Innledning
Jeg viser til epost 7. februar i år vedlagt utkast til lovbestemmelse om advokaters taushetsplikt med merknader. Referansegruppen er bedt om å gi innspill til forslaget innen 28. februar.
Det er understreket i oversendelsen at utkastet er foreløpig. I merknadene er det videre flere steder presisert at utvalget senere i arbeidet vil gå nærmere inn på nødvendige avgrensinger mv. På denne bakgrunn blir mine innspill også langt på av foreløpig og overordnet art.
Det er svært positiv at utvalget utarbeider en så vidt omfattende bestemmelse om taushetsplikt som det legges opp til her.
Det må være en overordnet målsetting at både hovedregelen og unntakene gjøres så klare som mulig. Jeg viser til at det i merknadene er lagt opp til at hver advokat selv skal vurdere om det er grunnlag for å gjøre unntak fra taushetsplikten. Feilvurderinger kan resultere i disiplinærreaksjon eller straff. Uklare regler vil dessuten kunne resultere i omfattende og etter mitt syn unødig prosess, noe dette området til nå har vært preget av. Både advokatene selv, deres klienter og de som har legitimt behov for informasjon, må være tjent med så klare rammer som mulig for taushetsplikten.
Hovedregelen
Utvalget foreslår en hovedregel om at alt en advokat «får kjennskap til i anledning advokatoppdrag» og som ikke er alminnelig tilgjengelig, skal være underlagt taushetsplikt.
I merknadene er det understreket at man ved denne bestemmelsen tar sikte på å videreføre dagens praksis om at det bare er det som er betrodd advokaten i forbindelse med egentlig advokatvirksomhet som skal være regulert. Grensene for hva som utgjør egentlig advokatvirksomhet er forutsatt presisert i lovens forarbeider. Det synes ikke som om utvalget har tenkt til å foreslå endringer i de grensene som pr i dag er trukket opp i rettspraksis. Det vil dermed kun være det advokaten har fått kjennskap til i forbindelse med juridisk rådgivning i og utenfor rettergang som skal være underlagt taushetsplikt.
At begrepene «betrodd» og «egentlig advokatvirksomhet» ikke benyttes i bestemmelsen, synes som en fornuftig modernisering. Men jeg stiller spørsmål om den ordlyden som nå er foreslått vil være godt nok egnet til å avklare hvilke deler av advokaters virksomhet som skal være omfattet av taushetsplikt etter bestemmelsen. Snarere enn en avgrensing til juridisk rådgivning, indikerer bestemmelsen i sin nåværende form at ethvert advokatoppdrag fullt ut vil være omfattet av taushetsplikten. For de oppdragene som faller utenfor den egentlige advokatvirksomheten skal det vel imidlertid fortsatt være slik at taushetsplikten ikke favner videre enn til de opplysninger som er innhentet i den grad det også er gitt juridisk rådgivning i saken, jf Rt-2012-1639.
Lovutvalget bør etter mitt syn vurdere dette i sitt videre arbeid. Et forslag kunne være å benytte begrepet «juridisk rådgivning» i lovteksten. Alternativt foreslås definisjonen/avgrensningen til egentlig advokatvirksomhet tatt inn i bestemmelsen.
I tillegg til at bestemmelsen på denne måten antas å bli klarere, vil man samtidig bedre få frem de hensyn den hviler på; at folk skal kunne søke til advokater for å få profesjonell rådgivning, uten å risikere at de opplysninger som de i den forbindelse gir skal komme videre.
Unntak
Som framholdt i utvalgets møte 27. januar, er en herfra svært opptatt av taushetspliktens utstrekning i forhold til opplysninger om transaksjoner og innestående på advokaters klientkonti. ØKOKRIMs erfaring er at det gjennom de siste årene har vært et økende og etter hvert stort praktisk behov, i forbindelse med etterforsking av både pengespor og bevistema under skyldspørsmålet i straffesaker, for slike opplysninger. Jeg antar, utfra teksten i skissenotatets side 6 nederst pkt (v), at utvalget ser for seg en ordning som foreslått fra Advokatforeningen (klientkonti i klientens navn), uten at ordningen nå skisseres nærmere. Mitt utgangspunkt er, som framholdt i møtet, at løsningen bør forankres i den tradisjonelle og helt sentrale begrunnelsen for advokaters taushetsplikt, holdt opp imot hvilke sammenhenger og i hvilket omfang klientmidler i dag overføres på klientkonto, og i hvilken grad det er påkrevet å anvende slike konti i stedet for å gå gjennom bank på ordinært vis. Altså at den sterke taushetsplikten legaldefineres til ikke å omfatte opplysninger om klienters transaksjoner gjennom og innestående på klientkonto. Og at det for så vidt gjelder slike opplysninger, i stedet oppstilles en svak taushetsplikt på samme måte som i banklovgivningen. Etter mitt skjønn er det vanskelig å se for seg at en slik regel vil medføre noen særlig endring i grunnlaget for klientens tillit til at betrodde opplysninger uansett og alltid vil forbli hos advokaten.
