Harald Stabell: Gentlemannsadvokaten

– Av og til har det nærmest vært et skjellsord å være forsvarer, fordi enkelte har opptrådt utad på en måte som ikke er bra. Det sier Harald Stabell som maner til ettertanke om laugsmentaliteten og allmennhetens tillit.

Publisert

Det er ikke lett å skulle profilintervjue noen man kjenner godt, og Harald Stabell er såpass profilert fra før at hele den norske advokatstanden kjenner ham godt. Dermed ble det denne gangen en time med kjentmannsgrilling istedenfor et hyggelig profilintervju.

I det øyeblikket Stabell slenger seg ned på den harde stolen på Gablers kaster jeg ut det lite vennligsinnede forslaget.

– Harald, jeg har tenkt på dette profilintervjuet vårt. Ikke bare kjenner jeg deg godt, jeg tror sannelig at halve Norges befolkning kjenner deg godt. Derfor ville jeg gjerne bruke denne timen på å stille deg alle de vanskelige og påtrengende spørsmålene jeg ikke har turt stille noen andre, sier journalisten uærbødig.

– Tja, hehe… Du kan jo prøve, sier Stabell og fikler lettere nervøst med menyen.

– Du er gift med en dommer, den eldste datteren din er jurist og det samme er mer enn halve vennekretsen deres. Hvordan løser du habilitetsproblematikken og er det et problem at den norske juriststanden stort sett består av familie, venner og gamle studiekompiser?

– Nå skal det jo sies at jeg ikke giftet meg med en jurist. Hun var sosionom, en etter hvert frustrert sosionom, som gjerne ville lære mer. Dessuten var lønna for sosionomer ikke mye å skryte av.

Flytende grenser

Etter at hun ble ferdig utdannet i 1993 har hun jobbet i påtalemyndigheten i politiet,  Justisdepartementet  i et prosjekt med Eva Joly, og Økokrim, før hun begynte som lagdommer i Borgarting i 05. Som dommer  har hun  klare habilitetsregler. Hun kan aldri ha saker der jeg er involvert. I samråd med lagmannsretten og mitt kontor ble det bestem at hun heller ikke skulle ha saker med  andre advokater ved  kontoret. Stikkordet her er næringsinteresser.

Når advokater fra samme kontor blir dommere, mener jeg det bør gå en viss tid før disse tar saker med sine tidligere kolleger.

Når det gjelder vennskap er det  flytende grenser. En god venn av meg var konstituert dommer i høyesterett. Da  hun ble satt opp i en av mine saker, tok jeg opp  spørsmålet om habilitet.  Hun mente seg habil, noe jeg ikke hadde innsigelser til. Jeg tror ikke man trenger klarere formelle regler på dette området, da avgjørelsene er skjønnsmessige og må vurderes fra sak til sak. Men jeg  mener det er viktig og mest ryddig å ta spørsmålet opp med domstolen og  klienten hvis man er i tvil, sier Stabell.

– Jeg ser at dere jurister mener at habiliteten er ivaretatt og at man er profesjonelle i rollen sin, men tror du ikke vanlige folk reagerer på at dommer, aktor og forsvarer er gamle kolleger og kanskje i samme vennekrets?

– Norge er et lite land, og juristmiljøet enda mindre. Vi må hele tida være oppmerksom på klientenes oppfatninger . De må ikke få følelsen av at  jobben vår blir påvirket av forholdet til aktor eller dommeren i deres disfavør. Vi kan kjenne hverandre, men må ikke la det påvirke det profesjonelle arbeidet.  Jeg er f.eks. bevisst på ikke å spise lunsj med aktor eller dommer under saken. Blir jeg invitert på båttur av en dommer i en utenbys sak, kan det vel forsvarers å si ja, men bare hvis også aktor blir med.  Det er mulig jeg går for langt, men man kan neppe være forsiktig nok i dette spørsmålet. Dersom klienten blir dømt, kan hun lete etter forsvarertabber for å forklare domfellelsen, og finne mulige ankegrunnlag. Og habilitet handler ikke bare om klientens tillitt, men også om allmennhetens, sier Stabell.

– Du er en av Norges største advokatkjendiser. Tror du at du vinner saker på grunn av kjendisstatusen?

– Nei, det ville i så fall være helt feil.. Men, jeg tror at det er en fordel for klienten at hans advokat har et godt renommé for domstolen. Et dårlig omdømme kan nok skade en klient. Selv om dommeren prøver å ha et profesjonelt forhold til saken og advokatene, er dommere også  bare mennesker. De vil lett kunne  ha tidligere erfaringer i bakhodet under saken, sier Stabell.

