Slakter forslag om plagsomme personer

Det sa hovedstyremedlem Frode Sulland da han på vegne av Advokatforeningen stilte til høring i Justiskomiteen i Stortinget i dag om et forslag fra Justis- og beredskapsdepartementet om at også såkalte «plagsomme» personer – og ikke bare personer som utgjør en fare for andres liv, helse eller frihet – skal kunne dømmes til tvungent psykisk helsevern.

I proposisjon foreslår Justis- og beredskapsdepartementet å utvide det såkalte «virkeområdet» for overføring til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg. «Personer som er strafferettslig utilregnelige og som begår gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art, skal kunne idømmes slik reaksjon», heter det i proposisjonen fra departementet.

Forslaget bryter med Advokatforeningens grunnleggende synspunkter og med de lange linjer i norsk rettsstatlig strafferett, understreket Frode Sulland.

– Området for å kunne ta i bruk en slik tidsubestemt reaksjon, må være sterkt begrenset. Det er et helt grunnleggende rettsstatlig prinsipp at den som er uten skyldevne heller ikke skal kunne holdes ansvarlig til straff. Dette er utgangspunktet for å holde en særreaksjon innenfor snevre rammer, sa Sulland.

Forslaget fra departementet er basert på et høyst uklart, og uansett begrenset, faktisk behov, fremholdt han.

Han viste til at det etter departementets vurdering bare er et sted mellom femten og tretti personer som vil falle inn under den foreslåtte særreaksjonen.

– Men den årlige tilveksten anslås å bli vesentlig lavere. Hvis vi snakker om et par, tre tilfeller pr. år, står man da overfor et så omfattende samfunnsproblem at prinsippene må vike, spurte Sulland.

Han mener at argumentasjonen fra departementet er «svært begrenset».

– For eksempel håndteres argumentet om at andre grupper kan bli fortrengt fra psykiatrien med å vise til at alle har like rettigheter. Men poenget er det motsatte: Nemlig at med å idømme noen er særreaksjon, gir man noen en forrang til psykiatrien, sa Sulland.

Seniorrådgiver Anders Skuterud i Norsk Psykologforening sa at den foreslåtte lovendringen vil kunne bety en «vesentlig svekkelse av dagens system».

– Det store problemet er at for flertallet av menneskene det er snakk om, har vi ikke effektiv behandling, hverken medikamentell eller psykiatrisk, sa Skuterud.

Antall sengeplasser i psykiatrien er blitt betydelig nedbygget, og har krympet fra om lag ni tusen på det meste til om lag tre tusen i dag, fortalte han.

Å fylle opp det begrensede antallet plasser med «plagsomme» personer dømt til tvungent psykisk helsevern, er det avgjort ikke plass til i systemet, mente han.

– Mennesker som har behov for, og kunne nyttiggjøre seg av behandlingen, vil kunne få et dårligere tilbud. Om endringen blir vedtatt, vil det føre til at flere vil bli dømt til behandling. For å ivaretas, må disse være i systemet i lang tid. Det kan gi ytterligere vansker for behandlingstilbudet til andre. Vi tror det vil medføre betydelige økte kostnader for psykisk helsevern, sa Skuterud.

– Psykologforeningen kan ikke anbefale disse forslagene. Vi mener at samfunnet ikke bør bruke helsevesenet til å beskytte sine innbyggere, sa Skuterud.

Advokatforeningen oppfordret Justiskomiteen til å utsette eller avvise lovforslaget, og viste til at et tilsvarende forslag fra Tilregnelighetsutvalget (NOU 2014:10) vil komme til behandling, og at høringsrunden etter denne vil gi Stortinget et bedre og bredere grunnlag for å ta standpunkt.

– Det må være svært lite tilfredsstillende for komiteen og Stortinget å skulle ta stilling til det som fremstår som en halvkvedet vise, og behandle spørsmål stykkevis og delt, sa Sulland.

Anders Werp (H), nestleder i Justiskomiteen, takket Advokatforeningen «for en veldig tydelig melding til komiteens arbeid».

– Men er det slik å forstå at Advokatforeningen ser seg såre fornøyd med dagens tilstand, for ivaretagelsen av de personene/pasientene vi snakker om, og samfunnets interesser? Kan Advokatforeningen angi en retning de mener ting bør gå, spurte Werp.

Utgangspunktet for Advokatforeningen er at det faktiske grunnlaget er usikkert, fremholdt Sulland.

– Det er ikke beskrevet en virkelighet som ikke er til å tåle. Vi kan anta at det totalt sett er om lag tyve personer pr. nå som omfattes av den gruppen man sikter seg inn mot. Det er en problemstilling som vi ikke synes fordrer brudd på grunnleggende, strafferettslige prinsipper. Altså: Situasjonen er ikke så ille at den påkaller de foreslåtte tiltakene, sa Sulland.

– I den grad en ser en situasjon, så er strafferettssporet feilaktig. Det må være politikernes oppgave å se helheten og sammenhengen, og ikke gjøre knefall ved å gjøre renovasjon fordi psykisk helsevern ikke gjør jobben sin, sa Sulland.

[caption id="attachment_6713" align="alignright" width="777"] "Vi venter alltid på dommeren", spøkte Justiskomitemedlem Ulf Leirstein (FrP) før Frode Sulland på vegne av Advokatforeningen la frem synspunkter om lovforslaget.[/caption]