Høyesterett: Foreldre har rett til å få innsyn i hvem som skrev journal om deres barn

For syv og et halvt år siden - nærmere bestemt i september 2018 - var en mor og hennes åtte år gamle sønn til konsultasjon hos legevakten i en kommune i Trøndelag.

Årsaken til legebesøket var at gutten hadde en medfødt medisinsk tilstand. Ifølge dommen i Høyesterett (HR-2026-372-A) skrev sykepleieren et notat i guttens journal etter besøket, som ble undertegnet med sykepleierens initialer.

Drøye tre uker senere sendte legevakten en bekymringsmelding til barnevernet, som åpnet undersøkelsessak. 

Barnevernet avsluttet saken våren 2019, uten at det hadde blitt iverksatt noen tiltak i familien.

- Ingen tidligere rettspraksis 

Torgeir Haslestad i Advokatfirmaet Nidaros har representert foreldrene i saken.

- Dommen er prinsipielt viktig med tanke på at det ikke tidligere har foreligget rettspraksis som omhandler rekkevidden av innsynsretten, sier Haslestad.

Dommen etablerer en rett til innsyn for andre pasienter som skulle ønske å vite navnet på helsepersonellet som har skrevet journalopplysninger om dem, forteller han.

- I tillegg er dommen viktig for å sikre lik praksis blant kommunene for pasienter som ønsker å benytte seg av sin lovbestemte innsynsrett, sier Haslestad.

Kommunen nektet å opplyse sykepleierens navn

I juni 2019 kontaktet foreldrene legevakten og ba om å få tilsendt journalen fra besøket i september 2018, og ba samtidig om navn, stilling og faglig formell kompetanse til sykepleieren som moren og gutten hadde hatt konsultasjon med.

Da begynte en klagerunde som pågikk i sju og et halvt år før den fredag 13. februar 2026 fikk sitt endelige resultat i Høyesterett.

Det startet med at legevakten avslo innsynskravet. Avslaget ble opprettholdt av Trøndelags-kommunen. 

Kommunen viste til arbeidsmiljøloven § 4-3 tredje og fjerde ledd, som gir arbeidsgiver plikt til å beskytte det psykososiale arbeidsmiljøet til en arbeidstaker.

Fylkesmannen sendte saken tilbake til kommunen

Foreldrene klaget til Fylkesmannen i Trøndelag, nåværende Statsforvalteren i Trøndelag.

Fylkesmannen opphevet kommunens vedtak, og viste til at det er pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 som regulerer begjæring om innsyn, ikke arbeidsmiljøloven.

Innsynskravet ble så sendt tilbake til kommunen.

Men kommunen ga seg ikke, og svarte foreldrene og Fylkesmannen at det ikke ville opplyse navnet til sykepleieren.

I desember 2020, altså over to år etter besøket på legevakten, fattet Fylkesmannen endelig vedtak i saken, der kommunens vedtak ble omgjort, og foreldre ble gitt rett til innsyn i navnet på sykepleieren som hadde skrevet journalnotatet.

Kommunen stod på sitt

Men kommunen fulgte ikke opp vedtaket. Ett år senere, i desember 2021, sendte Fylkesmannen journalnotatet til foreldrene, som altså inneholdt sykepleierens initialer, men ikke fullt navn.

I et brev i februar 2022, opplyste Statsforvalteren til foreldrene at de ikke hadde sanksjonsmulighet overfor kommune, og avsluttet saken.

Foreldrene klaget i april samme år til Sivilombudet. I desember 2022 konkluderte ombudet med at kommunen skulle ha gjennomført Fylkesmannens vedtak.

«Etter ombudets oppfatning omfattet retten til innsyn i pasientjournalen også retten til å vite hvem som har skrevet journalen. Ombudet mente også at unntak fra innsynsretten måtte hjemles i unntaksreglene i pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 andre ledd eller forvaltningsloven § 19 andre ledd bokstav b.»

Sivilombudet kom ingen vei

Men heller ikke Sivilombudet kom noen vei med kommunen. Ifølge dommen, henvendte Sivilombudet seg flere ganger til kommuen, uten at noe skjedde.

Sivilombudet anbefalte derfor foreldrene om å reise søksmål mot kommunen for å få en rettslig bindende løsning i saken.

I Trøndelag tingrett vant foreldrene frem i en dom av 1. november 2024.

«Tingretten mente at sammenhengen mellom helsepersonelloven § 40 og pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 medførte at retten til innsyn også omfattet å få vite navnet på den personen som hadde skrevet journalen», siterer Høyesterett.

Men kommunen anket dommen til Frostating lagmannsrett.

Der fikk kommunen medhold. I en dom avsagt under dissens den 6. mai 2025, mente flertallet at retten til innsyn gjelder journalen slik den foreligger, og det ikke er noe krav om identifikasjon av helsepersonell dersom slik identifikasjon ikke fremgår direkte av journalen.

Gutten er blitt 16 år

Foreldrene anket saken videre til Høyesterett.

I mellomtiden er åtteåringen blitt 16 år, som innebærer at det som hovedregel ikke er adgang til å gi foreldrene innsyn i journalen, med mindre han gir samtykke til det, påpeker Høyesterett.