– Er det på grunn av for nært forhold mellom de profesjonelle aktørene  at man ikke klager inn dommere man mener gjør en dårlig jobb?

– Jeg har aldri klaget inn en dommer, men dette er et vanskelig spørsmål. Det virker også som det  er  en høy terskel for dommere når det gjelder å klage inn advokater. At terskelen er høy  mener jeg er riktig, men dersom det skyldes bekjentskap blir det feil. For advokatene  er nok frykten for at klientene i fremtidige saker kan rammes, samt at det kan bli personlig belastende,  de viktigste årsakene til at man er tilbakeholdende med klager. Men det prates mye om dommere advokater  imellom, og det samme gjelder vel dommere og påtalemyndighet om oss, sier Stabell.

Laugsmentalitet

– Er advokatforeningen flink nok til å ta tak i disse spørsmålene?

– Jeg tenker av og  til på at foreningen kan ha en tendens til laugsmentalitet. Advokatforeningen bør være forsiktig med å støtte opp medlemmer der det er fastslått uetiske eller lovstridige forhold. Det er en vanskelig balansegang hvordan foreningen opptrer både innad og utad i slike saker. Allmennhetens tillitt er svært viktig.

Det er en del av foreningens oppgaver å drive lønnskamp. Midlene kan absolutt diskuteres.  Jeg tror enhver aksjonsform mot det offentlige vil være en  død sak hos storparten av folket, selv om kravet skulle være  berettiget. De fleste advokater tjener  bra i forhold til andre yrkesgrupper, og det vet alle.  Foreningen må være var på hvordan offentligheten oppfatter advokatene. Man må også være forsiktig med å skyve klientene foran seg ved å argumentere med at det blir utført dårligere arbeid for klienten, hvis man ikke  får bedre betalt. . Et slikt argument blir fort hult, og kan svekke tillitten til standen.

– Er det ikke lett for deg å sette deg på din høye hest i forhold til salærsatsen? De nye likningstallene viser at du hadde en inntekt på 2,5 millioner i fjor.

– Jeg ser det poenget. Jeg tror over nitti prosent av sakene mine er på offentlige satser.  Jeg har flere lange saker, og det gir normalt gode inntekter. Dessuten har jeg til nå hatt nok å gjøre, og tjener derfor godt. Forsvarere utenfor de store byene har vel ofte mindre tilgang på saker generelt, i hvert fall til de mest omfattende.  Lønnskrav for disse er således mer forståelig og salgbare utad, sier Stabell.

22 år uten fullmektig

– Og så tjener man vel godt på å ha en fullmektig eller to som forbereder saken for deg på lav lønn?

– Jeg jobbet i 22 år uten fullmektig, og det har jeg mang en gang hatt dårlig samvittighet for. Det er jo viktig at særlig nyutdannede som kunne tenke seg å bli advokat, gis muligheter for å prøve yrket. Grunnen til at jeg sa nei var dels plassmessig , dels at jeg trivdes med å ha full kontroll med de sakene jeg påtok meg. I tillegg tjente jeg godt nok.

De siste tre årene har jeg hatt fullmektiger, og det har vært en  utelukkende  positiv erfaring,  både faglig, sosialt og også økonomisk. Jeg angrer derfor  litt  på at jeg ikke ansatte  fullmektig tidligere. Jeg planlegger stadig å   jevne ut  dette  ut ved  å jobbe  mindre selv. Men, det har jeg sagt i mange år nå, så det tror i alle fall ikke kona mi på før hun ser det. Selv om det å ha fullmektiger vil være en nøkkel for forsvarere som vil tjene mer, må man ikke   utnytte dem, verken ved å pålegge for mye arbeid, eller lønne dem dårlig, sier Stabell.

For mye makt?

– Du har vært utvalgsleder i mange år og har uttalt deg på vegne av Advokatforeningen utallige ganger. Noen mener det har gitt deg for mye makt, og at utvalgslederne har for stor frihet til å si hva de vil uten å konferere seg med sitt eget utvalg eller foreningen i forkant.

– Jeg har vært klar over at det ligger makt i dette vervet. Man har en stor ytringsmulighet. Det hørte til unntakene at jeg  snakket med utvalget i forkant. Det er  bare ikke praktiske mulighet å ta de rundene. Jeg har brukt mye tid  på mediene i  disse årene. Skulle hver henvendelse bli drøftet med resten av utvalget, hadde jeg neppe hatt særlig tid til å jobbe som advokat. Journalister skal gjerne ha svar i løpet av meget  kort tid.

