- Det er første gang en amerikansk dommer har håndtert spørsmålet om § 108 i US Bancruptcy Code, skriver Koplovitz og Wesch.
I en amerikansk konkurssak, kan alt gammelt bli nytt igjen
En amerikansk dommer er kommet med en overraskende tolkning i Norske Skog-konkursen, og norske advokater bør være oppmerksomme på utviklingen, skriver de to New York-baserte advokatene Deborah Koplovitz og Kristina Wesch i advokatfirmaet Herrick i dette innlegget.
Den 16. november 2018 leverte Norske Skogindustrier ASA og dets datterselskaper (Norske Skog) en oppbudsbegjæring i USA som fremdeles er i sin spede begynnelse.
Norske Skog innga en endret begjæring den 20. mai 2021 .
Om innleggsforfatterne
I arbeidet med dette innlegget har Advokatbladet hatt dialog med advokat Deborah Koplovitz.
Hun er leder for Nordic Practice i det New York baserte advokatfirmaet Herrick, Feinstein LLP.
Hennes kollega Kristina Wesch er leder for firmaets Health Care Transaction-avdeling, og jobber med konkursrett og restruktureringer.
Koplovitz mener innleggstemaet er interessant for norske advokater fordi konkursen i Norske Skog var den mest kompliserte konkursen i Norge til nå.
- Det var også første gang en amerikansk dommer har håndtert spørsmålet om § 108 i USBC, og dommeren kom med ganske overraskende resultater, sier hun til Advokatbladet.
Dommer Martin Glenn i United States Bankruptcy Court for the Southern District of New York åpnet i en avgjørelse avsagt 29. april 2021 for å anvende amerikanske foreldelsesregler på krav etter dekningsloven § 5-5 og allmennaksjeloven § 17-1.
Resultatet ble at Norske Skogs krav, som etter norsk rett var foreldet, kunne håndheves i amerikanske domstoler.
Kjennelsen som nå er avsagt gir norske selskaper adgang til å fremme krav som i Norge ville vært foreldet.
Norske advokater som rådgir klienter med internasjonale interesser bør undersøke hvilken betydning dommen kan ha for deres klienter.
Det ser for det første ut til at norske selskap kan påberope seg krav etter norsk lovgivning, selv i en amerikansk domstol.
For det andre åpner kapittel 15 i US Bankruptcy Code (USBC) tilsynelatende for at en utenlandsk bobestyrer kan forfølge krav som ellers ville vært foreldet i Norge.
Konkursbehandlingen i Norge og USA
Det hele starte den 16. november 2018, da Norske Skogindustrier ASA og dets datterselskaper (Norske Skog) fremsatte en oppbudsbegjæring i USA. Ved utgangen av 2018 ba bobestyrer for det norske konkursselskapet om midlertidig tillatelse til å igangsette kartlegging og forfølgelse av krav ved amerikanske domstoler i henhold til kapittel 15 i den amerikanske konkursloven.
Den 18. desember samme år anerkjente den amerikanske konkursretten den norske konkursbehandlingen som en såkalt «foreign main proceeding» i henhold til kapittel 15, og tillot samtidig bobestyrer å kreve fremlagt dokumentasjon, innhente informasjon og påberope krav mot parter underlagt amerikansk jurisdiksjon.
Samme dag tok bobestyrer ut en begjæring om omstøtelse overfor Cyrus Capital Partners, LP og GSO Capital Partners LP, samt mot enkelte av deres tilknyttede selskaper. Begjæringen knyttet seg til en rekke lån og tilbakekjøpsordninger som samlet beløp seg til rundt 30 millioner euro.
Norsk lov gjelder for visse krav fremsatt i USA
Siden begjæringen bygget på ufravikelig lovgivning og ikke kontraktsforpliktelser, måtte den amerikanske domstolen først ta stilling til om norsk lovgivning i det hele tatt kom til anvendelse. Dommer Glenn fremholdt at når det foreligger motstrid mellom norsk og amerikansk lovgivning, skal den lovgivningen som har størst relevans for saken anvendes.
For de kravene som knyttet seg til hendelser som hadde funnet sted i Norge kom derfor dekningslovens bestemmelser til anvendelse. Der hendelsene hadde funnet sted i New York, ble kravene som var fremmet i medhold av norsk rett avvist.
Når det gjaldt kravet etter allmennaksjeloven § 17-1, la dommer Glenn til grunn at Norske Skogs beslutninger knyttet til eierstyring og selskapsledelse ble fattet i Norge. Dermed var Norske Skogs interne forhold underlagt norsk rett, og § 17-1 kom til anvendelse.
Norske Skog-saken er fortsatt på et tidlig stadium, og dommer Glenn forbeholdt seg retten til å revurdere lovanvendelsen etter hvert som saken utvikler seg.
Inntil videre ser det likevel ut til at Norske Skog med hell kan benytte amerikansk konkurslovgivning for å fremme sine interesser i rollen som skyldner.
