Skjønnsmessige vurderingskriterier gir liten grad av forutberegnelighet både for advokat
og ldient. Feilvurderinger fra advokaten vil kunne utsette ham / henne for straffansvar,
erstatningsansvar og disiplinærreaksjoner.
I det følgende vil vi gi våre kommentarer til hvert enkelt ledd i utkastet.
2. Merknader til utkastet
2.1 Første ledd:
«Advokater har taushetsplikt om det de får kjennskap til i anledning advokatoppdrag
og som ikke er alminnelig tilgjengelig. Informasjonen kan bare brukes til å oppfylle
oppdragsavtalen. Advokater har for øvrig fortrolighetsplikt om informasjon de får
kjennskap til i sitt virke som advokat.»
Første pkt.
Første pkt. oppstiller de grunnleggende utgangspunkter for taushetsplikten. De sentrale vilkår er
at advokater har taushetsplikt om det de får "kjennskap til" i anledning "advokatoppdrag".
Vi registrerer at utvalget foreslår at taushetsplikten skal gis samme innhold og rekkevidde som
bevisforbudene i prosesslovgivningen. Fra utvalgets merknader fremkommer at:
«At taushetsplikten knyttes til "advokatoppdrag" innebærer at taushetsplikten knytter
seg til det som i rettspraksis har vært omtalt som "den egentlige
advokatvirksomheten", det vil si juridisk rådgivning i og utenfor rettergang.»
Slik vi ser det representerer utvalgets forslag en innskrenkning av taushetspliktens rekkevidde.
Dette støttes av Skoghøy som skriver at advokaters taushetsplikt i dag rekker videre enn bevisog
beslagsforbudene, se Jens Edvin A. Skoghøy, Advokaters taushetsplikt og de
korresponderende bevisforbud i tvisteloven § 22-5 og straffeprosessloven § 119, Tidsskrift for
Strafferett nr. 2j2013 s. 165 flg., ses. 167. Dagens taushetsplikt omfatter etter vår oppfatning alt
som advokaten i sitt yrke og som ledd i et klientforhold innhenter, kommuniserer eller får
tilgang til på vegne av klienten. Ved å innskrenke taushetsplikten til «den egentlige
advokatvirksomhet» kan det oppstå avgrensningsspørsmål for taushetspliktens rekkevidde, som
er uheldig. Advokaten må da til enhver tid vurdere om den aktuelle bistand er egentlig
advokatvirksomhet for å avgjøre om en alduell opplysning faller innenfor eller utenfor
taushetsplildens anvendelsesområde. Dette kan skape uklarhet. Ut fra begrunnelsen for
taushetsplikten bør den etter vår oppfatning omfatte alt som advokaten i sin advokatvirksomhet
får kunnskap om.
Bestemmelsen i første pkt. sier videre at taushetsplilden gjelder det advokaten får «kjennskap»
til. Etter en slik ordlyd kan det synes å være et krav at opplysningen må ha kommet til
advokatens kunnskap før taushetsplikten inntrer. I Rt. 2012 s. 1601 fremkommer at
opplysninger som en klient innhenter etter oppdrag fra sin forsvarer, og som er ment for
forsvareren, er omfattet av beslagsforbudet etter straffeprosessloven § 119. Det var ikke et vilkår
at forsvareren faktisk hadde blitt kjent med de aktuelle opplysningene. Avgjørende var om
opplysningene var innhentet som ledd i forsvareroppdraget. I så fall gjaldt beslagsforbudet og
dette uavhengig av hvem klienten hadde innhentet opplysningene fra og om opplysningene
hadde blitt kjent for advokaten. Dette kan klargjøres i bestemmelsen.