I enkelte spesielle og prinsipielle spørsmål, og der jeg var usikker på  hva jeg skulle si og eventuelt om jeg skulle si noe i det hele tatt, har jeg drøftet saken med en eller flere i utvalget, eller med lederen av Advokatforeningen.  Jeg har  prøvd å presisere overfor mediene at jeg uttaler meg på egne vegne som advokat, men kunne ikke hindre at de som oftest knyttet meg til ledervervet. Det hadde jeg forståelse for.

Jeg satt 12 år som leder av strafferettsutvalget. Nå er jeg vanlig medlem av rettssikkerhetsutvalget, og mener vel at jeg snart er ferdig med å ha tillitsverv i Advokatforeningen, selv om det har vært både faglig interessant og givende, sier Stabell.

Kritikk av kollega vanskelig

– Er det uttalelser du har angret på?

– Angret og angret. Generelt er det alltid en utfordring å avgjøre om  man skal si noe, og hva man da skal si. Forholdet mellom uttalelser om generelle spørsmål og egne saker, har også vært vanskelig til tider . Har hele tida forsøkt å være særlig bevisst på at jeg ikke bare uttaler meg på egne vegne, men også som en del av en yrkesgruppe.

Jeg skal heller ikke underslå at uttalelser som kan innebære kritikk av kolleger er særlig krevende. Et eksempel fra den senere tid, er min  kritikk av uttalelser kollega Furuholmen kom med under den såkalte Kongo-saken i fjor høst. Jeg står fortsatt på det jeg sa, og at jeg sa det offentlig, men tenker av til at jeg burde latt det være ut fra personlige og menneskelige hensyn.

Jeg har vært, og er fortsatt opptatt av dette med laugsmentalitet og at man skal kunne diskutere uenigheter utad, selv om det kan medføre  kritikk av  kolleger. Forsvarerrollen er et tema blant allmennheten. Av og til har det nærmest vært et skjellsord å være forsvarer, fordi enkelte har opptrådt utad på en måte som ikke er bra. Og slik fortjener vi ikke å bli oppfattet, sier Stabell.

Kjente ting vi vet om Stabell:

- Født 1947. Gift med lagdommer Anne-Mette Dyrnes. 3 barn, en jurist, en filosof og en 23-åring som nå skal studere statsvitenskap.

- Har blant annet vært advokat for Per Kristian Orderud. Lars-Erik Andersen (NOKAS), Arne Treholt, Terje Bogen, Torgeir Stensrud, Mulla Krekar, Lars Lillo-Stenberg, Gerd Liv Valla og Ivar Henriksen.

- Politisk står Stabell langt til venstre, og var på 1970-tallet aktiv i AKP (m-l). Var så sent som i 2009 på partiet Rødt sin valgliste.

- Elsker å sykle, noe han gjør hele året.

- Har tidligere vært dommerfullmektig og arbeidet i Arbeidstilsynet og ved Universitetet i Oslo. Han har møterett i Høyesterett og er fast forsvarer ved Oslo tingrett, Borgarting lagmannsrett og Høyesterett.

- Ikke alltid like lydhør ovenfor klientens ønsker. Stikk i strid med Per Orderuds uttrykkelige ønsker om ikke å kompromittere ektefellen, gjorde Stabell nettopp det fordi han mente dette var i klientens interesse.

- Advokatfirmaet Stabell & Co har drevet praksis i Oslo siden 1998, og består per i dag av ni advokater, to advokatfullmektiger og to sekretærer. Stabell har imidlertid drevet egen praksis i Oslo siden 1984.

Ting få vet om Stabell:

- Liker dårlig å kjøre bil og blir nervøs bare han ser et parkeringshus.

– Største frykt er at han ramle av sykkelen og knekke et bein slik at han ikke får tilfredstilt egen treningsnarkomani.

- Fester som få andre. Under Klækkenseminarene finner du ham gjerne i badstuen der han synger til kollega Lars Due-Tønnesens gitarspill! Uansett uforskammet opplagt neste morgen.

- Betaler sin skatt med glede, og er en av de advokatene som faktisk betaler inn halve lønna i skatt hvert år.

- Konservativ på sin måte. Mener advokater bør dresse seg opp før de skal i retten.

- Synes brukere av lettere narkotiske stoffer bør slippe fengsel for bruk og oppbevaring.

Intervjuet stod på trykk i Advokatbladets desemberutgave i 2010.