Høyesterett: En lovgiveroppgave å utvide anvendelsesområdet for narkotikaprogram med domstolskontroll

En mann som hadde vært rusmiddelmisbruker i over 25 år hadde utsatt sin mor for fysisk og psykisk mishandling i nesten fem år, begått to tilfeller av vold mot en tidligere kjæreste, samt brutt to etterfølgende brudd på besøksforbud. Tiltalebeslutningen gjaldt videre flere øvrige overtredelser av straffeloven og vegtrafikkloven.

Mannens rusmiddelmisbruk hadde satt et betydelig preg på hele hans livsførsel, også de lovbruddene han hadde begått.

Dømt til fengsel i nesten tre år i tingretten

I Vestfold tingrett ble mannen dømt til fengsel i to år og ni måneder, hvorav seks måneder av straffen ble utsatt med en prøvetid på tre år. Det tilkom også mannen en bot på seks tusen kroner, samt sperrefrist for å erverve førerrett for motorvogn for en periode på fem år.

Mannen anket tingrettens dom. Anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet ble nektet fremmet, men den subsidiære straffutmålingsanken ble tillatt fremmet.

Grunnlag for narkotikaprogram med domstolskontroll

I Agder lagmannsrett kom retten til at det var grunnlag for å idømme såkalt narkotikaprogram med domstolskontroll. I kjølvannet av handlingene hadde mannen nemlig flyttet i en egen leilighet, og han hadde kommet i en rehabiliteringssituasjon der han fulgte tiltak i regi av kommunen og Kirkens nødhjelp.

Etter en konkret vurdering av den aktuelle saken fant retten således at forholdene i saken ikke var så alvorlige at de diskvalifiserte vedkommende fra å bli idømt betinget fengsel med vilkår om slikt narkotikaprogram.

Sentralt for lagmannsrettens vurdering var at voldsbruken synes å stå i en nær sammenheng med siktedes avhengighet til narkotika, sett i sammenheng med rehabiliteringssituasjonen.

Straffen ble med det satt til fengsel i to år og tre – måneder, hvorav fullbyrdelse av den gjenværende delen av straffen ble utsatt med en prøvetid på tre år, med vilkår om gjennomføring av narkotikaprogram med domstolskontroll.

En slik straffeutmåling fant ikke påtalemyndighetene seg i. De anførte at voldshandlingene var for alvorlige til at tiltalte kunne idømmes betinget fengsel på slike særvilkår. Det ble følgelig anket til Høyesterett over straffeutmålingen.

Feil straffeutmåling?

For Høyesterett var spørsmålet i saken således om straffen kunne gjøres tilnærmet helt betinget med vilkår om at siktede deltok i narkotikaprogram med domstolskontroll.

Øverste instans tok utgangspunkt i straffeloven § 34, hvoretter retten kan bestemme at fullbyrdelse av en fengselsstraff helt eller delvis skal utsettes i en prøveperiode, normalt to år. Grunnvilkåret er at domfelte ikke begår en ny straffbar handling i prøveperioden, men det kan også fastsettes særvilkår.

I § 37 hjemles slike særvilkår, og litra f gir anledning til å fastsette som særvilkår at domfelte gjennomfører narkotikaprogram med domstolskontroll.

Unntak for forhold av «mindre alvorlig karakter»

Høyesterett så videre til forskrift 20. oktober 2017 nr. 1650, der det er gitt nærmere regler om hvem programmet skal gjelde for, innholdet og gjennomføringen av det.

Av forskriftens § 3 annet ledd heter det:

«Den som dømmes for overtredelse av minst ett av alternativene i straffeloven kapittel 25 eller 26 skal ikke idømmes narkotikaprogram med domstolskontroll. Ved overtredelse av straffeloven kapittel 25 kan det likevel gjøres unntak når forholdet er av mindre alvorlig karakter.»

Høyesterett måtte med det ta stilling til hvorvidt tiltaltes forhold var av «mindre alvorlig karakter», slik at narkotikaprogram med domstolskontroll kunne innrømmes.

Strenge forarbeidsuttalelser

Ved denne vurderingen så retten til straffelovens forarbeider, og foretok en utførlig gjennomgang av disse.

Gjennomgangen tilsa en meget restriktiv holdning til bruk av narkotikaprogram med domstolskontroll ved domfellelse for vold, især når det gjelder mishandling i nære relasjoner.

Les også:

Høyesterett opphever lagmannsrettens dom i hagle-saken

Etter Høyesteretts syn kunne uttalelsene i forarbeidene likevel ikke utelukke bruk av narkotikaprogram med domstolskontroll i slike tilfeller: Det må foretas en «nokså konkret vurdering av om det er grunnlag for narkotikaprogram med domstolskontroll i den enkelte sak.», ifølge Høyesterett.

Lempeligere rettspraksis

Videre så domstolen til sin egen praksis. Denne tilsa at man kan stå overfor konkrete tilfeller der utviklingen i tiltaltes livssituasjon sterkt taler for bruk av narkotikaprogram med domstolskontroll, selv om lovbruddet isolert sett ikke skulle tilsi det.

Spørsmålet om vilkårene for narkotikaprogram med domstolskontroll er oppfylt, skal etter Høyesteretts praksis «ikke bare avgjøres på grunnlag av en vurdering av de straffbare handlingene – det må også ses hen til domfeltes situasjon og utsiktene til at en ND-dom kan føre domfelte ut av en tilværelse preget av rus og kriminalitet».

Positiv utvikling ikke nok

Høyesterett gikk så over til den konkrete vurderingen av om narkotikaprogram med domstolskontroll skulle brukes i den angjeldende saken.

Selv om det hadde vært en positiv utvikling som ga håp om at domfelte kunne være på vei til et rusfritt liv uten ny kriminalitet, anså ikke Høyesterett utviklingen som ekstraordinær god, og de antok ikke at det forelå en høy grad av sannsynlighet for en vellykket rehabilitering.

Den domfeltes personlige forhold ga dermed ikke grunnlag for narkotikaprogram med domstolskontroll når lovbruddene var så alvorlige som i den aktuelle saken.

«En lovgiveroppgave»

Den rettsskapende domstolen stilte seg imidlertid spørsmålet om det kunne være «grunn til å utvide anvendelsesområdet for denne reaksjonsformen noe», men bemerket at dette var en «lovgiveroppgave å ta stilling til.».

Straffen ble med det fastsatt til fengsel i to år og tre måneder, der seks måneder ble gjort betinget.

Les avgjørelsen i sin helhet her.