I utvalgets merknader til første ledd fremkommer videre at begrepet "advokatoppdrag" skal ha
en videre betydning enn ordlyden tilsier. Det fremkommer at begrepet også skal omfatte tilfeller
der advokaten av ulike grunner ikke går videre med et (mulig) oppdrag. For eksempel nevnes at
en advokat vil ha taushetsplikt der det ikke blir et oppdrag fordi advokaten, etter å ha fått
forklart hva saken dreier seg om, ikke anser seg kompetent. Vi antar også at taushetsplikten vil
omfatte opplysninger en advokat blir lgent med ved henvendelser, men hvor det etter
konferanse blir avklart at vedkommende ikke ønsker å gå videre med saken. Etter vårt syn er
ordlyden noe upresis på dette punkt, da også opplysninger gitt utenfor etablerte advokatoppdrag
skal omfattes av taushetsplikten.
I første pkt. fremkommer videre at taushetsplikten ikke gjelder for opplysninger som er
alminnelig tilgjengelig. Dette er i tråd med vårt tidligere forslag og i samsvar med gjeldende rett.
Vi er enig med utvalget at slike opplysninger likevel skal omfattes av fortrolighetsplikten, noe det
også gjør i dag.
Etter gjeldende rett er taushetsplikten ikke tidsavgrenset. Dette fremkommer ikke i
lovbestemmelsen, men er fremholdt i merknadene. Av pedagogiske grunner bør dette etter vår
oppfatning fremkomme i bestemmelsens ordlyd.
For øvrig noterer vi oss at utkastet ikke regulerer noen eksplisitt plikt for advokatene til å hindre
at uvedkommende får tilgang til taushetsbelagt informasjon. I vårt arbeidsutkast var det inntatt
et forslag om at «Advokater skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til [taushetsbelagt
informasjon»]». En slik aktivitetsplikt følger i dag til en viss grad av gjeldende rett, se Skoghøy
op.cit. s. 175. Vi registrerer at det i utvalgets merknader fremkommer at: «Taushetsplikten har
også en side til betryggede datasikkerhet og arkivhold. Utvalget ser for seg å behandle slike
krav i egne lovbestemmelser.» Vi er enig i at det behov for slike bestemmelser. Etter vårt syn
bør utvalget likevel vurdere å regulere en aktivitetsplikt for advokater til å hindre at andre får
kunnskap om taushetsbelagt informasjon i bestemmelsen om taushetsplikt.
Andre pkt.
I andre pkt. fremkommer at den taushetsbelagte informasjonen kan brukes av advokaten for å
oppfylle "oppdragsavtalen". I utvalgets merknader fremkommer at ordet "oppdragsavtalen" skal
markere at man ved å plassere et oppdrag hos en advokat, inngår en gjensidig bebyrdende avtale
som innebærer at informasjon ikke bare kan benyttes for at advokaten skal få levert sin ytelse,
men også for at advokaten skal kunne oppfylle sine administrative plikter og rutiner. Dette
omfatter blant annet regnskapsføring, gjennomføring av konfliktsjekker internt ved kontoret, ha
arkiv, andre interne systemer og for å kunne inndrive utestående salær.
Advokatforeningen er enig i at taushetsplikten ikke bør være til hinder for advokatens
administrative plikter på dette punkt. Videre bør advokaten kunne røpe taushetsbelagte
opplysninger i den grad det er nødvendig for å ivareta sin interesse i saker om inndrivelse av
salær, disiplinærsaker og saker for domstolen når advokaten er saksøkt. Etter vår oppfatning
kan det spørres om ordlyden «oppfylle oppdragsavtalen» er klart nok i denne sammenheng. I
vårt arbeidsutkast til bestemmelse om taushetsplikt var det i femte ledd foreslått at:
«Taushetsplikten er ikke til hinder for at advokaten kan røpe opplysninger i den grad det er
nødvendig for å ivareta sin interesse i sak om inndriving av salær og i sak hvor klienten har
klaget advokaten inn for disiplinærmyndighetene eller fremmet rettskrav mot ham». Utvalget
bør vurdere å presisere dette i lovbestemmelsen. Se for øvrig våre merknader til andre ledd
første pkt. nedenfor.
