Hanne Sverdrup Dahl er en av få advokater som faktisk liker barnefordelingssaker, og hun har opplevd å lykkes i å forhandle frem løsninger i saker som andre har gitt opp.
Nå skal hun sitte i hovedstyret i Advokatforeningen de neste årene, men der trengs det kanskje ikke forhandlingskompetanse?
– Jeg ser det er stor forskjell på advokatyrket og hvordan advokatene jobber i Oslo og i resten av landet. Jeg vil gjerne påvirke på de punktene som er viktige for advokatene, og da er det vesentlig å få med seg hele landet, sier hun som har vært kretsleder i Hedmark i tre år før hun ble spurt om å sitte i Hovedstyret.
Vi treffer Dahl en iskald desemberdag med Mjøsas kalde frostrøyk rundt føttene våre. Dahl – iført høyhælte sko og ullstrømpebukse for anledningen - hutrer oss inn på kontoret noen meter unna jernbanen. Der sitter faren vegg i vegg, ivrig telefonsnakkende.
– Han er 67 og langt fra noen pensjonist. Tror ikke han kommer til å gi seg på mange år enda. Faktisk jobber han mye mer enn meg. Dobbelt så mye, bedyrer Hanne før vi stikker hodet inn for å hilse på.
– Du må fortelle hvorfor du ble advokat. At jeg sa til deg at du godt kunne klare jusstudiet du, siden til og med jeg hadde klart det, sier pappa Christen Sverdrup Dahl.
– Og jeg fikk bedre karakter enn deg, erter datteren. Høyesterettsadvokaten parerer umiddelbart med å legge ut om sin utenlandske master.
– Jeg har alltid hatt en veldig interesse for jus, og har alltid syntes det har vært spennende det som far holdt på med. Sant og si har jeg aldri hatt tanke om å studere noe annet enn jus. Hjemme ble jeg alltid kalt forsvarsadvokaten siden jeg alltid skulle se saken fra den andre siden. Så har jeg vært heldig å alltid kunne dra veksler på far, noe jeg fremdeles gjør. Men, jeg var ikke sikker på at det var ved fars kontor jeg skulle jobbe, og jeg fikk erfaring både som dommerfullmektig og ved lovavdelingen før jeg begynte å jobbe som advokat på Hamar. Da jeg fikk barn ville jeg tilbake til Hamar, og da tenkte jeg at det ville være hyggelig å jobbe med far, sier Hanne.
– Jobber dere forskjellig siden dere er fra to ulike generasjoner?
– Han tenker i alle fall annerledes enn meg. Vi har utdannet oss i to helt ulike tidsepoker/generasjoner. Jeg har nok en mer internasjonal inngangsvinkel på grunn av utviklingen av jussens internasjonale innhold bl.a. mht menneskerettigheter mm. Og, mens jeg og Anders er knyttet opp mot nett, er pappa knyttet opp mot bøker, sier Dahl.
Internfakturerer
De deler kontorlokale men har tre enkeltpersonforetak, Hanne, Christen og Anders Hoel. Dette på tross av at de har en rekke store klienter som alle tre deler på. Det gir fleksibilitet, og klientene kan alltid være sikker på at de får hjelp fra en av oss på dagen, sier Hanne.
– Vi fører tid og fordeler internt. Med hvert sitt firma slipper man å tenke på at noen andre er irritert for at du går tidlig. Jeg har hovedomsorgen for mine to jenter og jobber bare ca 70 %. Hver onsdag har jeg fri, med mindre jeg skal i retten. Ungene får gå foran, og det er en hjertesak for meg at kvinnelige advokater skal kunne jobbe også etter at de får barn. En gang måtte jeg få pause i retten på grunn av at den ene datteren min hadde knekt en finger på skolen. Både tingretten og lagmannsretten er greie her, heldigvis. Besteforeldregenerasjonen vår er så opptatt at man må bestille dem tre måneder i forveien (spøkefullt ment da), så fleksibilitet er viktig, også i retten, konkluderer Hanne.
Hun kom inn i kretsstyret etter det berømte kvinnekuppet for snart åtte år siden. Noen av jentene i kretsen mente at det måtte bli en stopp på mannsdominansen i kretsstyret, men ingen av dem ville ta belastningen med faktisk å gå inn i kretsstyret, så det ble Hannes oppgave. Kretsen er på rundt hundre personer, og Dahl har særlig prioritert kretskurs. Hele 80 advokater har møtt opp på enkelte av kursene bla. etikkurs. Hun arrangerte også et høringsmøte om spesialistordningen der medlemmene konkluderte med at en slik ordning kunne bli vanskelig i mindre byer.
– Det er engasjement i kretsen og det er jo veldig moro. Så er det spennende å kunne være med på å forme advokatenes vilkår og muligheter til å holde seg oppdatert faglig, sier Dahl.
