– Pressen og Høyesterett har mer til felles enn dere kanskje liker å tenke på. En sentral oppgave er å passe på makten. Dere gjør det i svarte kapper og med strenge krav, vi er mer lurvete, og har friere tøyler, sa Skartveit.
– Hvis vi ser til USA, ser vi at pressen virkelig demonstrerer sin viktighet når tidene er tøffe, for eksempel i Watergatesaken, under Vietnamkrigen, eller nå med Trump. Vår jobb blir aldri viktigere enn når demokratiet er under press. Og vi ser det samme med domstolene, for eksempel i USA med innreiseforbudet..
– Og i møtet med populismen i Europa – i Polen og Ungarn – så spiller domstolen en sentral rolle som demokratiets ytterste voktere. Høyesteretts kjerneoppgave er å vokte konstitusjonen, enten systemet er skjørt, eller trygt og stabilt.
Amerikansk høyesterett mektigere
Amerikansk høyesterett har en mye mer politisk rolle, og får derfor mer oppmerksomhet enn Norges Høyesterett, mente hun.
– Kanskje er de mye mektigere enn dere, sa hun, henvendt til et knippe høyesterettsdommere. – Det kan dere tenke på. Amerikansk høyesterett har tatt mer av politikkens plass, for eksempel i abortlovgivningen, der amerikansk lovgivning er mye mer omstridt enn den norske. Noe av det samme ser vi med dødsstraff; det er kanskje domstolene i USA som vil avskaffe den til slutt. Kanskje er det amerikanske systemet slik at det bare er høyesterett som kan gå inn i vanskelige saker og skjære gjennom, sa Skartveit.
Men også her i Norge har Høyesterett makt, understrekte hun.
[caption id="attachment_12082" align="alignright" width="323"] Oversikt over sakstypene innenfor straffesaksfeltet fra Høyesteretts årsmelding for 2017.[/caption]
– Makten ligger der, og hvis dere ønsker å bli mer synlige, så gå inn i politikken, for eksempel i asylbarnsaken, eller nå, i spørsmålet om oljeutvinning. Dette er ikke juss, men politikk i min verden, men de store driverne vi ser nå, er rettsliggjøring og globalisering. Det viktige spørsmålet blir hva som er igjen til politikerne, og hvordan vi skal finne balansen. Det politiske systemet må ikke utarmes av rettsliggjøring, sa Skartveit.
– Ingen i Høyesterett ønsker seg en situasjon som i USA. Det er en stor enighet blant dommerne at vi ikke har den typen politisk kontroll som i USA, sa justitiarius Toril Marie Øie.
Høyesterett i Norge har en helt annen, nøytral funksjon, sa dommer Magnus Matningsdal.
– Dette har med tilliten til domstolen å gjøre. Men i nordisk sammenheng er vi kanskje regnet å være den som går lengst, mens danskene mye mer forsiktig, sa Matningsdal.
Overnasjonal styring
På pressefrokosten ble også EMDs - den europeiske menneskerettsdomstolens - innflytelse over norske domstoler et tema. Det er ikke opp til Høyesterett å bestemme hvilken betydning menneskerettskonvensjonen skal ha i norsk rett, understreket Øie.
– Vi legger vekt på menneskerettighene der det kreves, og er oppmerksom på hvor det er spillerom for norske myndigheter innenfor menneskerettskonvensjonen. Det er ikke opp til Høyesterett å vurdere hvor lojale vi skal være mot menneskerettighetene, dette er bestemt demokratisk av Stortinget, sa Øie.
Danmark vil justere EMDs kurs
Hun fortalte om debatten som har pågått i Danmark om EMD: Der er det en utbredt oppfatning at menneskerettsdomstolen er for dynamisk i tolkningen, og "tar for lange skritt".
– Danmark har nå lederskapet i Europarådet, og ønsker å få EMD til å justere sin praksis. Norske domstoler har ikke den samme negative holdningen. Det at noen stater, som Storbritannia, har uttrykt misnøye med EMD, har ført til at domstolen har justert seg litt, synes vi å merke. Nå er rommet for de nasjonale domstolene blitt større, så lenge man følger de rettslige utgangspunktene, sa Øie.
Vil samarbeide tettere med advokatene
[caption id="attachment_12084" align="alignright" width="777"] - Magnus Matningsdal er det utlendinger ville kalle "vice president" og min stedfortreder, sa justitiarius Toril Marie Øie.[/caption]
På frokostseminaret fortalte justitiarius at Høyesterett har utviklet en veileder for saksforeberedelser og prosedyre for Høyesterett, som snart skal publiseres.
Veilederen inneholder informasjon om hvilke krav og forventinger Høyesterett har til advokatenes muntlige innlegg, samt informasjon spesielt rettet mot prøveadvokatene, slik at de kan forberede seg best mulig før sine prøvesaker.
I samarbeid med Juristenens utdanningssenter, JUS, arrangerer Høyesterett flere kurs i året som er rettet mot advokater som for første gang skal prosedere saker for Høyesterett.
Ønsker seg kontaktpunkt
Høyesterett ønsker tettere kontakt med prosedyreadvokatene og med Riksadvokatembetet som gruppe, og både Advokatforeningen og Riksadvokatembetet vil bli invitert til en felles diskusjon om hvordan dette kan gjøres, sa justitiarius.
Hun fikk spørsmål fra pressen om hva hun synes om mediedekningen av Høyesterett.
– Vi synes noen ganger at de som gir uttrykk for synspunkter, ikke har lest dommen til bunns. Dette overrasker oss, og vi synes det er rom for forbedringer. Vi registrerer også at pressen er mer interessert i sakene før de blir behandlet, men ikke så interessert i resultatet, sa justitiarius Øie.
Direktør Gunnar Bergby la til at Høyesterett har lagt merke til at det er et kraftig kutt i antall personer i pressen som dekker rettslivet.
Flest sivile saker
Om lag seksten prosent av alle innkomne sivile ankesaker ble tillatt fremmet til behandling i fjor, og tolv prosent av straffesakene. Hjort-advokat Arne Gunnar Aas, fast forsvarer i Høyesterett, sa i et intervju med Advokatbladet i november at han mener antall straffesaker som slipper inn til behandling, er skåret for langt ned.
Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal mener at antallet straffesaker ligger på et riktig nivå. Han ønsker seg derimot flere entreprisesaker.
- Entreprisesaker utgjør en betydelig del av samfunnsøkonomien, men vi får inn veldig få saker fra dette rettsområdet. Partene synes å foretrekke voldgift, sa Matningsdal.
[caption id="attachment_12080" align="alignright" width="889"] Fra Høyesteretts årsmelding for 2017.[/caption]
