Agathe Waage, saksbehandler i JURK – Juridisk rådgivning for kvinner.

KVINNEPOLITISKE KJEPPHESTER

– Virker dessverre som at det er OK med seksuell trakassering i dag

Dette er signalet som gis når konsekvensene for trakassørene uteblir, mener Agathe Waage i JURK. Sammen med ni andre jurister – blant andre en høyesterettsdommer, regjeringsadvokat og en tidligere justisminister – deler hun sin kvinnepolitiske kjepphest i forbindelse med årets internasjonale kvinnedag. 

Kari Hegstad
Journalist
Publisert Sist oppdatert

Torsdag kveld – dagen før dagen – inviterte Juristforeningens kvinneutvalg til et 8. mars-arrangement på Justisen i Oslo.

«Bli med å feire kvinnelige jurister!» lød tittelen på invitasjonen, og konseptet innebar at en rekke profilerte jurister fra ulike deler av justissektoren tok til talerstolen for å dele sine kvinnepolitiske kjepphester.

Til sammen ni talere holdt hver sine innlegg på fem minutter, og mikrofonen gnistret i det kjepphestene dreide seg om alt fra språklig bevissthet til lønnsdiskriminering og utdaterte forretningsmodeller.

Disse 9 sto på talerlisten:

  • Ragnhild Noer, høyesterettsdommer
  • Else Bugge Fougner, høyesterettsadvokat, partner i Advokatfirmaet Hjort og tidligere justisminister
  • Elisabeth Hoffmann, partner i Advokatfirmaet Bull og programleder i podcasten Null Bull§hit
  • Agathe Waage, saksbehandler i JURK
  • Merete Nygaard, gründer og daglig leder i Lexolve
  • Marianne Børseth Steensby, leder for Politijuristene
  • Audun Moen, juridisk direktør i DNB
  • Sverre Bromander, president i Juristforbundet
  • Fredrik Sejersted, regjeringsadvokat

Engasjementet blant publikum var jevnt høyt gjennom hele kvelden. For eksempel hang applausen løst da Agathe Waage fra JURK tok til scenen for å snakke om seksuell trakassering.

– Min kjepphest er at det dessverre virker som det er OK å trakassere noen seksuelt i dag, for som trakassør har det få konsekvenser for deg, sa hun.

– Kvinner tas ikke på alvor

Waage jobber til vanlig som saksbehandler innenfor trygderett, arbeids- og diskrimineringsrett, og treffer stadig kvinner som opplever at de ikke blir tatt seriøst når de forteller arbeidsgiver om trakassering og overgrep på jobb.

– Minst tretti prosent av kvinner har blitt utsatt for vold, hets eller trakassering, og det begrenser vår mulighet til å delta i arbeidslivet og i samfunnet generelt. Et problem er også at mange blir møtt med kritiske spørsmål når de først sier i fra: «Var du litt med på det?», «kanskje du ga noen signaler?», «flørtet du med han tidligere på kvelden?».

– Selv om sjefen din faktisk tar det opp med kollegaen som trakasserte deg, så uteblir som regel konsekvensene. I JURK snakker vi med mange kvinner som til slutt ender med å si opp jobben sin, fordi situasjonen blir for ubehagelig og fordi de opplever at de ikke blir tatt på alvor, fortalte Waage.

Rytterne av årets kvinnepolitiske kjepphest, f.v.: Høyesterettsdommer Ragnhild Noer, gründer og Lexolve-leder Merete Nygaard, Juristforbundets leder Sverre Bromander, Bull-partner Elisabeth Hoffmann, juridisk direktør Audun Moen i DNB, Hjort-partner og tidligere justisminister Else Bugge Fougner og regjeringsadvokat Fredrik Sejersted. Foran f.v.: Saksbehandler Agathe Waage i JURK og leder Marianne Børseth Steenaby i Politijuristene.

Katastrofale konsekvenser – men kun for offeret

Hvis vi skal stoppe den seksuelle trakasseringen, så må det få konsekvenser for de som utsetter andre for nettopp dette, understreket hun.

Mange kvinner ender med å måtte ta saken i egne hender.

– Derimot får du ikke gratis rettshjelp, du har ikke råd til advokat og du har i alle fall ikke råd til å ta saken til domstolene på grunn av risikoen for saksomkostninger. Det eneste alternativet du står igjen med, er å klage saken innfor Diskrimineringsnemnda.

Dessverre er det store begrensninger for hva nemnda faktisk kan gjøre, påpekte Waage. 

– Etter en klageprosess på ett til to år får du kanskje et vedtak på at du har blitt utsatt for seksuell trakassering. Men får du erstatning for lege- og psykologutgifer du har hatt som følge av hendelsen? Neppe. Får du oppreisning fra arbeidsgiver? Sjeldent. 

– Samtidig kan trakasseringen ha fått katastrofale konsekvenser som vil følge deg for resten av livet. 

Jeg er drita lei av kvinner som ikke løfter andre kvinner.

Else Bugge Fougner, advokat og partner i Hjort og tidligere justisminister

JURK foreslår tiltak

JURK har to forslag til tiltak som kan bidra til å løse problemet, fortalte Waage. 