Selv jobber hun mest med personjus. Barnefordelingssaker tar hun gjerne, og hun er en ivrig forkjemper for meklingsinstituttet og de mulighetene den reviderte barneloven gir i forkant av en eventuell dom.
– Vi har nylig hatt et vellykket meklingsmøte i retten i en sak ingen trodde på noen løsning. Jeg mener det er bedre at foreldrene går hjem og forteller ungene at dette er noe mor og far er blitt enige om. I denne saken vant vi faktisk i første instans, men etter at motparten anket gikk vi tilbake til klienten og sa at vi heller burde få til en felles løsning i en rettsmekling, slik at det ikke oppstår en ny konflikt senere. Det er morsomt å se at selv en fastlåst sak kan finne en løsning begge parter kan leve med. Til og med en barnebortføringssak har vi løst på denne måten.
– Som regel er ingen av partene fornøyde det første døgnet, men senere vil de se at de slipper å leve med usikkerhet og en videre prosess. Det pleier jeg å si til klientene mine. Jeg er også ærlig på hvilken jobb jeg er villig til å gjøre for dem, og jeg sier klart i fra at jeg ikke er villig til å rakke ned på den tidligere partneren deres med mindre det er vesentlig i forhold til barnets beste. Når klienten er veldig hissig på eksen pleier jeg å spørre om han eller hun virkelig ikke er en god mor eller far, og da pleier det å bli stille på den andre siden av bordet. Det handler mye om å få folk til å se mer av personen som står mot dem i retten. I barnefordelingssaker er det viktig at folk blir hørt. Den nye barneloven gir store muligheter til å jobbe med dette. Partene kan ha inntil syv timers mekling på familievernkontoret, noe som gir gode muligheter til å finne en løsning sammen med andre fagfolk. Ofte ser jeg at meklingsattesten bare er gitt uten at meklingen har hatt noen realitet i seg, og da ber jeg dem om å forsøke å gå tilbake og mekle med en fagperson for å benytte den muligheten fullt ut. Det er godt å kunne fri seg litt fra å kun være klientens advokat i disse sakene der det jo er barnets beste som står i fokus. Systemet med saksforberedende møter med sakkyndige er veldig bra. Jeg sier til klienten at det er barnets beste som er avgjørende og ikke nødvendigvis hva mor/far mener, hvis de er uenige i det, sier jeg at slik må det bare være, ellers får han eller hun bare finne seg en annen advokat. Her på Hamar og Elverum bl.a. har vi gjerne flere saksforberedende møter, og domstolene er blitt skikkelig gode på det å bruke mulighetene barneloven gir, sier Dahl.
– Meklingsprosessen er også blitt kritisert for at man drar ut tiden det tar å komme til en løsning for barnet.
– Disse sakene skal prioriteres, og her i Hedmark er det ikke noe problem. Man kan få berammet rettsmøter på 14 dager. Jeg hadde til og med en sak der vi fikk til et rettsmøte på to dager, og det tok i overkant av to måneder fra jeg fikk dommen til vi fikk til et rettsforlik i lagmannsretten, sier Dahl.
– Mange mener det er problematisk at den ene parten i en barnefordelingssak ofte har fri rettshjelp, mens den andre må betale advokatutgiftene selv.
– Jeg har flere eksempler på at klienter sier de ikke har råd til å ta saken til retten, og bare må finne en annen løsning. Min svakhet er at jeg ikke er særlig flink på fakturering, så jeg jobber nok en del gratis, ja.
– Du ble selv skilt for et drøyt år siden. Har det gjort deg til en flinkere advokat i disse sakene?
– Ikke flinkere, men det er lettere å sette seg inn i situasjonen etter at jeg selv ble skilt. Klientene sier ofte at det er en fordel at jeg som deres advokat har barn og er skilt. Selv om mange kolleger mener man bør skille mellom jobb og privatliv, er jeg ærlig rundt sivilstatusen min. Alle livserfaringer er jo noe du drar inn i jobben som advokat. Selv om min skilsmisse foregikk i svært minnelige former kjenner jeg jo igjen følelsene og reaksjonene rundt prosessen både på meg selv og på ungene. Nå har jeg fått meg ny kjæreste som skal introduseres for jentene, og det er jo også en prosess, sier Dahl.
– Er det andre livserfaringer du drar med deg inn i jobben for tiden?
– Hehe, begge jentene spiller håndball og jeg er oppmann, så nesten hver helg er det ett eller annet. En fin mulighet til å bli kjent med både barn og foreldre. I tillegg går den eldste på fotball og jeg er med i velforeningen vår. Jeg er veldig sosial av meg, så det er mye som skjer. Kjæresten min vil gjerne synkronisere seg med outlooken min slik at han kan legge inn noen avtaler, ler hovedstyremedlemmet fra Hedmark.