Videre kan formuleringen "Informasjonen kan bare brukes til å oppfylle oppdragsavtalen"
fremstå misvisende i de tilfeller der advokaten utfører sitt oppdrag i medhold av offentlig
oppnevning eller lignende. Det vil i slike tilfeller normalt ikke finnes noen gjensidig bebyrdende
oppdragsavtale mellom advokat og klient. Oppdragsavtalen går i disse tilfeller mellom
oppnevnende instans (for eksempel domstol/fylkesnemnd) og advokaten, mens det er klienten
som betror advokaten opplysninger og som er beskyttet av taushetsplikten. For å tydeliggjøre
dette kan ordet "oppdragsavtalen" erstattes av "oppdraget for klienten" eller bare "oppdraget".
Tredje pkt.
I utkastet tredje pkt. er det foreslått å lovfeste fortrolighetsplikten. I utvalgets merknader er det
fremholdt at siden taushetsplikten er begrenset til den egentlige advokatvirksomhet, « ... må det
oppstilles enjortrolighetspliktfor informasjon advokaten får og som ikke er dekket av
taushetsplikten».
I dag er fortrolighetsplikten som kjent regulert i Regler for god advokatskikk (RGA) punkt 2.3.2
annet ledd, inntatt i advokatforskriften kapitel12. Vi ser ikke at utvalgets regulering av
taushetsplikten gjør det nødvendig med en lovfesting av fortrolighetsplikten.
I dag er det Advokatforeningen som gir bestemmelsene i RGA og fastsetter de nærmere
atferdsreglene for profesjonen. Bestemmelsene er inntatt i advokatforskriften slik at de er
bindende for alle advokater og ikke bare medlemmer av Advokatforeningen. Vi mener at
Advokatforeningen fortsatt bør stå for utarbeidelse av RGA, herunder fortrolighetsplikten.
Utvalget har videre sett for seg at brudd på fortrolighetsplikten ild<:e skal være straffbart, men at
det bør kunne medføre disiplinærreaksjoner. Det er også på dette grunnlag naturlig at
fortrolighetsplikten og dens nærmere reld<:evidde reguleres av RGA.
Videre vil lovfesting av fortrolighetsplikt kunne reise nye tolkningsspørsmål i spørsmål om
rekkevidden av lovbestemt opplysningsplikt. Skal lovbestemt opplysningsplikt gå foran en
lovbestemt fortrolighetsplikt? I dag må det antakelig bygges på lex superior-betraktninger ved
løsning av slike spørsmål, slik at lovbestemt opplysningsplikt som et utgangspunkt går foran
forskriftsbestemt fortrolighetsplikt. Ved å lovfeste fortrolighetsplikten reises et nytt spørsmål og
behov for regulering vedrørende i hvilken grad opplysningsplikten skal gjelde også i forhold til
fortrolighetsplikt, ild<:e bare taushetsplikt.
2.2 Andre ledd:
"Den som har krav på taushet fra advokatens side, kan gi samtykke til unntakfra
taushetsplikten. Ved samtykke til unntakfra taushetsplikten i saker hvor barn er
berørt, skal advokaten ta særlig hensyn til barnets interesser".
Første pkt.
Forslaget i første pkt. er en kodifisering av gjeldende rett. Dersom ldienten gir samtykke, kan
advokaten røpe ellers taushetsbelagt informasjon.
Vi minner for øvrig om våre kommentarer ovenfor om at advokaten bør kunne røpe
opplysninger i den grad det er nødvendig for å ivareta sin interesse i saker om inndriving av
salær, i saker hvor ldienten har ldaget advokaten inn for disiplinærmyndighetene eller fremmet
rettskrav mot ham. I dag bygges dette gjerne på «formodet» samtyld<:e. Utvalget legger opp til at
slike opplysninger kan røpes ved å knytte dette opp mot begrepet «oppfylle oppdragsavtalen» i
første ledd. I utvalgets merknader heter det at «Hvis klienten klager advokaten inn til
disiplinærmyndighetene eller anlegger et erstatningskrav mot advokaten, må det også anses å
foreligge et implisitt samtykke til at advokaten kan bruke taushetsbelagt materiale i den grad
det er nødvendig for å ivareta advokatens interesse». Vi mener utvalget bør vurdere en
regulering hvor det eksplisitt fremgår av bestemmelsen at advokaten kan fremlegge
taushetsbelagte opplysninger i disse tilfellene. En bestemmelse som gir advokaten slik rett,
virker preventivt for det tilfelle klager l saksøker tar til motmæle mot advokatens rett til forsvar.
