Høyesterett: Lagmannsrettens begrunnelse for frysreaksjon var mangelfull

I en nylig avsagt dom opphever Høyesterett lagmannsrettens dom for voldtekt som følge av mangelfull begrunnelse.

I 2019 ble en kvinne på 16 år og en mann på 30 kjent med hverandre gjennom sosiale medier. De hadde en flørtende tone over melding, og møttes ved et par anledninger.

I 2021 arrangerte mannen en fest hvor kvinnen kom. På morgenen, etter festen, hadde kvinnen og mannen samleie. 

Kvinnen mente at hun hadde sovnet på sofaen, og våknet av at mannen hadde en finger i skjeden hennes. Deretter fikk hun en «frysreaksjon» da det ble gjennomført samleie. Mannen mente at samleiet var frivillig. 

I tingretten var fagdommeren og meddommerne uenige om kvinnen hadde vært ute av stand til å motsette seg den seksuelle omgangen, jf. straffeloven § 291 bokstav b. Mens flertallet, bestående av de to meddommerne mente at det ikke kunne utelukkes at samleiet var frivillig, mente mindretallet bestående av en fagdommer at kvinnen hadde vært ute av stand til å motsette seg samleiet, fordi hun sov. 

Lagmannsretten kom enstemmig til at mannen var skyldig, fordi de fant det bevist at hun sov da mannen tok en finger inn i skjeden hennes, og at hun deretter var ute av stand til å motsette seg penetreringen fordi hun frøs til. 

Frystilstand kan være omfattet

Høyesterett viser innledningsvis til at frystilstand, etter en konkret vurdering, kan være omfattet av vilkåret om å være ute av stand til å motsette seg en handling, etter straffeloven § 291. 

«Det avgjørende etter straffeloven § 291 bokstav b er om fornærmede faktisk – i det konkrete tilfellet – var ute av stand til å motsette seg handlingen. Spørsmålet om en frystilstand omfattes av bestemmelsen, vil måtte bero på en konkret vurdering etter samme retningslinjer som for andre typetilfeller», skriver førstvoterende dommer Sivertsen.

Retten presiserer at terskelen for dette er høy.

Mangelfull begrunnelse

Den tiltalte hadde for Høyesterett påberopt at det både var feil ved lagmannsrettens lovanvendelse og saksbehandling.

Høyesterett kom til at lagmannsrettens begrunnelse var mangelfull, slik at det ikke var mulig å si om straffevilkåret var oppfylt. Av den grunn ble dommen opphevet.

Det ble lagt vekt på at beskrivelsen av kvinnens frystilstand i lagmannsrettens dom var kortfattet, og at det ikke var sagt noe om graden av reaksjonen.

«beskrivelsen av fornærmedes frystilstand [er] nokså kortfattet. Den består i en henvisning til fornærmedes forklaring om at «hun ‘frøs til’ og ikke klarte å reagere». Utover denne overordnede beskrivelsen sier lagmannsretten ikke noe om graden av frysreaksjonen – det er ikke presisert om evnen til å handle fysisk var helt borte, om hun klarte å bevege seg, om hun var i stand til å bruke stemmen mv.»

Høyesterett trakk videre frem at det ikke fremgikk av dommen om hun hadde vært redd.

«Lagmannsretten fremhever enkelte forhold som kan forklare fornærmedes frysreaksjon. Det er vist til at samleiet skjedde rett etter at fornærmede våknet, og at hun tidligere om natten hadde vært svært full. Det er også vist til at hun var alene med tiltalte. Derimot er frykt ikke særskilt fremhevet. I den forskningen som er gjennomgått for Høyesterett, er frykt beskrevet som den sentrale utløsende årsaken til frysreaksjoner.»

Høyesterett konkluderte derfor med at domsgrunnene var så mangelfulle at det var til hinder for å prøve om lovanvendelsen var riktig. Dommen ble derfor opphevet.

– Straffen vil trolig bli vesentlig lavere

Tiltaltes forsvarer, John Christian Elden, sier til Advokatbladet at dommen er gode nyheter for hans klient. 

– Med mindre påtalemyndigheten opprettholder anken, er tingrettens frifinnelse endelig. Dersom de opprettholder, får han en fullstendig ny ankeforhandling der alle anførsler kan og skal prøves. Han nekter skyld, og vil be seg frifunnet på nytt.

I lagmannsretten ble tiltalte dømt til tre år og ti måneders fengsel. Ved lovendring 1. juli 2025 blir minstestraffen på tre år for voldtekt opphevet. Høyesterett påpeker i avgjørelsen at dersom tiltalte blir domfelt ved den nye behandlingen i saken, må lagmannsretten vurdere om dette vil føre til et gunstigere resultat for ham.

I lys av lovendringen tror Elden at straffeutmålingen sannsynligvis vil bli lavere ved en eventuell ny domfellelse. 

– Dersom det skulle bli dom på nytt, vil trolig straffen ligge vesentlig lavere med den nye loven. Men det håper vi at vi ikke får prøvet ut.

Dommen kan leses i sin helhet her (HR-2025-1237-A). Nøkkelavsnitt: 27, 28, 35–37, 51 og 52.