Hennes klient ble torturert i Guantánamo i 14 år uten tiltale eller dom

- Noen kaller oss «partners in crime», men med hans fortid tatt i betraktning så er det kanskje litt uheldig, sier advokat Nancy Hollander med glimt i øyet.

Sammen med hovedpersonen selv, Mohamedou Slahi, har den amerikanske forsvarsadvokaten tatt turen til Norge for å fortelle hans historie.

På et vis kan man kanskje si at det er litt Hollanders historie også. Ifølge Slahi selv ville det ikke vært noen historie å fortelle hvis det ikke var for henne.

I elleve år jobbet hun gratis for å renvaske Slahi for anklagene om at han angivelig skulle ha planlagt terrorangrepet 11. september 2001.

Slahi var nemlig uskyldig, men en oppringing fra fetteren ble starten på et 14 år langt mareritt. Anropet kom fra Osama Bin Ladens telefon, og dette hadde amerikanske myndigheter fått med seg.

Hvorfor var Hollander og Slahi i Oslo?

Tirsdag denne uken inviterte den internasjonale organisasjonen International Bridges to Justice (IBJ) til en panelsamtale på Gimle Kino i Oslo. I panelet satt grunnleggeren av IBJ, Karen Tse, og med seg hadde hun tidligere Guantánamo-fange Mohamedou Slahi fra Mauritania og hans advokat Nancy Hollander fra USA.

Formålet med arrangementet var å skape oppmerksomhet rundt hvor avgjørende det er å få tilgang på rettshjelp - noe Slahis unike historie er et eksempel på.

IBJ ble grunnlagt i 2000, og har i dag mer enn 30 000 «legal advocates» fra hele verden som blant annet bidrar med opplæring og kursing av lokale advokater i land med svekket rettssikkerhet. Nancy Hollander er en av dem. 

Dette skriver organisasjonen om seg selv på sine nettsider:

In recognition of the fundamental principles of the Universal Declaration of Human Rights, International Bridges to Justice (IBJ) is dedicated to protecting the basic legal rights of individuals in countries around the world. Specifically, IBJ works to guarantee all citizens the right to competent legal representation, the right to be protected from cruel and unusual punishment, and the right to a fair trial.

Mistenkt for planlegging av 9/11

Slahi var bare 20 år gammel da han forlot hjemlandet Mauritania for å slutte seg til al-Qaida i Afghanistan. Her fikk han våpentrening for å delta i terrororganisasjonens hellige krig, «Jihad», mot de afghanske styresmaktene.

Da det kommunistiske regimet i Afghanistan falt to år senere, forteller Slahi at han trakk seg ut av organisasjonen og at han aldri senere har hatt noe med al-Qaida å gjøre.

I etterdønningene av terrorangrepet 11. september 2001, da fire sivile fly ble kapret av terrorister fra al-Qaida og 2996 menneskeliv gikk tapt, jobbet amerikanske myndigheter offensivt med å kartlegge organisasjonens nettverk.

Slahis navn dukket tidlig opp, for fetteren hans hadde på denne tiden fått rollen som Osama Bin Ladens spirituelle rådgiver. Et anrop fra fetteren via al-Qaida-lederens telefon i 1998, kombinert med at tre al-Qaida-medlemmer skal ha overnattet hjemme hos Slahi samme år, fikk amerikanerne til å agere.

I august 2002 ble han pågrepet i Mauritania og sendt til Guantánamo Bay på Cuba. Høysikkerhetsfengselet ble bygget spesifikt for å ta imot alle pågrepne i president George W. Bushs «war on terror» etter 9/11.

Torturert til tilståelse

I ni måneder satt Slahi fastlenket uten å vite hva han var anklaget for.

- Jeg glemmer aldri den første natten i Guantánamo. Jeg ble isolert i det som føltes som et lite kjøleskap uten vinduer. Det var så klaustrofobisk og jeg klarte ikke å puste. Etter to år på dette stedet sluttet jeg å gråte.

Slahi begynte tidlig å skrive dagbok, og her skildres torturen han ble utsatt for.

På et tidspunkt hadde de holdt ham våken i 70 dager i strekk. Han skal på et tidspunkt ha blitt avhørt 24 timer i døgnet mens han sto krokrygget med hendene lenket fast i golvet. Han skal ha blitt slått til ribbeina brakk, og blitt antastet av fangevokterne.

Ved flere anledninger skal han ha blitt tatt med ut i en båt og lurt til å tro at han skulle henrettes.

- Det er øyeblikk fra Guantánamo jeg vil ha med meg så lenge jeg lever.

