Saken om hytteeieres karanteneplikt ved overnatting på egen eiendom i Sverige behandles nå i Høyesterett

Spørsmålet i saken er om Covid 19-forskriften, som påla karanteneplikt for nordmenn med hytte i Sverige, var i strid med Grunnloven, EMK og EØS-retten.

Kort om saksgangen: Seks nordmenn med hytter i Sverige vant frem mot staten i Oslo tingrett: Covid 19-forskriftens regler om innreisekarantene var ugyldige, mente tingretten.

«Tingretten la til grunn at myndighetene ikke i tilstrekkelig grad hadde vurdert og begrunnet om inngrep i hytteeiernes rett til hjem og familieliv, bevegelsesfrihet, vern om eiendom, og vern mot usaklig forskjellsbehandling, slik disse rettighetene er vernet i Grunnloven §§ 98 andre ledd, 102, 106 og EMK artiklene 8 og 14, EMK P1 artikkel 1 og EMK P4 artikkel 2, var rettferdiggjort. Tingretten fant derfor at den ikke hadde grunnlag for å vurdere om disse rettighetene var krenket, og at det måtte føre til at de omtvistede delene av forskriften var ugyldig», heter det i Lovdatas oppsummering av dommen.

Borgarting lagmannsrett kom til en annen konklusjon:

«Lagmannsretten kom til at det ikke kan oppstilles uttrykkelige og selvstendige prosessuelle krav til utredning og begrunnelse av lover og forskrifter etter Grunnloven eller EMK. Visse minstekrav følger av forvaltningsloven § 37. Visse minstekrav må også oppstilles på ulovfestet grunnlag i kraft av grunnleggende hensyn som både Grunnloven, EMK og alminnelig norsk forvaltningsrett hviler på. Disse minstekravene var oppfylt i saken her. Domstolene kan under enhver omstendighet ikke unnlate å ta stilling til om det foreligger krenkelser av menneskerettighetene med henvisning til at regelgiverne ikke har gitt en tilstrekkelig forutgående begrunnelse. Etter lagmannsrettens syn forelå det ikke krenkelser av menneskerettighetene. »

«Inngrepene var forholdsmessige og rettferdiggjort av hensyn til å beskytte liv, helse og økonomi. Inngrepene var heller ikke i strid med EØS-rettens regler om fri flyt av personer, tjenester, varer og kapital. Det forelå heller ikke andre forhold som tilsa at forskriften var ugyldig.»