Men gutten har gitt samtykke.

Høyesterett viser i avgjørelsen til pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 første ledd andre setning:

«Det heter her at pasienten har rett til å få en enkel og kortfattet forklaring av faguttrykk eller lignende som er brukt i journalen. Dette må etter mitt syn ses som utslag av et mer generelt prinsipp om at opplysninger i journalen som pasienten har krav på innsyn i, så vidt mulig må presenteres på en måte som pasienten forstår.»

Og videre:

«Jeg konkluderer etter dette med at helsepersonelloven § 40 andre ledd skal forstås slik at pasientjournalen må inneholde informasjon som gjør det mulig å identifisere den som har ført de ulike journalnotatene. I utgangspunktet skal fullt navn fremgå. Dersom det av praktiske årsaker er brukt initialer for å identifisere hvem som har ført journalen, må dette kunne godtas, forutsatt at innsynsreglene praktiseres slik at pasienten får opplyst hvem som har ført journalen.»

- Uholdbar formalisme

Høyesterett mener at pasientens rett til å få innsyn i hvem som har ført opplysningene inn i journalen, må kunne oppfylles ved å informere pasienten om dette direkte, uten at pasientjournalen rettes eller endres. 

«Dette vil være en enklere prosess, som oppfyller pasientens rett til innsyn, samtidig som eventuelle praktiske hensyn knyttet til bruk av initialer ved føringen av journalen kan ivaretas», skriver Høyesterett.

Kommunen anførte overfor Høyesterett at dersom journalen inneholder uriktige eller ufullstendige opplysninger, må disse korrigeres etter reglene om retting i helsepersonelloven § 42.

«Slik retting er ikke krevd av ankemotparten», anførte kommunen.

Høyesterett mener dette synspunktet ikke er holdbart.

«Jeg legger til – foranlediget av kommunens anførsler for Høyesterett – at det vil være uholdbar formalisme å avslå et slikt innsynskrav med den begrunnelse at det ikke er formulert som et krav om retting av journalen.»

Dette innebærer at kommunen i utgangspunktet plikter å gi foreldrene innsyn i hvem som skrev journalnotatet, konkluderer Høyesterett.

- Tungt å stå i

Advokat Torgeir Haslestad forteller at den årelange prosessen har vært tung å stå i for foreldrene.

- Det vil være positivt for dem endelig å kunne håndheve den innsynsretten som de hele tiden har anført å ha hatt, sier Haslestad.

Unntak fra innsynsretten

I avgjørelsen drøfter Høyesterett unntak fra innsynsretten.

Den viser til at retten til innsyn etter pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 andre ledd kan nektes dersom dette er «påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten eller brukeren selv, eller innsyn er klart utilrådelig av hensyn til personer som står vedkommende nær». 

«Kommunen har ikke gjort gjeldende at innsyn kan nektes etter denne bestemmelsen», skriver Høyesterett.

Kommunen gjorde derimot gjeldende at personopplysningsloven § 16 første ledd bokstav f gir hjemmel for unntak fra innsynsretten.

Denne bestemmelsen «gir unntak fra innsynsretten som blant annet følger av personvernforordningen artikkel 15, som pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 første ledd viser til», påpeker Høyesterett.

Oppsummert er spørsmålet om det vil være i strid med åpenbare og grunnleggende private eller offentlige interesser å opplyse hvem som skrev journalnotatet, påpeker Høyesterett.

I forarbeidene til § 16, la departementet til grunn at pasientens rett til innsyn i egen journal bare bør begrenses i liten grad. 

Ifølge kommunens anførsler, har den aktuelle sykepleieren fått mange plager og også sykmeldinger som følge av saken. 

«Jeg finner det klart at dette ikke er tilstrekkelig til at innsyn kan nektes», skriver førstvoterende.

Kommunen plikter å oppfylle Fylkesmannens vedtak

Foreldrene «opplyste i sin innsynsbegjæring at formålet var å vurdere forsvarligheten av saksbehandlingen knyttet til habilitet og faglig kompetanse. Dette er i tråd med et grunnleggende hensyn bak innsynsretten», skriver Høyesterett.

I dommen heter det at kommunen plikter å oppfylle vedtaket som ble truffet av Fylkesmannen i Trøndelag i desember 2020.

Kommunen ble dømt til å betale foreldrenes saksomkostninger for tingretten, lagmannsretten og Høyesterett, totalt 870.409 kroner.

KS ønsker lovendring

Advokat Gry Brandshaug Dale i KS representerte kommunen i saken. 

Til Rett24 sier hun at årsaken til at kommunen ikke ønsket å utgi helsepersonellets navn i denne saken, var frykt for at vedkommende skal bli utsatt for trakassering i sosiale medier.

KS ønsker å endre loven for å beskytte identiteten til helsepersonell i denne type saker, og KS nå vil kontakte Sykepleierforbundet og Legeforeningen for å starte arbeidet med å få endret loven, sier Dale til Rett24.

Les hele dommen her (HR-2026-372-A).

Nøkkelavsnitt: 39, 40, 49