Høyesteretts ankeutvalg opphevet i går varetektsfengslingen av en 15 år gammel gutt (HR-2024-686-U).
Gutten har sittet fengslet i én måned i Bjørgvin ungdomsfengsel. Påtalemyndigheten ønsket å holde ham fengslet frem til domsforkynning 10. mai, fremgår det av kjennelsen.
- Politiadvokaten i saken har i dag trukket begjæringen om varetektsfengsling fra i dag og
frem til hovedforhandling den 22.april. Jeg har fått beskjed om at tiltalte blir løslatt i dag, sier guttens forsvarer, Inam Ali i Advokatfirmaet Storrvik.
Gutten er tiltalt for medvirkning til grovt ran og flere kroppskrenkelser, og er siktet for bilbrukstyveri og uaktsom kjøring. Han ble første gang pågrepet den 15. januar i år og begjært varetektsfengslet. Oslo tingrett løslot gutten, og ga ham meldeplikt to ganger i uken.
Den 5. mars ble gutten pågrepet på nytt, og denne gangen besluttet Oslo tingrett å varetektsfengsle ham frem til 19.mars.
Dissens i to omganger
Så fulgte flere runder i retten: Da fengslingen skulle forlenges, ble gutten løslatt mot meldeplikt frem til 2. april, men påtalemyndigheten anket, og løslatelsen ble opphevet. En dommer tok dissens, og mente at vilkårene for fengsling ikke var til stede.
Deretter avsa Oslo tingrett en ny kjennelse den 2. april, der fengslingen ble forlenget frem til i dag. Gutten anket, men anken ble under dissens forkastet i Borgarting.
Gutten anket til Høyesterett, og anførte at lagmannsrettens lovforståelse er feil når det ble konkludert med at fengslingen var tvingende nødvendig, og at avgjørelsen ikke er forholdsmessig.
«Barnevernet er tungt
involvert i familien, og meldeplikt har tidligere sett ut til å ha disiplinerende effekt. Det er
ikke korrekt som lagmannsrettens flertall bygger på, at A tidligere har vært varetektsfengslet.
For mindreårige lovbrytere vil det være særlig aktuelt å idømme alternativer til fengsel, for
eksempel samfunnsstraff», anførte advokat Ali på vegne av gutten.
- Til fare for andre
Påtalemyndigheten, derimot, mente at vilkårene for varetektsfengsling var til stede, og opplyste at guttens kriminalitet «er til fare for andre, særlig medvirkning til grovt ran og ulovlig bilkjøring».
Hovedforhandling er berammet til 22. april, og dato for fremmøteforkynning av dommen er satt til 10. mai, fremkommer det i kjennelsen.
«A er meget ung, 15 år og 8 måneder gammel. (...) Det fremgår at påtalemyndighetens siktemål er å holde A fengslet til straffesaken er avgjort.
Tidsperspektivet ved vurderingen av om fortsatt fengsling er forholdsmessig, er dermed frem
til det kan forventes å foreligge dom i første instans, se blant annet
HR-2024-484-U avsnitt 11. Dette vil her være 10. mai 2024. På det tidspunktet vil A ha sittet
fengslet i mer enn to måneder», skriver ankeutvalget.
For kort og utilstrekkelig begrunnelse
Den viser til at forholdsmessighetsvurderingen ved varetektsfengsling av barn er beskrevet i HR-2023-1039-U, og slår fast at fengslig av barn må være «tvingende nødvendig» og kan bare skje som «siste utvei».
I denne kjennelsen vises det til to andre rettskilder: Prop. 135 L (2010-2011) og HR-2018-1581-U.
Ankeutvalget viser til at lagmannsrettens flertall har vist til disse utgangspunktene, men at den rettens vurdering er «kortfattet, og består for en vesentlig del av sitat fra og henvisninger til den
vurderingen lagmannsrettens flertall bygde på i kjennelsen 22. mars 2024».
Ankeutvalget viser videre til en konkret feil i flertallets argumentasjon:
«Flertallet uttaler videre blant annet at man «fester ikke lit til at gjentakelsesfaren er redusert
som følge av erkjennelser A har gjort de siste ukene», og at han «også tidligere [har] vært varetektsfengslet, og begikk da nye kriminelle handlinger kort tid etter at han ble løslatt». Det
er uriktig når flertallet bygger på at han tidligere har vært varetektsfengslet. Det riktige er at
han ble pågrepet, men deretter løslatt mot meldeplikt. Ankeutvalget forstår det slik at han ikke
er siktet for handlinger begått i den perioden meldeplikt løp.»
Flertallets begrunnelse er uansett ikke tilstrekkelig, mener ankeutvalget.
«Når fengsling bare
kan besluttes dersom det er tvingende nødvendig, krever dette en grundig og konkret
vurdering, bygd på den situasjonen som foreligger på det tidspunktet vurderingen foretas.»
Ankeutvalget konkluderer slik:
«Når lagmannsrettens drøftelse ikke er tilstrekkelig bred, må kjennelsen oppheves.»
Forsvarer: - Henvisning ikke nok
Advokat Inam Ali er enig med Høyesteretts beslutning om opphevelse av lagmannsrettens kjennelse.
- Høyesterett viser til at vurdering om fengsling er «tvingende nødvendig» og er å anse som «siste utvei» er noe som må vurderes på tidspunktet for når kjennelsen skal avsies. En henvisning til tidligere kjennelse og kortfattet begrunnelse er ikke nok, sier han.