Andre pkt.
Reguleringen i andre pkt. er inntatt for å ivaretar Norges forpliktelser etter FNs
barnekonvensjon. Vi tar bestemmelsen til etterretning.
2.3 Tredje ledd:
«En advokat kan dele taushets- og fortrolighetsbelagt informasjon med sine hjelpere i
den grad det er nødvendig for å gjennomføre oppdragsavtalen på en hensiktsmessig
måte. For hjelpere som får tilgang til informasjon etter denne bestemmelsen, gjelder
samme taushets- og fortrolighetsplikt som for advokaten.»
Første pkt.
Første pkt. fastsetter at advokaten kan røpe taushetsbelagt informasjon med sine hjelpere i den
grad det er nødvendig for å gjennomføre oppdraget på en hensiktsmessig måte. Etter utvalgets
merknader fremgår at det er ment at det skal foreligge en høy terskel for slik deling av
informasjon. Det skal eksempelvis ikke være nok at advokaten tenker at det ville være nyttig å få
eksterne synspunkter i en sak.
Dersom det er aktuelt å benytte hjelpere internt i samme firma som advokaten, vil dette i dag
ofte avklares ved oppstarten av oppdraget, eventuelt inntas i oppdragsbekreftelse. Det vil ellers i
dag baseres på et formodet samtykke at advokaten kan konferere med en kollega når dette er i
klientens interesse. I disse situasjoner er vi positiv til utvalgets forslag.
Når det gjelder eksterne hjelpere, vil utkastet slik vi ser det innebære en liberalisering av
gjeldende rett. I dag må det som et klart utgangspunkt kreves samtykke fra klienten, både for å
engasjere slike hjelpere og dele taushetsbelagt informasjon med dem. Dersom en advokat skal
drøfte en sak med eksempelvis eksterne advokater eller sakkyndige bør det fremgå av
bestemmelsen at dette normalt må kreve klientens uttrykkelige samtykke.
Andre pkt.
Vi er enig i at hjelpere som får tilgang til informasjon etter bestemmelsen har samme
taushetsplikt og fortrolighetsplikt som advokaten.
Dette er også gjeldende rett i dag, se straffeloven § 144, jf. ordlyden «samt disses betjenter eller
hjelpere» og RGA pkt. 2.3.3 for fortrolighetsplikt.
2.4Fjerde ledd første alternativ:
«For at unntakfra taushetsplikt i andre lovbestemmelser skal gjelde som unntak fra
advokaters taushetsplikt, må dette fremgå klart av lovbestemmelsen. Det kan ellers bare
gjøres unntakfra taushetsplikten når liv eller helse er i fare, eller når andre tungtveiende
interesser som ikke kan vernes på annen rimelig måte tilsier at det gjøres unntak fra
taushetsplikten. Fordelen ved å gjøre unntak fra taushetsplikten må være vesentlig større
enn krenkelsen av taushetsplikten. De som får tilgang til opplysninger som er omfattet av
advokatens taushetsplikt, har samme taushetsplikt som advokaten. Når det er gjort unntak
for taushetsplikten etter dette leddet eller i annen lov, kan den taushetsbelagte
informasjonen bare brukes til det formålet som skal ivaretas ved det aktuelle unntaket.»
Første pkt.
I første pkt. foreslås det at «unntak fra taushetsplikt» i andre lover bare gjelder advokater
dersom dette fremgår klart av lovbestemmelsen. Slik vi leser utkastet, er det ikke tilstrekkelig at
lovbestemmelsen (f.eks. en opplysningsplikt) fastsetter at bestemmelsen går foran lovbestemt
taushetsplikt generelt; den må konkret fastsette at bestemmelsen går foran advokaters
taushetsplikt.
I vårt notat til utvalget av 17. januar 2014 har vi tatt til inntekt for at taushetsplikten har slik
forrang etter gjeldende rett i dag og at dette bør fremkomme i en bestemmelse om taushetsplikt.
