Gjentatt straffeforfølgelse, hensynsløs atferd og bevisprovokasjon

Denne uken skal Høyesterett behandle tre prinsipielle saker.

Spørsmål om rekkevidden av forbud mot gjentatt straffeforfølgning

Tirsdag 23. september behandler Høyesteretts første avdeling spørsmål om domfellelse for voldtekt når tiltalte allerede er domfelt for vold.

En mann ble i tingretten dømt til forvaring for voldtekt av to kvinner og grov mishandling i nære relasjoner av tre kvinner og to barn. Den ene tiltaleposten mot en av kvinnene omfattet to voldtekter i 2010. Den tiltalte mannen var allerede domfelt for vold mot denne kvinnen på samme tidspunkt og sted som voldtektstiltalen omfattet.

Aktor og tiltaltes forsvarer la ned sammenfallende påstand om at det ville være i strid med forbudet mot gjentatt straffeforfølgning i straffeprosessloven § 51 og EMK protokoll 7 artikkel 4 å behandle denne tiltaleposten. Dette var ikke tingretten enig i.

I likhet med tingretten, mente også lagmannsretten at reglene om negativ rettskraft ikke hadde som konsekvens at tiltaleposten måtte avvises. For lagmannsretten var det avgjørende at det var tale om et annet faktisk forhold enn det den tiltalte ble domfelt for i 2010:

«Lagmannsretten bemerker at forskjellen fra vår sak er at en domfellelse for voldtekt ikke vil innebære ny straff for de begivenheter siktede ble felt for i voldsdommen fra 2010, men derimot for et annet faktisk forhold enn legemsbeskadigelse, nemlig innføring av penis i fornærmedes skjede (post I a) og munn og skjede (post I b) ved vold eller truende adferd. Riktignok dreier det seg om sammenhengende hendelsesforløp i tiltalens post I a) og I b), men de relevante faktiske omstendigheter (knyttet til henholdsvis legemsbeskadigelse og voldtekt) springer ikke ut av identiske fakta eller fakta som i hovedsak er de samme, og er dessuten uansett ikke uløselig knyttet sammen i tid og rom».

Det er spørsmålet om forbudet mot gjentatt straffeforfølgelse og rekkevidden av dette forbudet jf. straffeprosessloven § 51 og EMK protokoll 7 artikkel 4 som skal behandles av Høyesterett.

Lagmannsrettens dom kan leses her (LA-2024-138750).

Hensynsløs atferd ved vitne til vold

Tirsdag behandler også Høyesterett i annen avdeling hvorvidt kroppskrenkelse av mor kan anses som hensynsløs atferd overfor barn som var vitne til volden, jf. straffeloven § 266.

En mann ble i 2024 tiltalt for vold og trusler mot sin ektefelle. Kvinnens barn fra et tidligere ekteskap, og deres felles barn var trolig vitne til volden. I tillegg til tiltalen for voldsutøvelse tok påtalemyndigheten derfor også ut tiltale for hensynsløs atferd overfor barna.

I tingretten ble mannen frifunnet for alle tiltalepostene. Lagmannsretten kom derimot til at mannen var skyldig i kroppskrenkelse overfor sin ektefelle, men ikke i hensynsløs atferd overfor barna.

Lagmannsretten mente at straffeloven § 266 om hensynsløs atferd i spesielle tilfeller kan komme til anvendelse når personer er vitne til vold, men at dette forutsetter en nær sammenheng:

«Lagmannsretten forstår dette slik at domfellelse etter § 266 forutsetter at den hensynsløse adferden i form av voldsutøvelse må være rettet mot eller på annen måte stå i nær sammenheng med vedkommende vitne».

Det er spørsmålet om anvendelse av bestemmelsen om hensynsløs atferd jf. § 266 som Høyesterett skal behandle. 

Lagmannsrettens dom kan leses her (LB-2024-123706).

Spørsmål om tilgang til lydopptak fra forhandlingsmøte

Onsdag 24. september behandler Høyesteretts annen avdeling spørsmål om et lydopptak gjort under et forhandlingsmøte mellom to parter hvor det også deltok advokater, er omfattet av tvistelovens bevisforbudsregler.

I forbindelse med refinansiering av Solstad Offshore ASA, saksøkte Kistefos AS og Kistefos Investement AS (Kistefos) Solstad for forskjellsbehandling av aksjonærer, og Pareto Securities for deres rolle i refinansieringen. De to sakene ble forent til felles behandling. 

I forbindelse med den rettslige behandlingen oppstod det flere spørsmål om bevistilgang. Blant annet begjærte Kistefos at Pareto fremla et lydopptak fra et forhandlingsmøte mellom Aker Capital og Solstad Offshore. Partene ble bistått av advokater under møtet.

Pareto mente at som følge av at advokatene deltok i møtet, var lydopptaket underlagt bevisforbudet i tvisteloven § 22-5.

Tingretten ga Pareto medhold i dette. Lagmannsretten mente derimot at lydopptaket ikke var underlagt reglene om bevisforbud etter tvisteloven § 22-5 første ledd. Ifølge retten var det klart at opplysningene i møtet ble betrodd advokatene i deres stilling. Retten mente derimot at dette ikke var til hinder for at andre enn advokatene kan legge frem lydopptak fra forhandlingen.

Lagmannsrettens dom kan leses her (LB-2025-45011).