet. En sjelden gang kalles det inn til stormøte, dersom det er snakk om svært prinsipielle spørsmål. De aller fleste sakene avgjøres imidlertid av nemndleder alene.
– Hele systemet burde legges om, å bli en mer rettssaksliknende prosess. Nå er det UNE som saksbehandler og UNE som tar beslutninger. De virker som de stort sett stoler fullt og helt på arbeidet som UDI og Landinfo har gjort. Dersom NAV roter bort et brev, er det ingen som roper over seg av den grunn. Alle store systemer gjør feil. Men, i UNE og UDI kan man få inntrykk av at det aldri innrømmes feil. De fleste sakene avgjøres av nemndleder alene, som konkluderer med at det ikke er noen tvil om sakens utfall. Asylsøkeren har større sjanse til å få gjennomslag i nemndsmøtene, men også dette systemet baserer seg på tilfeldigheter. Vidar Kleppe er oppnevnt til nemndsmedlem, og han mener jo at vi ikke en gang skal ha et asylinstitutt. Hvilken rettssikkerhet har asylsøkeren når saken hans skal avgjøres av tre dommere, hvorav den ene mener at man ikke skal slippe inn noen asylsøkere i det hele tatt? sier Partapuoli oppgitt.
Tvilsom praksis
En gruppe aktivister i Tromsø har snakket med en rekke tidligere nemndsmedlemmer, og konkluderer med at dagens praksis er tvilsom.
– Vi har fått tilbakemeldinger om mye dårlig tolking. Noen ganger har nemndmedlemmer måtte be om nye tolker på vegne av asylsøkeren. Flere har også hevdet at nemndleder har et gitt antall saker per år som skal ende i avslag. Om man nærmer seg årets slutt og ikke har oppfylt kvoten sin, blir det avslag på ankene. Å få medlemmer fra frivillig sektor hjelper lite, for nemndmedlemmer fra organisasjoner blir et haleheng til nemndleder, sier Helge Hole i støttegruppen for Yalda og familien i Tromsø.
Ønsker en mer rettssaksliknende prosess
Halvor Frihagen har fulgt flere klienter til nemndsmøter, og sier at kritikken fra Partapuoli er interessant og stemmer med en del av hans erfaringer. – Det er viktig at nemndmedlemmene har tilstrekkelig kunnskap og opplæring om de skal kunne vurdere faktum og troverdighet. Det er sjelden nemndsmedlemmene har spørsmål i saken. Kravene til sannsynlighet i asylsaker er ofte betydelig lavere enn alminnelig sannsynlighetsovervekt og det kan være krevende å forholde seg til for legdommere. Prosessfullmektigen får heller ikke holde prosedyre med gjennomgang av jussen, bare en kort oppsummering av saken, sier Frihagen.
Den erfarne asyladvokaten er enig i at økt kontradiksjon, med partsoffentlighet for alle dokumenter og anførsler, altså en mer rettsaksliknende prosess, åpenbart vil øke rettssikkerheten.
– Som det er i dag vet vi ikke hvilke spørsmål UNE mener er sentrale før vi ser det endelige vedtaket. Det kan være andre spørsmål enn det som er sentralt i UDIs vedtak og klagen. Jeg har også selv opplevd tolking i nemnda som har vært åpenbart utilstrekkelig på språk jeg selv behersker, som fransk og spansk. Hvordan det foregår på andre språk kan jeg ikke vurdere, men regner med at det også der av og til er åpenbart utilstrekkelig tolking uten at det blir oppdaget. Det er imidlertid i min erfaring at det oftest er god kvalitet på tolkene i UNE og UNE tar stort sett dette spørsmålet alvorlig.
Kritikken fra Hole om at det er en kvote avslag som kreves av nemndmedlemmene kjenner jeg meg ikke igjen i. Derimot kan vi nok se at det er forskjell på praksis fra nemndleder til nemndleder, både når det gjelder troverdighetsvurderinger og fritt forvaltningsskjønn, sier Frihagen.
Evaluerer oppstartseminarene
Bjørn Lyster, Informasjonssjef i UNE, opplyser at de er i ferd med å evaluere oppstartseminarene for nemndmedlemmer evalueres. Svarene fra nemndsmedlemmene er at de fleste er godt fornøyd, i følge Lyster.
– Kunnskap og erfaring i vervet er ellers noe de opparbeider seg gjennom behandlingen av enkeltsaker. Nemndmedlemmene er ikke oppnevnt som eksperter på verken utlendingsrett eller landkunnskap, men som lekmedlemmer. De er der for å fatte vedtak etter gjeldende politisk bestemte regelverk, inklusive regler de eventuelt personlig er uenige i. Det er for øvrig politisk bestemt hvem som skal kunne foreslå nemndmedlemmer, og det er Justisdepartementet som oppnevner dem, ikke UNE selv, sier Lyster som reagerer på at Antirasistisk Senter snakker som om ikke UNE foretar en reell etterprøving av UDIs arbeid, siden UNE har gjennom årene endret nesten 16.000 tidligere UDI-avslag.
-Helge Hole refererer anonyme påstander om at nemndlederne har i oppdrag å oppfylle en kvote med avslag, noe som selvsagt ikke stemmer med virkeligheten. Ingen i UNE har arbeidsmål knyttet opp mot hva som skal bli resultatet i sakene. Målene handler ikke verken om å ta flest eller færrest mulig klager til følge, men om at nødvendig antall saker skal behandles på riktig måte og avgjøres med riktig resultat. Vår gjennomgående erfaring med nemndmedlemmene er at de absolutt ikke er noe haleheng til nemndlederne, slik Hole hevder. Tvert imot, vår erfaring er at de tar oppgaven sin på stort alvor, tenker selvstendig og bidrar aktivt til avgjørelsene de er med på, sier Lyster, som ikke er enig i at en mer domstolliknende prosess vil øke asylsøkernes rettssikkerhet.
-Advokat Frihagen kan gjerne mene at klagebehandling i en topartsprosess innebærer økt rettssikkerhet, men han burde ikke kalle det for "åpenbart". Den gang de samme uavhengige evaluatorene vurderte både UNE og advokatordningen, kom de til at dagens ordning var mer rettssikker enn en formalisert topartsprosess hvor også UDI var inne og forsvarte sitt avslag. Evaluatorene fant store variasjoner i kvaliteten på advokatarbeidet, og det var derfor de mente dagens ordning er mer rettssikker, sier Bjørn Lyster, informasjonssjef i UNE
– Hele systemet i UNE burde legges om, og bli en mer rettssaksliknende prosess, sier Kari Helene Partapuoli i Antirasistisk senter.
