Oppreisningsbeløpet etter forsettlig drap økes

- Dommen mister likevel noe av sin prinsipielle betydning ved at Høyesterett lar det stå åpent om straffskjerpelsen som har funnet sted ved domfellelse for drap etter 2010 skal få betydning ved faktorvurderingen, sier Bjarte Aarlie til Advokatbladet.

Han var bistandsadvokat for de etterlatte i saken som Høyesterett nå har behandlet.

- Statiske nivåer

For enkelte typer forbrytelser har Høyesterett fastsatt bestemte nivåer for oppreisningserstatningen som tilkjennes fornærmede eller etterlatte for såkalt «tort og svie». 

Disse nivåene har vært statiske, og har dermed gradvis gått ned i verdi i takt med inflasjonen og lønnsutviklingen i samfunnet.

Sakens parter

Prosessfullmektig for den drapsdømte mannen: Advokat John Christian Elden.

Prosessfullmektig for de tre etterlatte: Advokat Bjarte Aarlie.

Dommere:  Førstvoterende Henrik Bull (bildet), Wilhelm Matheson, Kine Steinsvik, Knut Erik Sæther og Thom Arne Hellerslia.

Nylig valgte Høyesterett å inflasjonsjustere nivået på oppreisningen som gis etter voldtekt og grovt uaktsomt drap. 

Disse beløpene har i tillegg blitt knyttet til folketrygdens grunnbeløp (G) for å gjenspeile lønns- og velstandsutviklingen. 

I en fersk avgjørelse (HR-2023-2361-A) har Høyesterett besluttet å gjøre det samme med oppreisningsbeløpet som gis til de etterlatte etter forsettlig drap. Inntil nå har tallet stått urørt siden forrige justering i 2010.

2,5 G ved forsettlig drap

Saken som stod til behandling i Høyesterett, var en drapssak fra april 2021 der en mann stod tiltalt for å ha slått ihjel en kvinne med trestokk, samt for mishandling i nære relasjoner av en annen person enn drapsofferet.

Mannen ble i tingretten dømt til fengsel i 15 år og seks måneder. Det ble lagt til grunn at drapet tilsa fengsel i femten år.

Mannen ble også dømt til å betale 225.000 kroner i erstatning til hver av drapsofferets tre etterlatte, hennes sønn og hennes mor og far.

Bistandsadvokat Bjarte Aarlie, som er fast bistandsadvokat i Hordaland tingrett og Gulating lagmannsrett, argumenterte for at oppreisningserstatningen måtte være høyere, i og med at Høyesterett kort tid før hadde oppjustert den normerte erstatningen for voldtekt til samleie.

Gulating knyttet nivået til G

A anket straffedommen til Gulating lagmannsrett, og krevde ny behandling av erstatningskravene. 

Også lagmannsretten fant mannen skyldig etter tiltalen, men oppjusterte erstatningen til 280.000 kroner til hver av de etterlatte - et beløp som var 80.000 kroner høyere enn det som inntil da hadde vært normalnivået.

Lagmannsretten viste til at Høyesterett nylig hadde oppjustert normert oppreisningserstatning etter voldtekt på grunn av fallet i kroneverdi, og knyttet det nye nivået til folketrygdens grunnbeløp (G).

Mannen anket til Høyesterett, som tillot den sivile anken behandlet.

Da Høyesterett sist vurderte størrelsen på erstatning for forsettlig drap i 2010, ble beløpet satt til 200.000 kroner, som den gang tilsvarte 2,5 G. 

Straffen økte med tjue prosent

Advokat Aarlie tok i retten til orde for at ettersom normalstraffen for denne type forbrytelse har økt med fengsel i rundt ti år til fengsel i minst tolv år, så burde  oppreisningserstatningen økes utover hva fallet i kroneverdien skulle tilsi.

Han mente at erstatningen derfor burde økes til et sted mellom 2,75 til 3 G.

Høyesterett skriver i dommen at det av prosessuelle grunner ikke var aktuelt å gå utover erstatningsnivået fastsatt i lagmannsrettens dom, som ikke drøfter om straffeskjerpelsen skal tillegges betydning. Slik saken var prosedert for domstolen, var det ikke påkrevd eller naturlig å gå nærmere inn på dette spørsmålet, ifølge Høyesterett.

- Jeg mener at saken var tilstrekkelig opplyst og etter hvert prosedert, slik at Høyesterett kunne tatt stilling til dette spørsmålet, uten at det hadde fått virkning i denne saken, sier advokat Aarlie.

- Dommen er uansett viktig ved at den avklarer forholdet mellom oppreisningserstatning som tilkjennes voldtektsoffer og etterlatte etter drap i det som fremkommer i avsnitt 44 i dommen, der det heter at «Det er grunn til å markere livet som det høyeste godet også ved fastsettelsen av oppreisningserstatning», sier han.

De etterlatte anket ikke

Han sier at dommen også gir noen prosessuelle avklaringer som gikk i hans klienters disfavør.

I retten argumenterte Aarlie for at Høyesterett skulle benytte grunnbeløpet som gjelder på tidspunktet for Høyesteretts dom, da beløpet har økt siden dommen i Gulating lagmannsrett ble avsagt. 

Dette var ikke Høyesterett enig i, ettersom de etterlatte ikke selv hadde anket til Høyesterett.

«I de sakene der den normerte oppreisningserstatning er oppjustert ut fra grunnbeløpets størrelse på tidspunktet for Høyesteretts dom, hadde fornærmede anket over utmålingen, se HR-2022-980-A og HR-2023-1035-A. Bruken av folketrygdens grunnbeløp er bare et hjelpemiddel til å finne frem til riktig nivå på oppreisningserstatningen, som fortsatt skal fastsettes som et kronebeløp. Dersom de etterlatte skulle tilkjennes mer i oppreisningserstatning enn de ble tilkjent av lagmannsretten, måtte de også ha anket», heter det i dommen (avsnitt 35).

- Så lenge resultatet fra lagmannsretten ble stående, er det et resultat til å leve med, sier advokat Aarlie.

Elden: Dommen gir greie avklaringer

- Klienten er glad for at Høyesterett ikke økte erstatningen ut over det han aksepterte med knytningen til grunnbeløpet, og at Høyesterett avviste ytterligere økning når motparten unnlot å inngi egen anke, sier advokat John Christian Elden, som representerte den drapsdømte mannen.

- Ellers gir dommen greie avklaringer om hvilke plikter en bistandsadvokat har til å konkretisere sitt krav i tide, dersom man ønsker en økning av erstatningen fra tingretten, påpeker han.

Hele avgjørelsen fra Høyesterett finner du her. 

Nøkkelavsnitt:  28, 30, 35 og 45.