Vi er videre enig i utvalgets merknad om at advokaters taushetsplikt er et så sentralt element i
rettsstaten, at lovgiver bør foreta en eksplisitt avveining av om de hensynene advokaters
taushetsplikt skal ivareta kan fravikes i det enkelte tilfelle.
Andre og tredje pkt.
At det kan gjøres unntak fra taushetsplikten når liv eller helse er i fare er etter vårt syn
uproblematisk. Dette følger i dag av nødrettsunntaket i straffeloven§ 47 og bør ligge fast som en
sikkerhetsventil.
For de tilfellene som ikke omfattes av nødrettssituasjonene, representerer forslaget en
relativisering av taushetsplikten i den forstand at taushetsbelagte opplysninger kan røpes når
«andre tungtveiende interesser som ikke kan vernes på annen rimelig måte tilsier at det gjøres
unntak fra taushetsplikten». Tilsvarende regler gjelder i dag bare hvor klienten er død/ikke
eksisterer lenger, jf. Rt. 2006 s. 633. Unntak foreslås nå også hvor klienten fortsatt eksisterer
dersom tungtveiende interesser foreligger. Etter vårt syn innebærer et slikt forslag en uthuling
av taushetsplikten. Selv om terskelen er ment å være høy, jf. tredje pkt., vil en slik bestemmelse
innebære en svekkelse av det fortrolighets behov som foreligger mellom advokat og klient, se i
denne sammenheng vårt notat av 17. januar 2014 pkt. 2 om de grunnleggende hensyn bak
taushetsplikten. Så lenge den som har krav på hemmelighold er i live j eksisterer, bør det være
opp til denne om taushetsbelagt informasjon skal gis.
Videre legger kTiteriet opp til en skjønnsmessig vurdering for advokaten om taushetsplikten
gjelder eller ikke. Dette er uheldig, og gir liten grad av forutberegnelighet, både for advokat og
klient. Taushetsplikten bør være tilnærmet absolutt og unntak kun være aktuelt i de ovennevnte
nødrettssituasjoner. Taushetsplikten blir da lettere å håndtere og gir advokaten et snevrere og
enklere vurderingstema. Feilvurderinger fra advokaten vil utsette ham j henne for straffansvar,
erstatningsansvar og disiplinærreaksjoner, slik det også er uttalt i utvalgets merknader. Vi
minner i så måte om kravene til klar hjemmel for unntak i taushetsplikten, jf. EMK art. 8 nr. 2,
se nærmere vårt notat av 17. januar 2014.
Alternativt ville det eventuelt være bedre med en uttrykkelig beskTivelse i loven av hvilke
situasjoner som gir advokaten anledning til å sette taushetsplikten til side. En slik regulering kan
nødvendigvis aldri kan bli helt uttømmende, men det vil i alle fall gi advokaten en bedre
indikasjon på hvilke situasjoner han/hun sanksjonsfritt kan sette taushetsplikten til side.
Fjerde pkt.
Vi er enig i at de som får tilgang til opplysninger som er omfattet av advokatens taushetsplikt,
har samme taushetsplikt som advokaten. I forhold til bevisforbudene har Høyesterett uttalt at
taushetsplikten følger dokumentet, se vårt notat av 17. januar 2013 s. 10. Dersom eksempelvis
forvaltningen mottar taushetsbelagt informasjon, må det kreves klar hjemmel for at
informasjonen kan meddeles videre til tredjepersoner og at dette gjelder uavhengig av
advokaters taushetsplikt.
Femte pkt.
Bestemmelsen fastsetter at taushetsbelagt informasjon som er gitt noen med hjemmel i et
unntak fra taushetsplikten bare kan benyttes til det formål som skal ivaretas av det aktuelle
unntaket. Advokatforeningen er positiv til dette, jf. også fjerde pkt.