Fikk advokat etter tre år

Til slutt valgte han å tilstå alle forhold de mistenkte ham for, og etter tre år i lenker fikk han for første gang besøk av en advokat.

Nancy Hollander jobbet i et lite advokatfirma i Albuquerque. Saken måtte hun ta pro bono, for myndighetene nektet å betale for advokatbistand til Slahi og de andre innsatte i Guantánamo. For hvert fengselsbesøk mistet hun en hel uke med inntjening til firmaet.

Hvem er Nancy Hollander?

Nancy Hollander (79) er en anerkjent amerikansk forsvarer som siden 1983 har jobbet i advokatfirmaet Freedman Boyd Hollander Goldberg Urias & Ward i Albuquerque, New Mexico.

Hun er mest kjent for å ha representert to innsatte i Guantánamo-fengselet på Cuba. En av dem er Mohamedou Slahi, som ble løslatt i 2016.

Den andre heter Abd al-Rahim al-Nashiri, kjent som den angivelige hjernen bak USS Cole-bombingen i Jemen i 2000, der 17 amerikanske sjøfolk ble drept. For dette ble han i 2011 dømt til døden, som den første fangen i Guantánamo som mottok dødsstraff. Han sitter fremdeles fengslet på Cuba.

Hollander var også advokaten til den tidligere amerikanske soldaten Chelsea Manning, som i 2013 ble dømt til 35 års fengsel for å ha lekket mer enn 700.000 graderte dokumenter til Wikileaks. Barack Obama reduserte straffen hennes før han gikk av som president, og i 2017 ble hun løslatt etter sju år i fengsel.

- Jeg har vært i fengsler over hele verden, men Guantánamo er ulikt noe annet jeg har sett, forteller hun.

- Første gang jeg møtte Mohamedou, rakte han hendene opp i været i det jeg kom inn døra til cellen hans. Jeg trodde han skulle klemme meg, men så oppdaget jeg at anklene hans var boltet fast i golvet. Han kunne ikke røre seg.

Ifølge Slahi var dette første gang på flere år at han følte seg som et menneske.

I Guantánamo er det ingen som får besøk av venner eller familie. Det tar uker og måneder å sende et brev, og telefonsamtaler tillates bare i krisetilfeller - i praksis nesten aldri.

- Det var tider jeg ga opp og innså at jeg aldri kom til å slippe ut derfra. Men Nancy ga meg aldri opp, og uten henne ville jeg vært død.

- We were a wonderful team, skyter Hollander inn.

Håpløs situasjon for advokatene

I elleve år jobbet hun for å bevise Slahis uskyld.

- Hvis du spør en svart person i USA om rettssystemet er rettferdig, så er svaret nei. Aldri på noe tidspunkt i løpet av disse årene hadde myndighetene bevis nok til å fremme en tiltale mot Mohamedou.

I 2010 gikk en dommer gjennom alle bevisene i saken mot Slahi. På dette tidspunktet var alle tilståelser trukket, og dommerens konklusjon var at det ikke kunne la seg bevise at Slahi hadde vært en del av al-Qaida da terrorangrepet 11. september ble gjennomført. 

Dommeren beordret at Slahi måtte settes fri.

Likevel skulle det gå seks nye år før han fikk smake på friheten.

- Innimellom føles det håpløst å skulle jobbe mot et system som er så ødelagt, men likevel så ugjennomtrengelig. Myndighetene gjør ingenting for å gjenopprette rettferdigheten for disse menneskene. Advokatene pusher og pusher, men systemet er urørlig, forteller Hollander.

- Hvordan kan USA peke fingre mot Russland og Kina for ikke å respektere menneskerettighetene, når folk tortureres og dør i Guantánamo Bay, spør Slahi.

Har ingen andre enn advokaten

Advokat Hollander forteller at å ta saker som denne er noe av det viktigste og mest meningsfylte hun gjør som forsvarer.

- Alle trenger i hvert fall ett menneske som står sammen med dem og som aldri gir dem opp. For mange vil advokaten være den eneste de har, sier hun.

Mens Slahi sonet i Guantánamo, hjalp hun ham med å få utgitt dagboken hans som et memoar. «Guantánamo Diary» nådde bokhyllene i 2015 og ble en bestselger. 

I 2021 ble boken filmatisert - «The Mauritanian» - med Tahar Rahim og Jodie Foster i hovedrollene som Slahi og Hollander. Filmen ble vist tirsdag kveld på Gimle kino.

I dag bor Slahi i Nederland. Han har stiftet familie og jobber med data.

- Jeg vil aldri glemme det jeg har opplevd, men livet er vakkert nå, sier han til Advokatbladet.