I Oslo tingrett har antallet saker med unge under 18 år økt med 42 prosent første halvår

Til tross for at hurtigsporordningen har vært virksom i et halvt år, er hverken saksbehandlingstiden hos påtalemyndigheten eller Oslo tingrett blitt kortere.

I et møte med justisminister Astrid Aas-Hansen mandag, la tingrettsdommer Åsa Bech i Oslo tingrett frem tall som viser at antallet saker med unge under 18 år økt med 42 prosent, antallet tiltalte har økt med 73 prosent og dager til hovedforhandling har økt fra 82 til 164 i første halvår i år, sammenliknet med første halvår i fjor. Altså en økning på hundre prosent.

- Dette skyldes en stor økning i saksmengden det siste året, en økning det ikke har vært mulig å forutse. Straffesakskjeden er ikke sterkere enn det svakeste leddet, og akkurat nå er det svakeste leddet politiet og domstolene, forklarte hun.

På møtet med justisministeren og en delegasjon fra Justis- og beredskapsdepartementet deltok aktørene i hurtigsporsystemet i Oslo for å dele erfaringer med ordningen. 

- Forsvarernes opplevelser er delte

Fra forsvarersiden møtte advokat og styremedlem i Forsvarergruppen, Henriette Willix. 

- Vi er enige om at hurtigspor er positivt. Samtidig er erfaringene delte. Noen mener de ikke merker forskjell, mens andre er svært positive.

Willix, som er daglig leder i Sulland, trakk særlig frem at advokatene opplever at saksbehandlingstiden i domstolen er forbedret, men at etterforskningen hos politiet fortsatt tar for lang tid. 

Videre fortalte hun at i saker hvor ungdommen har tilstått forholdet, er erfaringen at den totale saksbehandlingstiden fra handling til dom oppleves forbedret.

- Samtidig er det en frykt at hensynet til effektivitet kan gå foran en godt nok opplyst sak hvor ungdommen bestrider skyld, påpekte hun.

- Må få lønn for arbeidet

Hvis hurtigsporordningen skal utvides bør forsvarere involveres slik det er gjort i Oslo, mener Willix. Hun understreket samtidig at arbeidet må kompenseres.

- Dersom ordningen skal utvides til resten av landet bør vi forsvarere involveres, men da må også vårt arbeid kompenseres. Alle som deltar på møtet i dag møter over en fast lønn, mens jeg har et lønnstap som ikke blir dekket, påpekte hun.

- Positivt tiltak

Eirik Skøyeneie fra Oslo politidistrikt fortalte at de opplever hurtigsporet som positivt, men at politiet er avhengig av ressurser for å sikre bedre saksbehandling og raskere gjennomføring. 

– Det registreres færre ungdomssaker hvor det er ungdom som er mistenkt i år, enn de to foregående årene. Dette er positivt. Det som er negativt er at det ikke er en nedgang i antall unge gjengangere, og det er ikke nedgang i antall ungdommer som er mistenkte i alvorlig kriminalitet.

Ifølge Skøyeneie er det omtrent tre tusen ungdomssaker i løpet av et år, med omtrent to tusen mistenkte. En tredjedel av disse er under 15 år. 

- Oslo politidistrikt har ikke måloppnåelse hva gjelder den lovpålagte fristen for saksbehandling av ungdomssaker, som er 42 dager, og heller ikke for alle hovedforhandlinger som skal berammes innenfor fristen som er satt i straffeprosessloven. Men vår erfaring med hurtigsporet er at det er positivt. Det er ett av flere tiltak vi har satt i gang for å møte ungdomskriminalitet som samfunnsutfordring.

Bevilger 6,5 millioner til konsolidering

Ifølge justisminister Astri Aas-Hansen er det et mål for regjeringen at hurtigsporsystemet skal utvides til alle politidistrikt i landet.

Under møtet lovet hun at det skal settes av 6,5 millioner til dette arbeidet på det kommende statsbudsjettet. Pengene skal gå til erfaringsdeling fra hurtigsporordningen i Oslo.

– For å sikre at man kommer raskt i gang med ordningen, og at ordningen blir relativt enhetlig i hvert distrikt, vil vi i kommende statsbudsjett sette av 6,5 millioner kroner til arbeidet med å konsolidere det pågående arbeidet med hurtigspor. Midlene skal styrke arbeidet som allerede er i gang, og bidrar til spredning av felles praksis på tvers av politidistriktene, sa Aas-Hansen.

Vil kunne imøtegå økende saksmengder

Noen av midlene vil også gå til å imøtegå den økende saksmengden politiet og tingretten i Oslo opplever, lover Aas-Hansen.

– Under møtet ble det påpekt at både tingretten og politiet har utfordringer med økende saksmengder. Vi har besluttet at i tillegg til konsolidering vil midlene også kunne brukes til å øke kapasiteten og behandle flere saker.

Hvordan midlene skal fordeles overlater justisministeren til Domstolsadministrasjonen. 

– I likhet med slik ordningen har fungert hittil, legger vi opp til at bevillingen posteres på Domstolsadministrasjonen, som vil fordele midlene videre, sier hun til Advokatbladet.

- Gledelig nyhet

Tingrettsdommer Bech sier at det varslede budsjettøkningen er en gledelig nyhet.

– Dette er den beste nyheten Osloungdom kunne fått dette halvåret, både de som er ofre og gjerningsmenn. Det vil bidra til økt trygghet i lokalsamfunnene at disse sakene blir behandlet raskere, også i Oslo.