Det er gitt to alternative forslag til unntaksregel. Lovteknisk sett synes det første alternativet å gi den beste løsningen, likevel slik at de lovbestemte unntakene forutsettes å være de samme uavhengig av om man velger alternativ 1 eller 2.
Når det for det første gjelder den skjønnsmessige unntaksbestemmelsen kan den måten denne er utformet på etter min mening, gi grunnlag for mye tvil og derved også unødig prosess. Noe av hensikten ved å lage en egen unntaksbestemmelse, må være å gjøre denne så praktikabel som mulig. Dersom dette ikke lar seg gjøre i selve lovbestemmelsen, bør det gis eksempler på konkrete situasjoner som kan begrunne unntak i forarbeidene.
Jeg har forståelse for at det må være en streng unntakshjemmel. Utenfor de tilfeller som gjelder fare for liv og helse gir bestemmelsen anvisning på tre skjønnspregede og strenge vurderingskriterier; det må foreligge «tungtveiende interesser», «som ikke kan vernes på annen rimelig måte» og «fordelen ved å gjøre unntak må være vesentlig større enn krenkelsen av taushetsplikten». Kriteriene gir som sagt anvisning på betydelig grad av skjønn. Ettersom det er lagt opp til at hver advokat selv skal ta stilling til om det er grunnlag for å gjøre unntak, bør loven her etter mitt syn angi klarere kriterier. Behovet for mest mulig klare kriterier for unntak ble for øvrig nevnt i møtet, da med henvisning til den danske rettsplejeloven § 170 stk 2 («… når forklaringen anses for at være af afgjørende betydning for sagens utfald og sagens beskaffenhed og dens betydning for vedkommende part eller samfundet findes at berettige til, at forklaring afkræves»).
Av utvalgets mandat fremgår at utvalget i forbindelse med sitt forslag om lovregulering av advokaters taushetsplikt skal foreta en hensiktsmessig avveining mot det offentliges og andres legitime behov for informasjon. Jeg antar at kriminalitetsbekjempelse som utgangspunkt vil kunne anses å gi et legitimt behov for informasjon. Utvalget bør etter mitt syn vurdere om regelen kan gjøres tydeligere på dette punktet, f eks slik at skjellig grunn til mistanke om straffbare handlinger (av en viss art), angis som et eksempel på en tungtveiende interesse som kan gi grunnlag for opphevelse av taushetsplikten.
Mht de konkrete lovbestemte unntakene, gir utvalgets merknader til disse grunnlag for enkelte kommentarer. For opplysninger innhentet etter ligningsloven §§ 6-1, 6-5 andre ledd og mval §§ 16-1 og 16-6 nr 2 vurderes det foreslått innført rettssikkerhetsgarantier tilsvarende de som gjelder for straffeprosessuelt beslag, uten at dette er drøftet nærmere. Jeg gjentar det jeg framholdt i møtet om at bestemmelsene i strpl kap 16 etter ØKOKRIMs erfaring er meget tunge å praktisere, særskilt når det gjelder databeslag, se til illustrasjon Rt 2013-968. Etter mitt syn er det et etter hvert ganske klart behov for en gjennomgang av disse reglene.
Forslaget om at ligningsloven § 6-2 og mval § 16-2 kan falle bort på grunnlag av innspill om bruk av egne klientkonti, avventer jeg å kommentere nærmere til dette er ytterligere utredet fra utvalgets side.
De to siste setningene i forslaget til fjerde ledd - forslaget om å pålegge den som får tilgang til opplysninger samme taushetsplikt som advokaten - fremstår for meg som en lovteknisk kompliserende løsning. I praksis må da personer som er underlagt taushetsplikt i egne lovbestemmelser, f eks ansatte i kontrolletatene og i politi/påtalemyndighet, forholde seg til taushetsplikt i to separate regelverk.