– For det første må vi få fri rettshjelp i saker om seksuell trakassering og diskriminering – det skulle virkelig bare mangle.

– For det andre, så må Diskrimineringsnemda få større mulighet både til å ilegge erstatningsansvar, men også til å pålegge enkeltpersoner å betale oppreisning.

– All den tid folk kan gå rundt og seksuelt trakassere i en fei, uten at det får noen konsekvenser, så sier vi indirekte at seksuell trakassering er greit – men det er det ikke, sa Waage.

Det var Kvinneutvalget i Juristforbundet som sto i bak Kvinnepolitisk kjepphest, som ifølge utvalgets leder Farah Ali var inspirert av et arrangement i regi av Rettspolitisk forening – nemlig Rettspolitisk kjepphest. På bildet utbringer styret en skål for Kvinnedagen, f.v.: Cecilie Carlstedt, Farah Ali, Siri Kristiansen og Mira Tengesdal Torstenbø.
Hele Justisen – en bar like i nærheten av Det juridiske fakultet i Oslo – var fylt opp med publikummere i alle aldersgrupper som ville få med seg Kvinnepolitisk kjepphest. Arrangementet ble fullbooket på to dager, fortalte Farah Ali, leder i Juristforbundets kvinneutvalg.
Bull-partner og programleder i podcasten Null Bull§hit, Elisabeth Hoffmann, hadde språk og kjønn som sin kvinnepolitiske kjepphest. – Slutt å bruk kjønn som beskrivelse når det ikke er relevant for sammenhengen! Legg merke til hvor ofte det snakkes om «kvinnelige advokater», «kvinnelige gründere» og «kvinnelige ledere». Det at personen er kvinne tilfører som oftest ingenting til det vi skal si, men det etterlater et inntrykk av at det at tittelhaveren er en kvinne, er noe uvanlig. Og hva er det egentlig vi formidler når vi sier at «det krever baller å være leder» og at «det krever sin mann å påta seg et verv»? Eller at du ikke må «løpe som ei kjerring» eller «grine som ei jente»? Ved heller å bruke kjønnsnøytrale ord, så legger vi ikke føringer for hva som er normalt for en rolle, sa Hoffmann.
Ansatt partner i Hjort og tidligere justisminister Else Bugge Fougner (t.v.) benyttet sin taletid til å snakke om kjepphesten «like muligheter for alle». Det er viktig både for enkeltpersoner, for arbeidsmiljøet og for verdiskapningen i firmaet, mener hun.
Juridisk direktør Audun Moen i DNB innledet sin kvinnepolitiske kjepphest med å oppfordre innkjøperne til å ta seg sammen. – Om vi som er innkjøpere av advokattjenester ikke setter ut advokatoppdragene til de yngre talentene vi forventer at advokatfirmaene løfter frem, hvordan skal da de advokatfirmaene som jobber hardt med mangfold kunne lykkes med sin strategi? Vi risikerer å bli en brems på den utviklingen vi ønsker oss, sa Moen.
Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted (t.h.) og høyesterettsdommer Ragnhild Noer (andre fra høyre) var blant talerne. Noer benyttet sin taletid til å snakke om kjønnsubalansen på jusstudiet og generelt innen høyere utdanning. Hun mener det er problematisk at kvinnene dominerer på universitetene: – Er dette noe å ta opp på kvinnedagen, kan man spørre. Det mener jeg at det er. Det er ikke bra for samfunnet med skjev kjønnsfordeling i høyere utdanning. Som debatten den senere tiden har vist, risikerer vi å få en ganske stor gruppe frustrerte menn som føler at de ikke har fått like muligheter i livet. Jeg vil også nevne at det blir vanskeligere for menn å få seg en partner. Vi har høyt utdannede kvinner og lavt utdannede menn, og forskning viser at vi ønsker å være sammen med noen med samme bakgrunn som oss selv. Jeg mener det burde vært gjort noe med disse kjønnsulikhetene for lenge siden, men jeg tror ikke det kommer til å skje noe før vi kvinner engasjerer oss i dette. Min oppfordring er at kvinner må si fra om at dette er uheldig og urettferdig også fra et kvinneperspektiv. Vi kvinner må vise solidaritet med gutta, på samme måte som mange menn har stått skulder ved skulder med oss kvinner i kvinnekampen i veldig mange år, sa Noer.
Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted innledet sine fem minutter med å si at han egentlig ikke har noen kvinnepolitisk kjepphest, men at han til slutt hadde klart å «finne på en»: – Kvinner prosederer for lite! Prosedyre er jo det kuleste man kan gjøre som jurist. I de klassiske sivile sakene jeg fører for domstolene, er det menn på den andre siden av bordet i 80-90 prosent av tilfellene. Det er ingen grunn til at dere kvinner ikke skal breie dere i retten, så det er bare å komme seg ut, sa Sejersted foran forsamlingen. Til høyre i bildet står Lexolve-gründer Merete Nygaard.
regjeringsadvokaten juristforbundet nyheter jurk høyesterettsdommer
LEDIGE STILLINGER

SE ALLE LEDIGE STILLINGER PÅ ADVOKATJOBB!

Powered by Labrador CMS