2.5 Fjerde ledd andre alternativ:
«Det er gjort unntak fra advokaters taushetsplikt i følgende lover:
-straffeloven [2005] §§ 196, 226 og 287
- advokatloven § xx [overfor tilsyns- og disiplinærorganetfor advokater]
- straffeprosessloven §§ 119 tredje ledd og 204 andre ledd
- hvitvaskingsloven § 18
-ligningsloven §§ 6-1, 6-2 og 6-5 andre ledd, merverdiavgiftsloven§§ 16-1,16-2 og 16-6
nr.2
-konkurranseloven§ 25jf. straffeprosessloven § 204 andre ledd
- EØS-konkurranseloven § 2 første og andre ledd, men bare for internadvokater som
har ytet juridisk bistand til arbeidsgiver
-personopplysningsloven§ 44
- hiftfartsloven § 12-16
-jernbaneundersøkelsesloven § 14
- vegtrafikkloven § 47
- sjøloven § 477
- eksportkontrolloven § 2
-finanstilsynsloven § 3»
Alternativ to inneholder en liste over de lovbestemmelser som gjør unntak fra advokaters
taushetsplikt. Alternativene er ellers materielt like, med unntak av at i alternativ to er setningen
«For at unntak fra taushetsplikt i andre lovbestemmelser skal gjelde som unntak fra
advokaters taushetsplikt, må dette fremgå klart av lovbestemmelsen» utelatt.
Vi mener det kan være hensiktsmessig at alle unntaksbestemmelsene inntas i lovbestemmelsen
om taushetsplikt. Dette skaper forutberegnelighet for både advokater og klienter, samt sikrer at
lovgiver vurderer konkret om det er behov for å gjøre unntak i taushetsplikten på et aktuelt
området.
Når det gjelder utvalgets merknader til de enkelte bestemmelser, har vi følgende kommentarer:
• Advokatloven § xx [overfor tilsyns- og disiplinærorganet for advokater]
Vi er enige i at det må gjøres unntak fra advokatens taushetsplikt for at tilsyns- og
disiplinærorganet skal kunne utføre sine oppgaver. Videre er vi enige i at organet da må få
tilsvarende taushetsplikt som advokaten har, jf. også sjette ledd i vårt arbeidsutkast til
bestemmelse om taushetsplikt i notat av 17. januar 2014.
• Ligningsloven §§ 6-1, 6-2 andre ledd og 6-5 andre ledd, merverdiavgiftsloven§§ 16-1, 16-
2 nr. 2 og 16-6 nr. 2
Vi er positiv til at utvalget vil vurdere å foreslå innføring av rettsikkerhetsgarantier tilsvarende
de som gjelder etter straffeprosessuelle regler ved beslag av materiale underlagt advokaters
taushetsplikt.
Når det gjelder ligningsloven § 6-2 andre ledd og merverdiavgiftsloven § 16-2 nr. 2 registrerer vi
at Advokatlovutvalget antar at disse unntak vil kunne falle bort og at det i stedet innføres en
ordning der klientkonti står i klientens navn. En slik løsning er etter nærmere bestemte kriterier
i samsvar med vårt forslag til løsning på dette punkt. Vi kommer som varslet tilbake til utvalget
med et utfyllende notat om dette.
• Finanstilsynsloven § 3
Vi registrerer at utvalget vil vurdere om et foretak kan unnta korrespondanse fra en advokat fra
innsyn under henvisning til taushetsplikten, jf. finanstilsynsloven § 3 andre ledd andre
punktum. Vi gjentar her at Høyesterett etter bevisforbudene har lagt til grunn at taushetsplikten
følger dokumentet, se nærere vårt notat av 17. januar 2013 s. 10.
For det andre noterer vi at utvalget vil vurdere om internadvokater bør være omfattet av de
opplysningspliktige subjektene, jf. finanstilsynsloven § 3 tredje ledd. Vi mener internadvokater
bør behandles på samme måte som eksterne advokater i denne sammenheng, slik at
taushetsplikten gjelder fullt ut.
2.6 Femte ledd:
[Rettsstridig] Brudd på taushetsplikten kan straffes etter straffeloven [2005] § 209.
Det er fornuftig at det vises at brudd på taushetsplikten er straffbar og at det inntas en referanse
til straffebestemmelsen i ny straffelov.
